Antisemittisme

Hvem snakket du med, Yama Wolasmal?

Torsdag kveld ble Israel utsatt for et antatt terrorangrep. Angrepene fant sted i Bat Yam og Holon, to forsteder til Tel Aviv, og involverte eksplosjoner på flere tomme busser. Israelske sikkerhetsmyndigheter, inkludert Shin Bet, koblet angrepet til Iran og en Hamas-gruppe påtok seg ansvaret. På NRK Nyheter kunne korrespondent i Midtøsten, Yama Wolasmal, derimot uimotsagt framsette konspirasjonsteorier etter angivelig å ha "snakket med folk på Vestbredden". - De sier dette er et angrep utført av Israels etterretning selv, for å bruke det som et påskudd for å trappe opp angrep på Vestbredden eller gjenoppta krigen i Gaza.

Yama Wolasmal har dekket krigen i Midtøsten siden Hamas gikk til terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023. Han har selv ingen problemer med å ta side i krigen, han er uttalt «på ofrenes side». Ofrene er å forstå som de palestinske ofrene, noe Wolasmal ikke legger skjul på.

Vi skal ikke mange dagene tilbake for å finne «Dagens intervju» med Wolasmal, der han uten blygsel forteller at jobben som utenrikskorrespondent med Midtøsten-krigen som hovedfokus, «er en jobb jeg kunne gjort gratis«.

Til tross for den intense og farlige jobben som krigsreporter, sier Wolasmal at han føler seg ekstremt privilegert. Han deler at han noen ganger føler abstinenser for jobben og at han kunne gjort det gratis, ettersom han føler en sterk drivkraft for å gi ofrene en stemme.

Undersøkende journalistikk?

I andre utdrag av intervjuet mener han at Israel er en «hevngjerrig» part som «svarer med full ødeleggelse».

Wolasmal sier at når Israel skyter artilleri inn mot Gaza-stripen, gjør de det fra sivile områder. Det skytes ikke fra en militærbase, men mellom kibbutzer på åpne jorder.

Han ble hedret med International Reporter-prisen 2024 på Skup-konferansen, en utmerkelse som hyller undersøkende journalistikk i norske medier.

På Litteraturhuset fortsetter han å forklare: Hvis vi skal bruke Israels logikk, mener han, blir områder der Hamas skyter raketter, betraktet som legitime mål for Israel, som svarer med full ødeleggelser.

Wolasmal påpeker at hele Iron Dome-systemet er plassert på sivile områder, og at det ikke er nødvendig å bruke bevis for påstanden om at Hamas bruker mennesker som levende skjold.

Wolasmal har vært vitne til israelske styrkers bruk av palestinere som menneskelige skjold. Han beskriver hvordan han har sett video-bevis der palestinere er festet til pansrede kjøretøy og brukt i operasjoner.

Å være Israel-kritisk er selvsagt ikke Wolasmal alene om i statskanalen, men fredagens uttalelser om at bombene på israelske busser var en falsk flagg operasjon av Israel, er som hentet ut av en lærebok om konspirasjonsteorier. Hvor ellevill uttalelsen var, settes kanskje enklest i perspektiv ved å sammenlikne med terror i Norge. Ville NRK latt en reporter stå på brygga ved Utvika Camping og si at «myndighetene sier det er terror, men jeg har snakket med noen her på campingplassen som sier at det var Auf-ungdom som sto bak angrepene på Utøya»?

Selvsagt ville de ikke det.

Man kan gjengi spekulasjoner, men ikke uten å poengtere at det nettopp er spekulasjoner. Ikke et eneste annet seriøst medium har såvidt vi har klart å kartlegge, framsatt den konspiratoriske påstanden om at Israel utsetter seg selv for et falskt terrorangrep.

Bussangrepet

Bussangrepene fant sted i Bat Yam og Holon, to forsteder til Tel Aviv, og involverte eksplosjoner på flere tomme busser. Ifølge israelsk politi detonerte minst tre bomber, mens to andre ble uskadeliggjort, oppsummerte BBC.

