Antisemittisme

Hvor langt kan man trekke definisjonen av folkemord? FN har svaret

En ny FN-rapport fra Den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for det okkuperte palestinske territoriet, anklager Israel for å ha utført "genocidale handlinger" mot palestinere under konflikten i Gaza, samt brukt seksuell vold som en krigsstrategi. Klassifiseringen som "en forbrytelse mot menneskeheten i form av utryddelse" er tatt kreativt i bruk, der det påståtte folkemordet retter seg mot ødeleggelse av ca. 4000 embryoer og 1000 sædprøver og ubefruktede egg under et angrep mot Hamas ved et sykehus. 

Leter man lenge nok etter argumenter som understøtter egne påstander, klarer man alltids å finne noen. Den nylig framlagte FN-rapporten som «beviser» at israelerne har begått folkemord mot araberne på Gazastripen synes å være produsert ved akkurat denne metoden.

Rapporten konkluderer ifølge Reuters at Israels angrep på reproduktive helsetjenester og bruk av seksuell vold utgjør «genocidale handlinger» rettet mot å svekke palestinernes reproduktive kapasitet. Israel avviser anklagene som partiske og hevder at deres handlinger er rettferdiggjort i krigen mot Hamas. Dette kommer i en bredere kontekst av anklager om folkemord ved Den internasjonale domstolen (ICJ) og arrestordrer fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) mot israelske ledere, for funnene skal brukes som bevis.

Bakteppet

Folkemordanklagene har blitt framsatt mot Israel over lang tid. «Haag Shmaag», etterfulgt av et israelsk flagg, kommenterte Israels sikkerhetsminister Ben-Gvir på Twitter da det ble klart at Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag tok en slags Støre («vi skal følge nøye med») i januar 2024. Domstolen sa ja til å behandle saken der Sør-Afrika anklager Israel for folkemord på palestinerne på Gazastripen, men samtidig krevde domstolen ikke at Israel skulle legge ned våpnene.

Retten beordret altså ikke en stans i krigføringen, men krevde at Israel måtte iverksette bedre tiltak for å beskytte sivile og følge artikkel II i folkemordkonvensjonen.

Sikkerhetsminister Ben-Gvir var raskt ute med sin kommentar den gang:

På sin side reagerte Benjamin Netanyahu ifølge Haaretz med å uttale:

-Domstolen hadde rett i å opprettholde Israels rett til selvforsvar, men burde aldri gått videre med anklagen om folkemord.

«De jødiske føderasjonene i Nord-Amerika anså kjennelsen som «dypt mangelfull», men bemerket at den «bekrefter Israels rett til å fortsette å forsvare seg mot pågående angrep fra Hamas, Hizbollah og houthiene etter de grusomme og brutale angrepene 7. oktober, den dødeligste dagen for jøder siden Holocaust» meldte avisen videre.

Sør-Afrikas begjæring om midlertidig forføyning for å kreve at Israel legger ned våpnene ble altså ikke tatt til følge. Derimot ble Hamas oppfordret til å umiddelbart både legge ned våpnene og frigi de israelske gislene.

Israel måtte likevel innføre hastetiltak der de ikke bare måtte gjøre alt de kan for å forhindre et folkemord i Gaza og straffeforfølger soldater og andre som som oppfordrer til folkemord, de måtte også åpne for mer humanitær hjelp til Gaza.

Så gikk tiden. «Stopp folkemordet» har vært blant Palestina-aktivistenes aller mest brukte slagord, og selv utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) satt harmdirrende i studio i mai i fjor på NRKs Politisk kvarter og påsto at Israels angrep på Rafah var «i direkte strid med det Den internasjonale domstolen (ICJ) har pålagt Israel å gjøre».

Så ble det september, og ni måneder etter å ha fremmet sak for Den internasjonale domstolen i Haag, jobbet Sør-Afrika da iherdig med å forlenge fristen for å fremlegge bevis, avslørte den israelske avisen Kan Reshet Bet. Sør-Afrikas taktikk var et forsøk på å «kjøpe tid», ganske enkelt fordi de innså at de ikke hadde nok bevis til å underbygge sine egne påstander om at Israel begår folkemord.

Genocidale handlinger

Folkemord er ikke bare en frase, det er et fenomen som er definert i Folkemordkonvensjonen som bestemte handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan. Det kan vanskelig bevises når den ene krigende part jobber hardt for å hindre sivile tap, mens motparten villig bruker sine egne sivile som skjold.

