Man kunne nesten ikke kokt ihop et større sikkerhetsmareritt om man skrev roman. Midt i skjærgården, i enden av snirklete veier og med kongefamiliens hytte bare et steinkast unna, skal norske sikkerhetsmyndigheter passe på at alt er trygt når selskapet Corvita Care AS etter planen åpner asylmottak.
Lokale uttalelser
Nyheten om asylmottaksplanene kom allerede i januar, da lokalavisen Øyene meldte om at Corvita Care AS søker etter ansatte til 24 stillinger. I utlysningene står det at planen er å åpne asylmottaket 1. april.
Hvorvidt åpningen vil gå som planlagt er foreløpig usikkert, for både politi og PST skal bli hørt angående sikkerhetssituasjonen. I tillegg kommer bekymringene fra de fastboende i nærområdet – heller ikke det grunnløse sådanne.
I lokale medier som Tønsbergs Blad og NRK Vestfold og Telemark har flere beboere gitt uttrykk for sin skepsis. Nils Brenna, medlem av Mågerøodden Vel, uttalte til Øyene:
– Det blir dobbelt så mange asylsøkere som beboere i nabolaget. Her er det ikke buss, ikke gang- og sykkelvei og ikke butikk.
Han peker på den praktiske utfordringen med å integrere et stort antall nye innbyggere i et område med begrenset infrastruktur.
Det har også vært møter, med høyt oppmøte, hvor beboerne har uttrykt sin bekymring for hvordan et slikt mottak vil påvirke det sosiale miljøet. En annen beboer, som ønsket å være anonym, sa til NRK:
– Det er litt urovekkende. Vi har ikke fått noe informasjon om hva dette vil bety for oss som bor her.
Heller ikke de få som har startet vårpussen i finværet synes nyheten om asylmottak er godt nytt når HRS spør båtentusiastene på den lokale marinaen.
Sikkerhetsaspektet
Sikkerhetsspørsmålet har vært spesielt fremtredende grunnet nærheten til kongehusets feriested. Politiet har allerede sendt et brev til Færder kommune hvor de ber om at «sikkerhetsrelaterte spørsmål knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser» blir vurdert i forbindelse med etableringen av asylmottaket. Dette skyldes at kongehuset har sitt landsted, Mågerø, bare noen hundre meter unna.
Politiets bekymring er knyttet til sikkerheten for kongelige og andre myndighetspersoner som faller under politiloven §2. Politiet har et særlig ansvar for å beskytte disse individene, og nærheten til et asylmottak kan potensielt komplisere dette oppdraget.
Det har også vært meldt om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er inne i saken, noe som understreker alvoret i sikkerhetsspørsmålet.
– PST er kjent med og orientert om saken. Ut over det har vi ingen kommentar og henviser til Sør-Øst politidistrikt, sier seniorrådgiver i PST, Eirik Veum til Dagbladet Børsen.
Politisk og offentlig respons
Kongehuset selv har, gjennom kommunikasjonssjef Guri Varpe, uttalt at de ikke ønsker å involveres i prosessen. Dette kan tolkes som et forsøk på å holde seg upartisk, men det utelukker ikke at de har interne diskusjoner eller vurderinger om sikkerheten rundt sitt feriested.
Kongens tale under Kongeparets hagefest i Slottsparken 1. september 2016 husker nok mange, der han blant annet sa at «Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.» Kongen kan selvsagt ikke uttrykke noen mening om et asylmottak, men man må kunne anta at han gjør seg noen tanker når feriestedet skal få flere hundre nye «nordmenn» rett på dørstokken.
Helt uproblematisk er det neppe.
Lokale politikere og formannskapet i Færder kommune har diskutert saken flere ganger. Ordfører og kommunedirektør har etterlyst mer informasjon fra UDI og driftsoperatøren Corvita Care AS, som har fått kontrakten for å drifte mottaket. Det er blitt stilt spørsmål ved om kommunen har fått tilstrekkelig tid og data til å vurdere alle aspekter ved etableringen.
Integrering og lokalsamfunnets reaksjon
Utover sikkerhetsspørsmålet er det også en diskusjon om integrering og hvordan et slikt mottak vil påvirke det eksisterende lokalsamfunnet. Beboerne på Mågerø er bekymret for at manglende aktiviteter og infrastruktur vil gjøre integrering vanskelig for nykommere.
Det er verdt å merke seg at Røde Kors og andre frivillige organisasjoner ofte spiller en viktig rolle i å tilrettelegge for sosial aktivitet og integrering på asylmottak. Imidlertid kan dette kreve mer ressurser og planlegging i et område som Mågerø, som ikke er bygget for en slik befolkningsøkning.
Enhver som har kjørt den smale veien ut til området ser det åpenbare: Den er ikke skalert for hundrevis, langt mindre er det stort å finne på når man kommer fram til Mågerø, med mindre man er glad i båtliv eller bading sommerstid.
Planen om et asylmottak på Mågerø representerer et komplekst knutepunkt av sikkerhets-, logistikk- og integreringsutfordringer. Mens noen ser på det som en mulighet for å hjelpe de som trenger det mest – godt på avstand fra stedet der det skal foregå, er andre bekymret for hvordan dette vil påvirke deres dagligliv, sikkerhet og lokalsamfunnets karakter. Det er bekymringer man godt kan forstå.
Jeg kom til å tenke på noen tanker jeg selv gjorde meg en sommerdag ved fjorden for noen år siden.
Det er akkurat dette bekymringene omkring asylmottaket på Mågerø handler om. Det kan kokes ned til noe helt enkelt. Enten har beboere og feriegjester tryggheten til å sende jentene ut på svabergene i bikini, eller så har de den ikke.
Hovedillustrasjon: Kongefamiliens landsted Mågerø på Tjøme. Foto: Jon Eeg, Scanpix, Kongehuset.no