I november 2019 kunne HRS fornøyd fortelle at Drammen som første by i Norge skulle innføre et integreringsbarometer, men vi gledet oss litt vel tidlig. For tiden gikk, mens politikerne kranglet.
Det var FrP i Drammen som lanserte forslaget i 2019, og den gang slo daværende innvandringspolitisk talsperson for FrP nasjonalt, Jon Helgheim (som selv er fra Drammen), fast følgende: «Vi må slutte å synse og føle oss frem til hvordan det går med integreringen. Integrering kan måles!».
Men nettopp å «synse og føle» seg frem til (eventuelle) beslutninger i innvandrings- og integreringspolitikken har for lengst overtatt for rasjonelle og etterprøvbare beslutninger. Før gjaldt det spesielt for kvinner, men nå gjelder det for kjerringer av begge kjønn.
Det tok sin tid
Ifølge Drammens Tidende (DT) var de borgerlige partiene klare på at de ville opprette et integreringsbarometer da de tok over makta i Drammen i 2023, åpenbart fordi de rødgrønne hadde latt ideen ligge godt gjemt i en skuff. Bakgrunnen for et slikt barometer har hele tiden vært at det skal være et verktøy for å kunne bidra til bedre integreringen. Da må en vite hva som går bra og hva som går dårlig – og en må kunne følge utviklingen innenfor de ulike utvalgte områdene.
For nå har de fleste – selv i DT – innsett at det er «en kjensgjerning at mange med innvandrer og flyktningbakgrunn peker seg ut negativt på blant annet deltakelse i arbeidslivet, og at de er overrepresentert når det gjelder sosialhjelp og lav inntekt». Vi skjønner at DT har valgt sine eksempler med omhu, der ikke minst kriminalitet glimrer med sitt fravær.
Ifølge DT endte et møte, definert som arbeidsverksted for å sette rammene for hva barometeret skulle omfatte, i fjor høst i kaos. Da reagerte nevnte Helgheim (FrP) på kommunens forslag, fordi det blant annet omfattet langt mer enn kun den delen av befolkningen med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Det må kunne kalles en betimelig reaksjon, da det å blande ulike variabler mest sannsynlig ville ført til enda mer tåkelegging. Dermed ble saken sendt tilbake til kommunens administrasjon. I forrige måned kom de tilbake med et nytt forslag, men politikerne ble fortsatt ikke fornøyd.
Indikatorer
I 2019 var indikatorene som Drammen visstnok var blitt enig om så langt (mer utdypende i lenken over fra 2019):
- Demografi
- Arbeid og sysselsetting
- Utdanning
- Bolig
- Folkehelse
- Samfunnsdeltagelse
- Velferdstjenester
Denne gangen oppgir DT følgende indikatorer:
- Inntektsnivå
- Arbeidsdeltakelse
- Flyttemønster
- Selvforsørgelse
- Bruk av offentlige ytelser
- Kriminalitet
- Fullført videregående skole
- Utdanningsnivå
- Barn i fattigdom
Den største endringen synes å være at kriminalitet er tatt inn, mens demografi og -utvikling er dempet ned.
Billig
Onsdag var et integreringsbarometer tilbake på sakskartet, der direktør for helse og velferd Sudhir Sharma, kunne fortelle at han har vært i kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å avklare hva de kan levere av statistikk om Drammen kommune.
Sharma skal ha påpekt at det «foreløpig ikke er klart hvor detaljerte opplysninger SSB kan fremskaffe, og hva det hele vil koste kommunen å bestille disse statistikkene». Men SSB klarer nok å levere på det meste av hva kommunen eventuelt ønsker, selv om også SSB kan sette seg på bakbeina. Det har SSB «løst» tidligere ved å prise statistikken svært høyt.
Sharma anslo, antakelig etter informasjon fra SSB, at det vil «koste rundt 190.000 kroner å innhente statistikken hvert år», som ikke kan kalles annet enn billig. Så kan det selvsagt påløpe ekstra kostnader, for eksempel hvis politikerne oppdager noe interessant som de vil prøve å gå nærmere inn på. Men uansett er det for lommerusk å regne i forhold til hva den ikke-bærekraftige innvandringen faktisk koster skattebetalerne i Drammen.
Sharma påpekte også det enhver bør skjønne; nemlig at et integreringsbarometer «kun vil gi en statistisk oversikt, og at man samtidig må se nærmere på en del bakenforliggende årsaker for å få et helhetlig bilde og at det må gjennomføres analyser av tallene». Dette er også et sårbart punkt, for her må politikerne og kommunen sørge for at man har den nødvendige bestillings- og analysekompetansen – som heller ikke skal ha noen politisk slagside.
Men man er fortsatt ikke helt i mål, for «i løpet av våren eller forsommeren (kommer man) med mer detaljerte planer for hvordan et integreringsbarometer kan utformes».
Den velkjente fordømmelsen
Jon Helgheim som altså tidligere har kritisert kommunens administrasjon sitt arbeid, var denne gangen strålende fornøyd. Han anser at administrasjon har levert «et godt verktøy». Like fornøyd er ikke den rødgrønne opposisjonen. Der råder det visstnok frykt for stigmatisering av innvandrergrupper, ekstremisme og for misbruk av tallene.
– Det å drive å peke på folk på denne måten er ikke god politikk. Det kan utvikle seg til ekstremisme. Vi i Arbeiderpartiet mener det er bortkastede penger som vi kan bruke andre steder. Vi mener at kommunens tjenester i dag sitter på nok kunnskap, og at et integreringsbarometer ikke er nødvendig, sa Elin Kjeksrud, som fikk støtte av Aisha Ahmed (Ap).
Helgheim mener det er en «sjokkerende mistro om andres intensjoner».
– Jeg hadde ønsker at vi kunne ha litt mer tillit til hverandre, sa Helgheim ifølge DT.
Senterpartiets Simon Nordanger er også skeptisk, åpenbart ene og alene fordi han frykter at FrP politisk kan tjene på det, for innbyggerne i Drammen synes han å bry seg mindre om:
– Jeg hører hva Jon sier, og jeg velger å stemme for. Jeg velger å stole på at dette ikke blir et politisk verktøy for å score billige poenger, avsluttet Nordanger.
Hvilke billige poenger Nordanger sikter til sies det ikke noe om, men noe sier meg at disse billige poengene heller kan være fakta fra virkeligheten. Altså de man ikke vil høre. Uansett, det bli interessant å se om dette (eventuelle) integreringsbarometeret faktisk blir et godt styringsverktøy. Eller om det nok en gang ender i politisk gjørmebrytning.