Hovedillustrasjonen til denne saken er ikke humoristisk ment. Vi erfarer at artikler som illustreres med bilder av Hamas slik terrororganisasjonen i virkeligheten er – brutal og bevæpnet – slettes fra Facebook. Sist i rekken av slettede lenker på vår Facebook-side er denne saken:
Hamas er brutale. Mosab Hassan Yousef vet alt om hvor brutale de er. Han ble født i 1978 i Ramallah på Vestbredden, sønn av Sheikh Hassan Yousef, en av grunnleggerne av Hamas. Som ung mann var han involvert i organisasjonen, men i 1997 begynte han å samarbeide med Israels sikkerhetstjeneste Shin Bet, og ble en av deres mest verdifulle informanter. Hans innsats bidro til å forhindre dusinvis av selvmordsangrep og avsløre Hamas-celler, noe som reddet mange liv.
Yousef har delt sine erfaringer i boken «Son of Hamas,» som ble en New York Times-bestselger, og dokumentaren «The Green Prince«.
Siden den gang har han vært en høylytt kritiker av Hamas, den propalestinske bevegelsen og islam, noe som har ført til anklager om islamofobi fra både propalestinske studenter og ledere, og vekket forakt i FN. Det ligger utallige opptak av Yousefs taler og debattinnlegg på YouTube.
Yousefs advarsler om Hamas’ paranoia
Yousef har gjentatte ganger advart om Hamas’ ekstreme paranoia og deres brutale metoder for å opprettholde kontroll. I intervjuer og taler har han beskrevet hvordan organisasjonen alltid er på jakt etter mistenkte kollaboratører – uten rettferdig rettsprosess. I et intervju gjengitt av The Times of Israel i 2023 nevnte han at han som fange i Israel opplevde hvordan Hamas torturerte og drepte andre fanger de mistenkte for samarbeid, noe som fikk ham til å stille spørsmål ved organisasjonens brutalitet. Han sa: «De drepte faktisk og torturerte hundrevis av fanger. Og dette er da jeg begynte å spørre meg selv, hva om Hamas blir hersker en dag? Hva vil de gjøre mot vårt folk?»
Da 7. oktober var et faktum, visste Yousef at Hamas «åpnet helvetes porter». Det er Hamas som må holdes ansvarlige for palestinsk lidelse.
«Å utslette hele samfunn, rote med en atommakt, det mektigste landet i regionen, et land med et stort traume fra fortiden, med et minne om Holocaust, og alt det nazistene gjorde i det siste århundret. De åpnet helvetes porter for det palestinske folket,» sa Yousef.
Yousef påpeker at Hamas opererer med en ekstrem paranoia. Paranoiaen stammer fra Hamas’ behov for å opprettholde intern disiplin og eliminere trusler, spesielt i konflikten med Israel. Yousef har også påpekt at Hamas’ ideologi og praksis gjør det umulig å forhandle fred, og at de bruker kaos til sin fordel, ofte på bekostning av det palestinske folkets velferd.
Henretter palestinere
I dag rapporterer The Jerusalem Post at Hamas er aktivt i gang med henrettelser av palestinere.
Hamas har henrettet personer de anså for å være mistenkt for spionasje i områder på Gazastripen der tjenestemenn fra terrorgruppen har vært målrettet, sa kilder innen Hamas til det saudiskeide nyhetsmediet Asharq Al-Awsat fredag.
Ifølge rapporten bemerket kildene, som uttalte seg på betingelse av anonymitet, at terrorgruppen hadde opprettet «revolusjonære domstoler» for slike mistenkte. De «som ble bevist å være skyldige i spionasje er allerede henrettet, mens etterforskningen fortsatt pågår med andre», sa en kilde.
Denne utviklingen er en direkte bekreftelse på Yousefs advarsler. Tidligere rapporter, som en fra 2014, viser at Hamas har en lang historie med å henrette mistenkte spioner, noe som understreker kontinuiteten. Reuters meldte den gang:
Hamas sa torsdag at de hadde henrettet flere palestinere mistenkt for å ha hjulpet israelske styrker under den månedlange Gaza-krigen.
«Spionene ble henrettet etter at de ble tatt på fersk gjerning for å informere om hvor motstanden befant seg (eller) for å forstyrre arbeidet til motstandsmenn og uskadeliggjøre bakholdsangrep forberedt mot fienden», siterte Al-Majd, et pro-Hamas-nettsted, et navngitt medlem av den islamistiske gruppens sikkerhetstjenester.
