For ikke lenge siden lå Ap så dårlig an på meningsmålingene at det knapt var en sjans i havet for at de i det hele tatt kunne drømme om å posisjonere seg for ytterlige firer år med regjeringsmakt fra høsten. Så presset de ut Sp, eller Sp trakk seg som det heter offentlig, og det ble snekret sammen et rent Ap-lag med Jens Stoltenberg som kremtoppen. Ap begynte å snakke om «å se fremover» – knappe syv måneder før valget.
Du snakker om «kuppforsøk» for å kapre velgere. «En klar og ren Ap-profil», der altså.
Som på toppen av det hele velgere biter på.
Det er ingen hemmelighet at Ap og Sp var en usedvanlig dårlig regjering, der statsrådsskandaler har stått i kø og realpolitikk har uteblitt. Man har heller gjort det til en sport å skylde på et heller annet for å skjule sin manglende evne til å ta ansvar. Men når de er blitt kritisert for udugelighet har «svaret» vært at Solberg-regjeringen hadde totalt åtte justisministre på like mange år, mens de selv (bare) hadde hatt én, Emilie Enger Mehl (Sp) – som ikke akkurat bemerket seg som spesielt handlingsdyktig. Som resten av regjeringen.
Og Sp var ikke engang ute av regjeringskontorene før Ap kastet seg rundt og begynte å lansere tiltak, for eksempel i strømpolitikken med lovnad om faste strømpris på 40 øre/kWt – en fast strømpris som de hardnakket tidligere hadde hevdet ikke ville virke. Men nå skulle vi tro dem?
Skjuler ikke gleden
Da gårsdagens måling ble publisert, ryddet den de fleste forsider. Ikke underlig, da målingen er oppsiktsvekkende, her faksimile fra NRK:
(Merknad: Ingen partier som sorterer under «andre» har over 1 prosent).
Ap er største parti! Og det på en måned.
«Megamåling for Arbeiderpartiet – Støre ligger an til fire nye når» (TV2), «Ny kanonmåling for Ap» (VG), «Raudgrønt målingsfleirtal: Støre kan få ny statsministerperiode» (NRK), «Sjokkmåling: Ap dobler seg» (Dagbladet/Børsen), «Ny jubelmåling for Støre: – En kjempeinspirasjon» (Nettavisen), «AP til himmels i ny måling – Støre kan få 4 nye år» (Energinytt24) osv. osv.
Det er med andre ord enkelt for medier å nærmest utrope Ap som vinner om syv måneder. Når det var borgerlig flertall var en langt mindre forsiktige. Da begynte ulike å ta til ordet for at Ap og Høyre burde danne regjering sammen. Politikken deres er jo «så lik» uansett – noe antakelig ingen av dem liker å bli minnet om, og i alle fall ikke når det går svært dårlig for én av dem. Slik som nå, når Ap og Høyre har byttet plass på meningsmålingene.
Sammenligner vil denne målingen med valgresultatet i 2021 er det imidlertid FrP som er den store vinneren. De har en fremgang på 13,7 prosentpoeng, mot Aps 2,5 pp. Den store taperen er Sp med en tilbakegang på 7,5 pp, deretter følger Høyre med en tilbakegang på 4,2 pp.
Det burde kanskje fortelle Sp (nok en gang) at de er på feil side i politikken, og Høyre bør innse at tiden de bare kunne sitte rolig i båten er forbi. Og mens Sp kanskje forbereder en slag politisk hevn over Ap, så vil jeg vedde på at Høyre kommer til å bli langt mer synlig i mediene fremover.
Det blir dyrt
Ikke bare er Ap blitt landets største parti, men også statsminister Støre har fått et gedigent oppsving. Faksimile fra NRK:
Uansett statsministerkandidat har Ap pekt ut FrP som sin hovedmotstander, som jeg vil anta at de ser på som mer politiske lettvektere og som har en del politiske skandaler Ap kan utnytte. For selv om Ap hevder at det er politikk de skal fokusere på, så gjenstår det å bevises.
HRS har selv vært utsatt for Aps løgnkampanjer, selv fra Stortingets talerstol (ikke minst fra nå statsråd Åsmund Aukrust) og i en valgkampvideo (ledet an av Anette Trettebergstuen), og deres metoder er alt annet enn et styringsparti verdig. Men de skyr ingen midler, og det vil de antakelig ikke gjøre denne gangen heller – hvis ikke Stoltenberg hvisker dem i øret at man må oppføre seg anstendig. De har en bratt læringskurve på det feltet.
Så må man bare igjen minne om at selv om Ap har valgt å gå solo, så ligger det samme parlamentariske grunnlaget fast – og Ap skal få litt å stri med i Stortinget, med et enda mindre styringsgrunnlag enn før. Hvor mange ganger tåler de å bli overkjørt?
Men det verste er at det antakelig er det samme hvem som styrer landet av de rødgrønne og de borgerlige. De konkurrerer jo om å sløse mest mulig bort av pengene våre bort uansett. Det eneste som kan være verdt å fokusere på er om Ap vil lukke inn et parti som Rødt inn i varmen, for da vet vi i alle fall at med SV og Rødt vil pengene få enda raskere ben å gå på. Samtidig kan vi forvente oss at det ikke er det som vil bli fokuset i mediene, det vil nok være eventuelle konfliktområder mellom Høyre og FrP.
Uansett, norsk politikk blir neppe «kjedelig» fremover. Nå skal det bys over hverandre. Og det kommer til å bli dyrt. Det er bare å glede seg til meningsmålingene fremover.