Antisemittisme

Fra skrekkens fangenskap til frihet: Gislene som minnet om Auschwitz

I en tid da verden burde ha lært av sine mest makabre kapitler, ble vi igjen minnet om menneskets evne til grusomhet. Den 8. februar 2025, etter 491 dager i fangenskap hos Hamas, ble Or Levy, Eli Sharabi og Ohad Ben Ami løslatt. NRK viste ikke hvilken tilstand de var i. For å forstå omfanget av lidelsen som disse mennene og andre gisler har gått gjennom, er det viktig at media gir et ærlig og uredigert bilde. "Aldri mer" foregår rett foran øynene våre, mens NRK velger å sensurere det. 

For bare få uker siden, den 27. januar, markerte vi 80-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz, en dag viet til minnet av Holocaust-ofrene og en påminnelse om «Aldri mer». Likevel, ser vi nå denne grusomheten gjenskapt i en annen konflikt, i en annen tid, men med samme grusomme resultater.

Or Levy, Eli Sharabi og Ohad Ben Ami ble løslatt fra Hamas’ fangenskap lørdag. Bildene som ble tatt ved frigivelsen, viser imidlertid ikke bare en gjenforening med friheten, men også en skremmende påminnelse om fortidens mørke. Det vil si: Bildene du finner alle andre steder enn på statskanalens sendeflater.

Det finnes ingen manglende informasjonstilgang. Det finnes bilder, det finnes videoopptak av det motbydelige Hamas-showet der de viser fram gislene foran folkemengden før løslatelse, det finnes opptak. De var så tynne at beina deres stakk ut under huden, kinnene var innfalt, og øynene var tomme for noe annet enn en overlevelsesdrift som hadde kostet dem alt. Bildene av disse mennene minnet mange om de skjebnesvangre bildene fra Auschwitz, der jødiske fanger ble funnet i en tilstand av umenneskelig utmattelse og underernæring etter nazistenes uhyrligheter.

Bildene finnes – og NRK valgte bevisst å ikke vise dem.

Lørdagsrevyen

I Lørdagsrevyen startet derimot statskanalen med gledesscener i Ramalla.

– 183 palestinere er løslatt fra israelske fengsler, som del av våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas, kommenterer NRKs reporter, og fortsetter:

– Han har sittet inne i 18 år.

Deretter filmes den løslatte fangen Eyad Abu Shkaidem. Han ser på alle måter sunn og velfødd ut og får kunngjøre for verden at han er «født på ny». NRK sier ingenting om hva Shkaidem har gjort. Det nevnes ikke at han er ansvarlig for selvmordsbombinger inne i Israel og har uskyldiges død på samvittigheten. Vi skal tilsynelatende bare dvele ved det faktum at han har sittet 18 år i fangenskap.

Det groteske i at palestinerne har forhandlet fram løsgivelsen av de mest notoriske terroristene i bytte mot sivile, synes heller ikke nærliggende for statskanalen å kommentere. Ei heller det påfallende forholdstallet. 183 fanger mot tre gisler.

NRKs reportasje veksler over til de løslatte gislene. NRK har valgt et opptak fra sykehuset, der gislene får helsesjekk. Det zoomes ikke. Vi ser Or Levy på avstand, tullet inn i et israelsk flagg, gående ved siden av en lege. Deretter vises klemming i nærscener – fortsatt klippet på en måte som gjør det umulig å registrere hvor dårlig forfatning gisselet er i.

– Tre israelske gisler er løslatt etter å ha vært holdt fanget i Gaza siden angrepet på Israel 7. oktober 2023, kommenterer reporteren, før han konkluderer: – De er alle tre nå gjenforent med sine kjære i Israel.

Så var reportasjen over. Ikke et ord om Levys historie. Ikke et ord om at Levy ble kidnappet fra Nova-festivalen. Ikke et ord om at kona hans ble slaktet ned samtidig. Ikke et ord om at familien hans har passet på hans tre år gamle sønn som stadig spør hvor mamma og pappa er. Ikke et ord om at Levy, sammen med Eli Sharabi og Ohad Ben Ami har blitt holdt i Hamas’ tunneller hele tiden, uten kontakt med omverdenen overhodet, at de ble sultet og mishandlet. Ikke et ord om at Sharabi har holdt seg i live i håpet om å se igjen sine kjære. Ikke et ord om at Sharabis kone og to døtre ble drept under terrorangrepet – eller at Sharabi ikke visste at de var døde før han ble løslatt. Ikke et ord om at Ohad Ben Ami ble kidnappet idet han forsøkte å stenge alle innganger til huset sitt etter først å ha sørget for at kona hans var i sikkerhetsrommet i huset. Ikke et ord om at hun også ble kidnappet den dagen.

Vestlige medier

I sosiale medier er det ikke bare NRK som får kritikk. NRKs søsterselskap i Storbritannia, BBC, får akkurat den samme kritikken. Heller ikke BBC fokuserte på de utsultede israelerne eller hvordan de har hatt det de siste 491 dagene.

På X påpekes den ekstreme skjevformidlingen statskanalen bedriver.

Forfatter Hen Mazzig skriver:

Kjære BBC,

Her er en palestinsk islamsk jihad-terrorist som ble løslatt i går. Minutter etter løslatelsen er han allerede bevæpnet og lover å gjenoppta kampen mot Israel.

1. Ser han ut som et gissel for dere?

2. Ser han sulten ut for dere?

Dømte terrorister er IKKE gisler.

Hvis det gjør dere så vondt å snakke om de israelske gislene som er i ekstremt dårlig tilstand, ikke skriv noe som helst. Verden vil ha det bedre uten.

Ved å bruke ordet «hostage», sidestiller BBC fanger og gisler. Det er omtrent det samme NRK bedriver når de omtaler «fangeutveksling». Som om det er likhet mellom dømte terrorister og kidnappede sivile. Det er uhyrlig.

Det er sjokkerende at NRK, en av Norges største nyhetskilder og skattefinansiert statskanal, valgte å ikke vise frem i all sin gru hvor ille tilstanden til disse gislene var. Beskrivelser som «gjenforent med sine kjære» var alt som ble nevnt, en underdrivelse som ikke bare undergraver alvoret i situasjonen, men også unngår å trekke den viktige parallellen til Holocaust. Å ikke vise denne realiteten kan ses som en form for sensur, en unnlatelse av å minne verden om hvorfor vi aldri må glemme fortiden.

Denne unnlatelsen av NRK er spesielt skuffende fordi det i denne konteksten burde være en tydelig forpliktelse til å informere om sannheten, uansett hvor ubehagelig den måtte være. For å forstå omfanget av lidelsen som disse mennene og andre gisler har gått gjennom, er det viktig at media gir et ærlig og uredigert bilde. Det er ikke bare en oppgave for journalister, men et moralsk imperativ.

Vi må spørre oss selv: Hva har vi lært av historien hvis vi ikke anerkjenner dens ekko i dagens tragedier? Or Levy, Eli Sharabi og Ohad Ben Ami er ikke bare navn på en liste over frigjente gisler; de er levende bevis på at «aldri mer» forblir en uoppfylt løfte hvis vi ikke våger å se virkeligheten i øynene. Deres skjebne burde være en vekker for oss alle – en påminnelse om at kampen for menneskerettigheter og mot barbarisme aldri er ferdig.

Hovedillustrasjon: Skjermbilde av Hamas gisselseremoni fra X