Forsvarsminister Pete Hegseth sier at USA må spare 8 prosent av forsvarsbudsjettet, som i dag er på 850 milliarder dollar, hvert år de neste fem årene, ifølge The Washington Post. I 2022 lød USAs militærutgifter på 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Men det er ikke alle deler av Forsvaret som utsettes for sparekniven, som igjen forteller noe om hva USA vil satse på fremover.
Innsparingen skal ikke skje ved å si opp uniformert personell, men rammer det som omtales som sivilansatte. Slik sett tolkes innsparingen som en del av Trumps plan med å effektivisere og kutte i statlige utgifter, melder Berlingske. For vel så viktig som hvor mye penger som pøses inn i forsvarsbudsjettene, er hvordan pengenes brukes.
Stillehavet og Øst-Asia
Spareplanen skal altså ikke ramme tilfeldig. Det er snakk om en målrettet innsats, hvor 17 utvalgte områder er unntatt innsparinger, eller kanskje rettere sagt; er fremhevet som prioriterte områder. Dette gjelder ikke Europa, men heller ikke Midtøsten.
Det er spesielt den meksikanske grensen og den såkalte Indo-Pacific Command, som er USAs militære hjørnestein i Stillehavet og Øst-Asia, som prioriteres.
Siden Obamas presidenttid har USA i økende grad rettet sitt fokus mot Asia og det fagfolk kaller «the pivot to Asia» (Asias dreiepunkt). Her har USA kjempet en storstilt geopolitisk kamp med Kina i årevis.
Kina ruster opp i et forrykende tempo, utvikler sitt atomprogram, og har i dag verdens største marine. Amerikanerne har på sin side satt i gang en lang rekke mottiltak, og nyere og forsterkede amerikanske forsvarsallianser med Japan, Sør-Korea, Australia og Filippinene er trolig de viktigste tiltakene. Men holder det ved en eventuell konfrontasjon med Kina? Nå er det en viss sannsynlighet for at Trump-administrasjonens forslag skal bistå i innsatsen i denne delen av verden og derav flytte penger og ressurser fra resten av verden til Stillehavet.
Spesielt pikant er spørsmålet om hvor Trump står i spørsmålet om Taiwan, som er ett av de største stridspunktene mellom USA og Kina. For på samme måte som Russland gjør krav på Ukraina, gjør Kina krav på Taiwan.
Kina og Taiwan
Ifølge CIA har Kinas president Xi Jinping beordret den såkalte Folkets Befrielseshær til å kunne okkupere Taiwan fra år 2027. Kina øker sin militærmakt og press på øya, mens kommunistpartiets ledelse forbereder landets økonomi til å motstå vestlige sanksjoner.
Trump har tidligere ytret seg negativt om Taiwan. Han har kritisert dem for å «stjele» den amerikanske mikrochipindustrien og han har krevd beskyttelsespenger fra øya. Dette har fått Taiwans president, Lai Ching-te, til å øke militærutgiftene slik at de i fremtiden vil utgjøre 3 prosent av landets BNP. Han har også lovet å øke investeringene i USA, sannsynligvis i et forsøk på å vinne Trumps tillit.
Men Trump har også beordret Det hvite hus til å fjerne ordlyden om et amerikansk forbehold mot Taiwans uavhengighet fra sin offisielle nettside – til Kinas irritasjon.
Men med sine nye planer for massiv sparing og mulig overføring av midler, er det mye som tyder på at USA ikke beveger seg bort fra Stillehavsregionen, snarere tvert imot. «Å unngå flere kriser i Europa og Midtøsten er den eneste måten å flytte amerikansk diplomatisk og militær makt dit det trengs mest: til Indo-Stillehavet», skrev Council on Foreign Relations i 2022.
Og kanskje er det nettopp der vi er nå. Som igjen understreker alvoret i at Europa må investere i egen sikkerhet og trygghet. Vi har ingen mer tid å miste.
Planene for innsparingene i USAs Forsvar legges frem allerede om fire dager, 24. februar. Da må det kanskje legges til: Med en slik fart i store omveltninger må man forvente at noe kan gå galt.