Det er et forunderlig skue å se hvordan plutselig Grønland ble interessant for omverden. Øya har i 300 år vært i et slags ekteskap med Danmark, men der Danmark har gitt mer eller mindre blaffen i ektefellen, som har ført til et mer og mer høylytt krav om skilsmisse fra grønlenderens side.
Noe av det mest interessante er at Grønland geografisk er en del av Nord-Amerika, men politisk er blitt en del av Europa. Men mange grønlendere vil verken det ene eller andre – de vil ha uavhengighet. Og det er nettopp uavhengig sentrumspartiet, Naleraq, gikk til valg på: Å arbeide for at Grønland – hurtigst mulig – blir en egen stat. Ellers er partiet stiftet for å arbeide for distriktenes interesser og fiskeriet.
Den sittende regjeringen, bestående av venstrefløyspartiet Inuit Ataqatigiit og sosialdemokratiske Siumut, gikk på et solid valgnederlag.
Naleraq ble det nest største partiet i valget, men måtte se seg slått av demokratene (Demokraatit). Og mens debatten om øyas uavhengighet har rast de siste ukene, har Demokraatit iherdig insistert på å drive valgkamp med fokus på det nære.
Når partileder Jens-Frederik Nielsen har blitt spurt om uavhengighet, har mantraet hans vært at Grønland skal «skynde seg sakte».
Demokraatit må tilbake til 2005 for å se et valg som ligner, da fikk de syv representater. Naleraq, som ble stiftet i 2014, har aldri før hatt over fire representater. Nå har de til sammen 18.
Ifølge danske medier blir det Demokraatit-leder som skal styre forhandlingene mellom de andre partiene. Klarer han å skape en koalisjon har han gode muligheter til å bli Grønlands neste statsminister. Nielsen understreker at Demokraatit er åpne for å snakke og samarbeide med alle partier.
Dermed er strømningene som viste seg i valgkampen blitt en realitet. Grønlenderne har del seg i to leire; de som er blitt skremt av den amerikanske presidentens aggressive fremferd, og de som ønsker å løsrive seg fra Danmark så fort som mulig.
Den kanskje kommende statsminister Jens-Frederik Nielsen skal langt på vei være enig med danskenes statsminister Mette Frederiksen (S) i synes på selvstendighet. Det gir at veien dit må skje i et moderat tempo, og først når det er lagt et fundament – altså grunnlaget for Grønlands økonomi – kan man begynne å snakke om en egen grønlandsk statsdannelse.
Så er spørsmålet om det er Danmark eller USA som kan bidra til dette fundamentet. For om ikke Grønland er til salgs, så er de åpne for business.