Om man da ikke er ettertrykkelig kreativ. Og kreativiteten skal det ikke stå på når vi leser argumentene som ble framlagt denne uken. Blant de folkemyrdede finner vi både ubefruktede egg og sædceller. For dette kunne jo blitt barn, så i teorien er disse barna drept, er det «logiske» resonnementet i rapporten.

Reuters skriver at rapporten hevder at Israel systematisk har ødelagt kvinners helsetjenester, inkludert fødeavdelinger og Gazas Al-Basma IVF-senter, som skal være Gazastripens største senter for prøverørsbefruktning, som ble angrepet i desember 2023. Dette ødela ca. 4000 embryoer, 1.000 sædprøver og ubefruktede egg.

Disse handlingene, sammen med en økning i mødredødelighet på grunn av begrenset tilgang til medisinske forsyninger, blir beskrevet som tiltak ment å hindre fødsler, noe som faller under definisjonen av genocidale handlinger i Romavedtektene og Folkemordkonvensjonen.

Dette blir også klassifisert som en forbrytelse mot menneskeheten i form av utryddelse («extermination»), gjengir Reuters, som også skriver at kommisjonen ikke fant noen troverdige bevis for at bygningen ble brukt til militære formål, og at israelske myndigheter «med vilje angrep og ødela» fertilitetssenteret.

Seksuell vold som strategi

Bevisste drap av sædceller er dog ikke det eneste FN-kommisjonen har klart å hoste opp for å underbygge folkemordanklagen. Israelerne har også brukt seksuell vold som strategi i krigen, fastslås det.

FN-ekspertene anklager israelske sikkerhetsstyrker for å ha brukt tvungen offentlig avkledning og seksuelle overgrep som en del av deres standardprosedyrer for å straffe palestinere etter Hamas-angrepene i oktober 2023, og videoen der kommisjonsmedlem Chris Sidoti beskriver disse handlingene bør sees for å forstå hvor skjevt det er mulig å vekte israelske handlinger kontra Hamas’ handlinger.

Han peker altså på at pågrepne Hamas-terrorister ble strippet ned til trusa i offentligheten og omtaler det som seksuell vold. Kontrasten til den seksuelle torturen Hamas utsatte sine ofre for er så enorm at det slett ikke er underlig at israelerne avviser FN-rapporten.

Vi kan eksempelvis minnes Israels førstedame Michal Herzogs kronikk i Newsweek der hun uttrykte harme over det hun betegner som et svik av internasjonale organer. Det internasjonale samfunnets har ganske enkelt unnlatt å fordømme den kjønnsbaserte seksuelle volden Hamas begikk 7. oktober, skrev hun 22. november 2023.

«En Hamas-video fra en kibbutz viser terrorister som torturerer en gravid kvinne og fjerner fosteret hennes. Våre rettsmedisinere har funnet kropper av kvinner og jenter som ble voldtatt med så kraftig vold at bekkenbena deres var brukket», skrev Herzog.

«Etter min vurdering går den systematiske grusomheten til Hamas’ angrep lenger enn det vi har sett med kjønnsspesifikk vold i andre konflikter», sa den israelske jusprofessoren og kvinnerettighetsaktivisten Ruth Halperin-Kaddari, som forsker på seksuell vold, i et intervju med det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Først i februar 2024 kom rapporten «Seksuelle overgrep i 7. oktober-krigen» («Sexual Crimes in the October 7 War»). Rapporten ble utarbeidet The Association of Rape Crisis Centers in Israel, en offisiell israelsk organisasjon som er underlagt den israelske regjeringen, basert på innhentede vitnebeskrivelser fra både angrepet på musikkfestivalen Nova Festival for ungdom, og fra angrepene på kibbutzer, i private hjem og landsbyer. Vi omtalte rapporten her:

«En overlevende som vandret i området etter massakren beskrev den som en ‘apokalypse av kropper, jenter uten klær, noen manglet sine øvre, andre sine nedre kroppsdeler’.» Videre sies det at «personell som behandlet og fjernet kropper», vitnet om «mange kropper», som var helt eller delvis avkledd, «blødde massivt fra underlivet», og at deres «kjønnsorgan var lemlestet».

