Berlingske har i en omfattende artikkelserie den siste tiden satt søkelyset på utviklingen i danske klasserom med mange ikke-vestlige barn, som skal leses som først og fremst barn med foreldre fra islambeltet. HRS har omtalt serien i flere omganger, som her og her.
Avisen har ikke minst avdekket voldsproblemer i en stor del av landets grunnskoler, som ifølge lærere og skoleledelse har økt i omfang. På flere skoler er problemene knyttet til problemer med integrering av ikke-vestlige elever.
Det som avdekkes er svært nedslående og peker mot en fremtid i skolen som tilhører islam og koranen.
Målrettet ikke-muslimske lever med vold og trusler
Lærer Maya Hvass Christensen underviste blant annet i samfunnsfag i skolen, nærmere bestemt Munkevænget skole i Kolding, men noen ganger var oppgaven, ifølge henne, nærmest umulig. Mange ulike etniske grupper ved skolen skaper «sterk gruppedynamikk», «kultursammenstøt» og «et sterkt prinsipp om gjengjeldelse».
— Når man hadde noen av de tøffe timene, var det kanskje en åpning på fem-sju minutter hvor man kunne si noe, og så handlet det om å slukke branner resten av tiden.
Hun legger til at det harde miljøet hadde «det ekstra laget som kalles parallellsamfunn, som man som etnisk dansk egentlig ikke forstår så mye av».
Hvass Christensen forteller at muslimske elever målrettet ikke-muslimske medelever og utsatte dem for nedverdigende behandling, vold og trusler.
I samfunnsfagtimene ble undervisningen skutt ned med religiøse argumenter.
– Det var Koranen som styrte ting i klassen, sier hun:
— Hvis jeg spurte om man kan være muslim og samtidig tro på demokratiet, så hadde jeg elever som sa «nei, det kan man ikke, og hvis du leser koranen vil du forstå at det er sant». Det var vanskelig for meg å gjennomskue om de mente dette eller ei. Jeg var usikker på om vi hadde de samme verdiene.
Hvass Christensen fikk til slutt nok:
- Nok av elever som oppsøker hverandre på tvers av klassene for å dele ut juling, for eksempel for å hevne «en elev som hadde snakket stygt om en annen elevs søster».
- Nok av elever som blokkerte veien til klasserommene fordi det foregikk noe der inne som læreren ikke skulle se.
- Nok av foreldre som møter opp på skolen og oppfører seg truende mot elever og lærere.
- Nok av mangelen på respekt hos noen av elevene.
«Hvis jeg irettesatte en student, kunne plutselig tre-fire andre stå der og si «det skulle jeg i helvete ikke ha gjort», sier hun.
Hun forteller at det ofte var «vi mot dem» mellom lærere og elever fordi elevene var så «brutale» og «tøffe».
– Det handler om verdier
Det danske arbeidstilsynet bekrefter Hvass Christensens opplevelser. Selv forteller hun at hun aldri ble fysisk angrepet, men at dette nok skyltes at hun raskt tilkalte hjelp dersom situasjoner utartet seg. Men at hverdagen i klasserommet tappet henne for energi, og at adrenalinet kunne løpe løpsk, legger hun ikke skjul på.
Hvass Christensen opplevde at skoleledelsen prøvde å skyve problemene med elevsammensetningen under teppet. Ett trekk skoleledelsen gjorde, mener hun var et bomskudd: Ledelsen ansatte en muslimsk integreringsansvarlig, ene og alene fordi vedkommende var muslim.
– Jeg antar at de trodde han forsto dem bedre. Jeg har en helt annen oppfatning. Det er ingen vits i å gå med koranen i front. Vi må holde fast ved vårt demokrati og våre verdier, sier Hvass Christensen.
Først etter at hun sluttet på skolen forstod hun hva hun hadde vært vitne til.
– Når man selv er etnisk dansk, kan det være vanskelig å forstå. Du kjenner ikke igjen mønstrene fordi du ikke er en del av det islamske trossamfunnet.
Selv er hun gift med en inder, og presiserer at problemene ikke skyldes hudfarge eller om man er for eller imot religion. Det handler «om verdier», sier hun.
Erfaringene hennes ved Munkevægnet skole forteller henne hvor galt det kan gå når problemene fornektes av de ansvarlige.
— Skolen ligger i ruiner i dag med foreldre som flykter med barna sine.
