Det holdt ikke med storslått offentlig sponset ramadan-feiring i Oslo sentrum i fjor for Høyre. Nå skal man tekke «minoriteter» ytterligere. Byrådet ønsker å ha gravferder i helgene. Begrunnelsen er denne, ifølge Gravplassetaten:
Flere av Oslos innbyggere hører til religioner og kulturer som tradisjonelt krever gravlegging av de døde raskest mulig.
Det er NRK som melder dette.
Gravplassetaten sier det er mulig å få endret dagens praksis, men at dette antakelig ikke er mulig med dagens Oslobudsjett, altså må politikerne sørge for å øke bevilgningene til Gravplassetaten. Gitt demografien i Oslo er det nok først og fremst tilfredsstillelse av muslimer man har i tankene.
I hinduismen blir man kremert samme dag som dødsfallet inntreffer. Asken og beinrestene fra kremeringen skal legges i rennende vann, helst i elven Ganges. Men alle elver kan bli en hellig Ganges ved at litt vann fra Ganges helles i den. Altså vil Akerselva i Oslo kunne bli en hellig elv for hinduer. Eller hva sier politisk ledelse?
Mens i den tibetanske buddhismen parteres liket (hvem tar på seg den jobben?) for så å legges ut under åpen himmel som åtsel til gribber og firbeinte. Hvordan politisk ledelse skal løse sistnevnte «utfordring», blir kanskje en litt vanskelig nøtt. Å møte på kjøttrester etter mennesker på søndagstur i Nordmarka er vel heller ikke noe særlig mange trakter etter.
Skeptisk kirke
Men byrådet vil tilfredsstille «alle», i det flerkulturelles navn. Men Gravplassetaten er skeptisk til planene:
«Det er ikke mulig å gjennomføre gravferd i helgene for alle tros- og livssynssamfunn på en tilfredsstillende og verdig måte innenfor Gravplassetatens nåværende budsjett», skriver de i en kartlegging bestilt av byrådet.
Sharia krever rask gravlegging, forteller Aftenposten videre: «Islamsk lov krever rask gravlegging, og både Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk mener helgegravferd er nødvendig for å oppfylle denne plikten. I 2023 var gjennomsnittstiden fra dødsfall til gravferd i Oslo 3,7 dager, og Muslimsk Dialognettverk mener 3–4 dager er for lenge.» Disse to gruppene får støtte fra sikhenes trossamfunn, Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji, som mener det er lettere å samle familien i helgene uten å få jobbfravær. Buddhistforbundet, Human-Etisk Forbund og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er også positive til ordningen.
Den norske kirke er derimot skeptisk og mener de ikke ser noen etterspørsel etter nye ordninger og peker på at prester og organister mest sannsynlig ikke ønsker å innføre helgebegravelser.
Å begrave de døde i helgene krever betydelig logistikk, ikke minst på vinteren der snø skal fjernes, det skal graves (tar flere timer), kanskje tømmes vann ut av graven med mer.
Selve graven tar flere timer å grave ut, men kan ikke åpnes for tidlig etter norsk lov. Derfor graves den typisk ut dagen før seremonien.
I noen tilfeller må også gravene tømmes for vann.
Om vinteren kreves ekstra tid til å tine graver, brøyte, strø og varme opp bygninger.
Av sikkerhetshensyn må én person bli igjen etter at de etterlatte har dratt. På krematoriet er det lovpålagt med minst to ansatte.
Etter en hindubegravelse er det mye lukt etter røkelse. Dette krever to dagers lufting i seremonirommet. Allerede i dag er bemanningen begrenset, heter det i rapporten, der det understrekes at dette vil koste penger.
Og her er kostnadene
Gravplassetaten har 20 gravlunder i Oslo under sine vinger, og sier 10 av disse kan være åpne om lørdager. Lørdagsåpent vil koste dette:
- Lørdagsåpne gravlunder 7,5 timer gjennom ett år: 8.600.000
- Lørdagsåpent krematorium i 7,5 timer gjennom ett år: 1.130.000
- Ekstra åpent på gravlunder fredager gjennom ett år: 1.150.000 (pr. time ekstra på fredager gjennom ett år)
- Ekstra åpent på krematoriet fredager: 150.350 (pr. time ekstra på fredager gjennom ett år)
Ifølge Gravplassetaten er allerede helgene presset av vielser og søndagsgudstjenester. Å skulle gjennomføre begravelser i tillegg, blir dermed ekstra krevende. Dessuten understrekes det at det vil være problemfylt å ha bryllup eller dåp i kirken samtidig som gravlunden fylles opp av sørgende.
Gravplassetaten frykter også at det kan oppstå konflikter av kulturell art grunnet mulig forskjellsbehandling mellom de troende, ved at de som antas å ha størst behov for helgebegravelse kan prioriteres.
I tillegg indikerer representantene fra de ulike tros- og livssynssamfunnene at de ikke ønsker forskjell på hvem som kan begraves i helger og ikke.
Ikke minst mener etaten det kan bryte med kommunens likebehandlingsprinsipper.
Derfor fraråder Gravplassetaten å legge til rette for helgebegravelser innenfor dagens rammer.
Byrådsplanen mellom Høyre og Venstre sier at byrådet skal tilrettelegge for helgebegravelser, dette av hensyn til «respekt for den enkeltes tro eller livssyn», i henhold til byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North (H). Byrådet vil altså overkjøre Gravplassetaten. Likevel loves det at «Gravplassetatens rapport og tallgrunnlag tas med inn i budsjettprosessen».
Altså trumfer ideologi for Høyre den praktiske fornuften.