Ingen skader ble rapportert, og eksplosivene, som veide 4-5 kg, var utstyrt med tidsklokke og ment å detonere fredag morgen, men timeren var feilinnstilt, ifølge Jerusalem Post, som utdyper:

Den første vurderingen fra sikkerhetsmyndighetene er at planen for angrepet kom fra Iran, og ble utført av Hamas-terrorister fra Vestbredden. Shin Bet (Israel Security Agency) identifiserte iransk involvering på Vestbredden med våpenleveranser, trening av terrorister til å utføre angrep og sammensetting av eksplosive enheter, ifølge Maariv (en hebraisk-språklig dagsavis utgitt i Israel, red.).

Iran overførte også store mengder penger til terrorceller på Vestbredden, la Maariv til.

At Hamas’ Tulkarm-bataljon hintet om ansvar og kalte det «jihad for seier eller martyrskap» ble bekreftet av Shafaq News, som også beskrev hvordan det var funnet poser med arabisk påskrift, inkludert påskriften «hevn fra Tulkarm».

Selv den svært venstrevridde avisen Haaretz beskrev hvordan Shin Bet arresterte to til tre mistenkte som antas å ha transportert terroristene som plantet bombene. En palestiner som oppholdt seg ulovlig i Israel, ble også pågrepet i forbindelse med angrepet, skriver Times of Israel. Disse arrestasjonene indikerer at angrepet ble utført av eksterne aktører, ikke iscenesatt av Israel. Man kan finne informasjon om at Tel Aviv Magistrate’s Court har ilagt en såkalt «munnkurv-ordre» på pressen, men dette er normal praksis for å beskytte etterforskningen. Detaljer om etterforskningen eller informasjon som kan identifisere de mistenkte skal ikke flyte rundt i mediene, forklarer indiske The Tribune.

Totalt usannsynlig

Den pågående konflikten mellom Israel og palestinerne, spesielt etter Hamas’ angrep 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza, gir allerede grunnlag for israelske militære operasjoner, ifølge Human Rights Watch, som Wolasmal ofte ellers viser til som kilde. Ifølge rapporter fra internasjonalt anerkjente ACLED fortsetter kamper på Vestbredden, med økte israelske raid og bosetterangrep. Dette gjør det usannsynlig at Israel trenger å iscenesette et angrep for å rettferdiggjøre handlinger, da de allerede har legitime sikkerhetsbekymringer.

For å iscenesette et angrep for å få påskudd til å gjenoppta krigføring, ville Israel måtte risikere interne lekkasjer og internasjonale fordømmelser, noe som er politisk risikabelt. Videre, med pågående operasjoner og internasjonale rettslige avgjørelser, som ICJs rådgivende uttalelse i juli 2024 om ulovlig okkupasjon, er det lite strategisk fornuft i en slik handling.

Basert på tilgjengelig informasjon, inkludert offisielle rapporter, arrestasjoner og den bredere konteksten i konflikten, er det ingen troverdig grunnlag for å hevde at Israel iscenesatte bussangrepene for å få påskudd til å gjenoppta krigføring mot palestinerne. Påstandene fra NRKs Wolasmal mangler støtte i fakta. Så hvorfor skal publikum presenteres for konspirasjonsteorier?

Dersom man følger NRKs nyhetsdekning tett, kan man ikke unngå å merke seg et mønster. Det har foregått siden samme Wolasmal sa i Dagsrevyen 9. oktober 2023, at på Gazastripen har det vært en humanitær katastrofesituasjon i årevis. Rett etterpå fikk vi møte en palestinsk tobarnsfar som har sendt sine barn med norsk statsborgerskap til Gaza på ferie.

Det er noe med å være så investert i en sak at man ikke evner verken å se inkonsekvent dekning eller konspirasjoner som finner klangbunn i ens egen jødeforakt. Opplysende for publikum er det i alle tilfeller ikke, men neste gang kan kanskje Wolasmal filme disse «noen» han snakker med?

Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK Nyheter