Hun tror ikke lenger det er mulig «å ha en skole med så mange tospråklige der det er så mange muslimer. Jeg synes rett og slett det er urealistisk. De får for lite motstand» mot sitt verdisett.
En far med samme erfaring
En far som hadde en sønn ved samme skole støtter oppunder Hvass Christensens erfaringer. Mustafa Sayegh, en kjent ex-muslim og samfunnsaktør i Danmark, forteller at han i syv år kjempet for at sønnen skulle ha en trygg hverdag ved samme skole. Fra første skoledag ble han selv medlem av skolestyret, hvor han senere forsøkte å si fra om hvordan vold og religiøs sosial kontroll fikk vokse på skolen.
Han møtte en ledelse som ifølge ham var «redd for å ta i» problemene. Til slutt ga han opp.
— Det var vold og trusler. Et brutalisert miljø hadde fått vokse frem. — Folk hadde vært blinde for signalene, sier han til Berlingske.
I 2023 mottok skolen to pålegg fra skolemyndighetene om å beskytte ansatte mot fysisk vold og psykiske skader. Ansatte fortalte inspektoratet at det var:
- Regelmessige fysiske sammenstøt mellom elever, inkludert spark, slag og slag med gjenstander.
- «Pågående, vedvarende, aggressiv, høylytt og respektløs» oppførsel
- Roping og trusler som «hore», «rasist», «jeg dreper deg», og «jeg har en kniv i sekken».
- Klasser som ble beskrevet som «giftige klassemiljøer» med en «avgjort motkultur».
Mustafa Sayegh advarte blant annet skoleledelsen om hendelser der muslimske elever opptrådte som «halalpoliti» og overvåket hverandre for å se om de hadde svinekjøtt i matboksen. Under ramadan, viser en rapport fra skolemyndighetene, at elevene «kjeftet» på hverandre i forhold til hva som var tillatt og ikke tillatt. Sayegh advarte også om at noen muslimske elever viste «dominerende oppførsel» i klasserommet, med lærere som i økende grad mistet autoritet.
– Det er en æreskultur når det er så mange studenter som kommer fra muslimske hjem. Skolen ga for mye plass til at religion og kultur kunne spille en rolle, sier Sayegh.
Men hvordan kan Sayegh vite at denne negative oppførselen handler om religion?
— Jeg har den bakgrunnen selv og kommer fra den kulturen. Jeg brøt med islam, og siden den gang har det vært tydelig at du ikke bare bryter med en tro, men også mye tankemønstre og en livsstil som du ikke legger merke til når du er i den.
Mustafa Sayegh forsøkte gjentatte ganger å ta problemene opp med skoleledelsen, men han møtte veggen. Ikke nok med det, ledelsen tok aktive grep for å unngå negative overskrifter i mediene ved å unnlate å legge inn negative beskrivelser i møteprotokoller.
– De ønsket å male et falskt bilde av at integreringen gikk veldig bra, men i virkeligheten var det en katastrofe.
Etter syv år som forelder til et barn på skolen, hvor han også rakk å være formann i skolestyret, hadde Mustafa Sayeghs fått nok. Han trakk sønnen ut av skolen.
– Jeg kunne føle at jeg ikke ville komme noen vei ved å endre det innenfra, sier han.
I stedet fortalte han sin historie i lokalavisen JydskeVestkysten i 2023. Dette førte til pålegg fra arbeidstilsynet knyttet til problemer med vold og psykisk stress.
Hvem våger?
I Norge har blant andre Abid Raja fortalt om opplevelser med sterkt religiøse elever ved videregående skoler i Oslo som han har besøkt. Han møter elever som lever i islams dogmer fra de står opp til der legger seg, alt reguleres av haram og halal, helt inn i klasserommene og undervisningen i ethvert fag.
Islam har den selvfølgelige forkjørsretten, bønneteppet rulles ut med retning Mekka, jenter uten hijab anses som horete, homofile skal steines, og elever sier rett ut at når de ikke er i mindretall, men «når vi er flere, så kan vi stå mer oppreist», i betydning å slippe islams dogmatikk fullstendig løs.
For Raja var dette et sjokk å oppleve, ikke for oss andre realister. Vi vet hva islam bringer med seg, særlig når tilbederne blir mange nok i omgivelsene.
Vi antar at mange lærere og foreldre i Norge har samme erfaringer som Hvass Christensen og Sayegh. Men hvem våger å fortelle åpent om problemene?
Hvis du er én av dem, ta gjerne kontakt, vi vil om ønskelig sikre din anonymitet.