Det er ingen ende på den mer og mer åpenbare islamiseringen av kongeriket Norge. Det skjer i hver eneste by i landet vårt. Bygninger tidligere brukt til sekulære eller kirkelige formål blir til moskeer, og splitter nye «signalbygg» reises, inkludert i våre større byer.
Hva om man hadde foretatt en folkeavstemming om utviklingen? Ønsker ikke-muslimer denne aktive islamiseringen? Nei, det gjør de ikke, for nesten 60 prosent av befolkningen har i to ulike målinger gitt klar beskjed om at islam frontkolliderer med de norske, sekulære verdiene. Folk har forstått for lengst at islam er ikke som andre religioner. Islam er mer politikk og juss enn det er teologi, dokumentert til gangs gjennom årene.
Sterk motstand i folket
I en IMDi-måling har 60 prosent sagt at man ikke oppfatter verdiene innenfor islam som forenelig med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. I korthet sier 60 prosent nei (stort sett ikke forenlig/ikke i det hele tatt), mens 40 prosent sier ja (helt/delvis forenelig). Målingen kom i fjor.
En tidligere internasjonal måling viste nesten nøyaktig samme resultat, men her var spørsmålsstillingen litt annerledes. 59 prosent mener det foreligger en fundamental kollisjon mellom islam og vårt samfunns verdier. Kun 13 prosent er uenige.
Men slike målinger spiller åpenbart ingen rolle for politikerne verken på Stortinget eller i Bergen, omkranset av de syv fjell. De 3.000 medlemmene i Bergen Moské (sunni) fra 55 ulike land i verden, får sin nye storstue sentralt i Bergen, nærmere bestemt i Jekterviken, like ved der den gamle de nå bruker ligger. Striden om det nye gigantiske bygget har sentrert rundt «grøntarealer» og trær som må felles.
Planen har vært kontroversiell blant naboene. Det skyldes ikke formålet, men at bygget skal komme på den siste, gjenværende delen av grøntområdet Blaauwengen. Området er lite, men inneholder gamle trær som fungerer som en grønn skjerm ned mot den sterkt trafikkerte Torborg Nedreaas gate.
Byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG), formulerte seg slik under prosessen:
– Dette er en så vanskelig avveining som den kan bli. Men Bergen moské har et reelt behov for større lokaler, og vi har en plikt til å hjelpe dem med det.
Så vidt vi har registrert har ikke debatten handlet om fremmedgjøring av Bergen ved at en religion basert på ideologiske føringer i full kollisjon med frihet, tildeles signalplass i byen. Så moskeens ledelse fikk ja til sine planer i 2021, og firmaet En til En arkitekter fikk oppdraget med å utforme mosképlanene.
Park til «folket» på taket til bønnerommet
Mye av det 2.500 kvm store bygget skal legges under bakken, som det store bønnerommet, med en høyde under taket som tilsvarer tre etasjer. På taket av bønnerommet blir det offentlig tilgjengelig parkareal. Som erstatning for annet tapt grøntareal. Bergenserne skal altså kunne ligge og sole seg på taket av bønnerommet og grille pølser, kan man levende se for seg. Her blir det benker, vannspeil og planter. Arkitektene ser også for seg et flerbruksrom ut mot parken som kan brukes til kafé og arrangementer.
«Dette kan skape sporadisk aktivitet og bli en lokal møteplass i parken», skriver de.
Mon tro om arkitektene selv kunne tenke seg å legge lunsjen til kafeen?
Arkitektene har også «åpnet for å sette opp en søyle eller smalt tårn i parken»:
For ytterligere å markere moskeen som signalbygg er det åpnet for å sette opp en søyle eller smalt tårn i parken. Det skal symbolisere en minaret, men ikke ha den samme funksjonen med bønneinnkalling. I planen er denne søylen tenkt å rage ti meter høyere enn selve bygget.
«Høyden er inspirert av kirketårnene i byen og vil kunne være en identitetsmarkør i den nye bydelen på Dokken på samme måte som Johanneskirken er det for Nygårdshøyden», skriver arkitektene.
Folk frykter religionskonflikter
Tilbake til IMDis integreringsbarometer, her fra 2020.
- 52 prosent mener at verdiene i islam ikke er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Fordelingen har vært stabilt de siste 15 årene. Til sammenligning mener kun 22 prosent at verdiene i buddhismen ikke er forenelig med norske verdier.
- Det er spesielt stor skepsis til personer med sterk muslimsk tro (70 prosent). Langt færre (34 prosent) er skeptiske til personer med moderat muslimsk tro. Samtidig er respondentene mer skeptiske til sterkt troende kristne (54 prosent) enn til personer med muslimsk tro (45 prosent) generelt.
- 62 prosent tror at det vil bli mer konflikt mellom ulike religiøse grupper i Norge i fremtiden.
- Over 80 prosent er negative til bruk av nikab, uavhengig av sammenheng det bæres i. To av tre er enten nøytrale eller positive til hijabbruk på gaten.
At over 60 prosent tror det blir flere religiøse konflikter i fremtiden i Norge, burde være et kraftig signal til Stortinget. Men der er det jo vedtatt handlingsplan mot muslimhat og islamofobi, så prosjektet er: oppdra folket i ren Mao-tradisjon?
Islam har skapt seg et enormt omdømmeproblem verden over, ikke minst i Vest-Europa og Norge.
Systematisk undergraving av friheten
Det er ingen annen religion som systematisk fører til ødeleggelse av det personlige livet med alle sine regler og påbud, pålagt de troende.
- Det er ingen annen religion som systematisk pålegger de troende å diskriminere ikke-muslimer.
- Det er ingen annen religion som systematisk undertrykker kvinner, homofile og minoriteter.
- Det er ingen annen religion som produserer terrorister og «hellige krigere» på løpende bånd, ja, i et så høyt antall at sikkerhetstjenestene i Vest-Europa ikke klarer å ha full oversikt over hvem der er.
- Det er ingen annen religion som i organisert form (moskeer og bevegelser) jobber for en klode underlagt en totalitær ideologi.
- Det er ingen annen religion som er så påtrengende i det offentlige rommet gjennom de troendes klesplagg (og skjegg).
Dette mens vi venter på den neste planen for gigamoské i en by i Norge. For den kommer, enten vi vil eller ei. At folk generelt i Bergen ikke protesterer mot den ideologiske formørkelsen kan man anta handler om redsel for stigmatisering og stempling med de verste etikettene.
Illustrasjonsbilde: Bergen Moské, laget av En til En arkitekter