Øyevitner beskriver også massevoldtekter, og at familie og venner ble tvunget til å se på overgrepene.

Går vi til s. 25 i rapporten handler det om seksuelle overgrep mot israelske mannlige sivile. «I noen tilfeller var mennenes kjønnsorgan lemlestet. «Et vitne som ble reddet fra festivalen beskriver hvordan hun så menns kropper med avskårne kjønnsorganer.» Helsepersonell forteller om at menns kjønnsorganer var «målskive for skytninger. Vi så det mye. De (Hamas) hadde et oppheng i kjønnsorganer». Helsepersonell som «behandlet frigitte gisler rapporterte at menn også ble seksuelt angrepet i fangenskap». Det rapporteres også om Hamas-terrorister som «lo» mens de voldtok kvinner og at den siste som voldtok en kvinne «skjøt henne i hodet», gjerne før Hamas-krigeren hadde dratt opp buksen sin.

Overgrepene mot israelerne er ettertrykkelig dokumentert – ikke minst av terroristene selv. Vitneforklaringene FN-kommisjonen har innhentet for sin folkemordanklage mot Israel, kan derimot ikke verifiseres overhodet, noe også nyhetsbyrået AP skriver i sin dekning av rapporten.

Doble standarder

Leser man APs artikkel, gjengir nyhetsbyrået vitneforklaringer som er gitt av palestinere som har vært holdt fengslet av isralere – vitneforklaringer FN lener seg på.

Det første vitnet, en mannlig sykepleier fra Gaza som snakket på video fra territoriet, påsto at han ble satt i bur, hengt opp «som en boksesekk», slått i kjønnsorganene til de blødde og utsatt for angrep fra hunder sammen med andre fanger.

Saeed Mohammad Abdel-Fattah Abu Al-Jidyan, 26, sa at han ble varetektsfengslet 18. november 2023, i de tidligste dagene av krigen, mens han jobbet på Shifa-sykehuset. Via tolk beskrev han at han ble beordret til å kle av seg og ble holdt i tre dager uten klær.

Israelske styrker satte i gang to store angrep på Shifa, Gazas hovedsykehus, under krigen, og anklaget Hamas for å bruke det til militære formål, påstander avvist av sykehuspersonalet.

Under avhør av militære avhørere, inkludert om tunneler, sa Al-Jidyan at han ikke visste noe om tunneler, men fortalte at «torturen påvirket kjønnsorganene.»

Et annet vitne fra Gaza, Abu Jidyan, sa at han ble holdt på Sde Teiman og et annet anlegg. Da han ble løslatt, sa han at han hadde gått ned nesten 30 kilo (omtrent 65 pund). Varigheten av varetektsfengslingen hans var ikke umiddelbart klar. – Dette er ikke bare min historie. Jeg er bare én person blant mange som er internert av den okkuperende israelske makten, sa han ifølge tolken.

Ingen av vitnemålene kunne bekreftes av uavhengige kilder.

De er altså påstander, det finnes ingen bildebevis eller legejournal eller annet som kan bekrefte sannhetsgehalten i de seksuelle og andre overgrepene de sier seg utsatt for, men historiene deres tas altså inn i FN-kommisjonens vurderinger som sannheter. Det er vanskelig å la være å tenke på mer hjemlig framsatte påstander og den manglende sannhetsgehalten de har vist seg å ha – Hamse Ali-saken i Bergen aller friskest i minne. Verifisering være førsteprioritet i en hver kartlegging og etterforskning.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviser rapportens funn som partiske og antisemittiske, og hevder at FN ignorerer Hamas sine forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser fra 7. oktober 2023-angrepet, som utløste krigen. Israels faste utvalg til FN i Genève kaller anklagene grunnløse og hevder at det israelske forsvaret (IDF) har klare direktiver som forbyr slik oppførsel, i tråd med internasjonale standarder, skriver Reuters.

Dessverre synes det å være en ganske annen internasjonal standard som rår i FN. Den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC har nå så mange medlemmer i FNs menneskerettighetsråd at de uten motstand kan presse fram kritikk mot Israel, og det benytter de enhver anledning til. Dette er menneskerettighetsrådet som tre dager etter terrorangrepet mot Israel avholdt ett minutts stillhet i FN – ikke for brutalt nedslaktede sivile israelere, men for palestinske ofre.

Det er ikke å forvente at de forstår hva folkemord er.