Rapporten, som ikke er endelig, men å anse som resultater fra en forundersøkelse, ser nærmere på om offentlige ansatte med innvandrerbakgrunn, som for eksempel sosialarbeidere, politifolk eller tolker, misbruker sine betrodde oppgaver.
Svaret som mange ikke vil høre, er kort og godt at mye tyder på det. Noen gjør det overfor innbyggere som trenger deres hjelp mest. Det utvises alt fra uaktsomt forsømmelse og pliktforsømmelse til brudd på taushetsplikt og stillingsmisbruk.
Nasjonalt senter for æresrelaterte konflikter (MÆRK) belyser for første gang hvordan noen offentlig ansatte misbruker sin stilling i såkalte æresrelaterte konflikter. MÆRK er lokalisert i danske Styrelsen for International Rekruttering og Integration (SIRI), som hører inn under Utlendings- og integreringsdepartementet.
Den nye undersøkelsen fastslår ikke problemets omfang, men beskriver 25 unike, konkrete beretninger om offentlige ansatte som har utøvd eller muliggjort utøvelse av negativ sosial kontroll overfor borgere i æresrelaterte konflikter.
Æresrelatert
Dermed skriver rapporten seg inn i den giftige debatten som startet da sosialdemokraten Frederik Vad i en tale i det danske Folketinget for snart ett år siden advarte om den såkalte tredje erkjennelsen i innvandringspolitikken: at det danske samfunnet undergraves innenfra. At vi må innse at innvandrere på overflaten kan virke godt integrerte, men som i det skjulte motarbeider danske verdier. Det førte blant annet til at personer i det danske sosialdemokratiet sendte et protestbrev til partiets ledelse, hvor det kom frem at flere av disse har bånd til Tyrkias autoritære Recep Erdogan.
I 24 av de 25 episodene er offeret en kvinne, og i alle sakene har offeret annen etnisk bakgrunn enn dansk. I 11 av sakene hadde den offentlig ansatte og personen samme etniske, kulturelle og/eller religiøse bakgrunn. Rapporten angir imidlertid ikke hvilke konkrete religiøse eller kulturelle miljøer de enkelte episodene stammer fra, men det kan nok de fleste tenke seg til ut fra problemets karakter.
De 25 episodene er knyttet til følgende faggrupper:
- Saksbehandlere: 8
- Andre sosialfaglige medarbeidere: 7
- Politi: 4
- Helsepersonell: 3
- Tolker: 3
Samlet sett forundersøkelsen eksempler på:
- Hvordan offentlig ansattes handlinger kan bidra til å opprettholde eller forsterke utøvelse av negativ sosial kontroll. Dette kan skje ved å gi videre personlig informasjon eller presse personer (les: kvinner) til ikke å dra til et krisesenter eller søke skilsmisse.
- Hvordan fagpersoners nære relasjoner til enten personen eller dennes familie kan utfordre deres habilitet og nøytralitet. Og når offentlig ansatte forsøker å mekle, kan det føre til utilsiktede konsekvenser som mer kontroll og vold.
- Hvordan nøytraliteten kan påvirkes av at fagpersonen og borgeren deler en felles kulturell, religiøs eller etnisk bakgrunn. Dette kan føre til kontroll eller moralsk veiledning, som kan holde borgeren i en æresrelatert konflikt.
- Hvordan alene frykten for at familiemedlemmer eller andre i offentlige stillinger misbruker konfidensiell informasjon, kan avskrekke personer fra å søke hjelp.
Mer omfattende studie
Rapporten beskriver blant annet om tre tilfeller hvor tolker har opptrådt problematisk. En av episoden handler om en tolk som ikke gir en direkte og nøytral oversettelse, men i stedet legger til egne meninger og holdninger. I en annen episode fremgår det at en tolk truer den vedkommende tolker for. I begge eksemplene var tolken en del av personens nettverk og lokalmiljø. I tillegg har ni andre personer gitt uttrykk for en generell bekymring overfor tolker, blant annet om de overholder deres taushetsplikt og om de oversetter korrekt og nøytralt.
Det beskrives også offentlig ansatte har fortalt at det er «haram» (en synd) å ta abort, mens en politibetjent sier til en skilt kvinne, som ble truet av eksmannen og politiet ble derfor koblet inn, at hun ikke kunne ha kjæreste fordi hun er en «arabisk muslimsk kvinne». Hun forteller at hun følte seg «dømt» og «krenket» etter opplevelsen med denne politibetjenten.
«Jeg er ikke hos politiet for å få oppdragelse i religion. Jeg kjenner min religion. Jeg vet hva som er rett og galt, og jeg trenger ikke politi til å belære meg om islamske verdier og normer og dømme meg», sier kvinnen.
«Studien støtter det som har blitt sagt om problemet så langt. Dette er et reelt problem, og det er ikke anekdotisk når det er 25 eksempler på denne problematiske oppførselen blant offentlig ansatte», sier førsteamanuensis Sofie Danneskiold-Samsøe fra Københavns Høgskole.
«Forundersøkelsen viser at vi har et problem», sier innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S), og legger til: «Det viser meg også at noen av dem som avfeide Frederik Vads bekymringer som ren konspirasjon tar feil – det er nå dokumentert, mener jeg. Men vi har ennå ikke avdekket dybden av problemet.»
Den danske regjeringen har avsatt over 3 millioner kroner til en bredere studie av problemet, og det er nok lurt. For det fremgår av forundersøkelsen at episodene og eksemplene som trekkes frem er basert på intervjuer med 25 personer, og at noen kun har annenhåndskunnskap om det de formidler. Samtidig påpekes det at en tredjedel av episodene fant sted for mer enn fire år siden, og at resultatene derfor bør tolkes med varsomhet. Spørsmålet er om det de siste årene er blitt er blitt mer eller mindre av problemet med sosial kontroll fra offentlige ansatte.
Uansett; i Norge kan vi nok se langt etter en slik studie. Vi liker visst å forholde oss i uvitenhet, uavhengig av hvem det går ut over.