Selv Aljazeera skrev om Hamas’ utenomrettslige og barbariske henrettelser – dog tilbake i 2018.
Slike mistenkte står alltid for rettssak bak lukkede dører, mens media vanligvis er forhindret fra å dekke forhandlingene.
Rettighetsgrupper anklager Hamas for å ha drept dusinvis av andre mistenkte samarbeidspartnere utenomrettslig.
– Å skynde seg å dømme folk til døden lukter av militsstyre, ikke rettsstaten, sa Omar Shakir, Human Rights Watch-direktør for Israel og de palestinske områdene.
«Dødsstraff er en barbarisk praksis og alltid feil, uansett omstendighet», sa han til AFP.
Verdenssamfunnets manglende respons
Til tross for Yousefs detaljerte advarsler, ser det ut til at verdenssamfunnet ofte ikke gir oppmerksomhet til innsidere som ham. Hans budskap har blitt møtt med blandede reaksjoner, med pro-israelske grupper som støtter ham, mens palestinske ledere og internasjonale organisasjoner anklager ham for å være partisk og islamofob.
Tilsynelatende er det vanskelig å lytte oppmerksomt til noen som har kjent Hamas’ grusomhet på kroppen når de ikke inntar offerrolle. Yousef har gjennomgående advart mot offermentaliteten, og utløser dermed forakt. Vi har tidligere pekt på de psykologiske mekanismene som er i sving når utpekte offergrupper ikke tilpasser seg forventningen om at de er ofre.
En ting er at eldre, barn, lavtlønnede og uutdannede ikke passer inn. Langt verre synes det å være når minoriteter ikke passer inn i tankeskjemaet. Man kan bare tenke på jødene og hvilket pågående raseri de utløser. Verdens mest forfulgte folkeslag, ofre for holocaust og nylig ofre for en ren massakre så grotesk at detaljene er vanskelig å ta innover seg. Og på samme tid er de vellykkede, ressurssterke og fulle av motstandskraft og trygghet i at de har et land det er verdt å kjempe for å bevare.
De trenger ikke venstresiden for å lykkes, de lykkes utmerket alene, de har ikke noe passende hull i putteboksen. Raseriet er til å ta og føle på. I fullt alvor sitter «kloke stemmer» på venstresiden og påstår at «From the River to the Sea» ikke er et antisemittisk slagord, i beste sendetid kan jødene beskyldes for å bedrive folkemord uten at det løftes et øyebryn. Et tips kan jo være å spørre seg hvordan det hadde slått an å bruke slagordet «From the Sea to the Sea, Europe will be Free» myntet på en annen minoritet. Om europeere hadde tatt til gatene og taktfast ropt om at området mellom Middelhavet og Barentshavet skulle vært fritt for muslimer, så vet ethvert menneske at det ville skapt ramaskrik – med rette.
Ei heller eks-muslimer passer i putteboksen, de utløser også hyl, skrik og påstander om at de er islamofobiske og rasistiske – av en venstreside som aldri har kjent islam på kroppen og skal «forsvare» en «rase» mot en representant av samme etniske minoritet som de skal beskytte. Det er absurd, men talende for putteboksmentaliteten og fortvilelsen over klossene som ikke passer i hullene.
Yousef passer heller ikke. Hans advarsler har ikke blitt tatt på alvor nok, spesielt i internasjonale fora som FN, hvor han i 2017 kalte den palestinske myndigheten for «den største fienden til det palestinske folk».
Land og organisasjoner fokuserer på diplomatiske løsninger som tostatsløsningen, uten å adressere de underliggende ideologiske truslene fra Hamas. Dette er gjennomgående både for FNs muslimske medlemsstater, men også gjeldende for Norge og det norske offentlige ordskiftet. Dette kan ha alvorlige konsekvenser, spesielt gitt de nylige henrettelsene, som viser at Hamas’ paranoia og brutalitet fortsatt er en trussel for palestinerne.
Yousefs advarsler om Hamas’ paranoia og deres jakt på kollaboratører understreker behovet for at verdenssamfunnet lytter bedre til innsidere med dyp innsikt i Hamas og tilsvarende terrororganisasjoner. For å fremme fred må det internasjonale samfunnet ta hensyn til slike advarsler og adressere de ideologiske og praktiske truslene fra grupper som Hamas, samtidig som de balanserer diplomatiske løsninger med sikkerhetstiltak. Å lene seg på Hamas-propaganda og påberope seg retten til å gå etter «islamofobe aktører» leder til alt annet enn en fredelig framtid.