Belgisk politi skal ha avlyttet telefoner og installert mikrofoner i hjem som tilhører Huawei-lobbyister i rundt to år. Saken ble kjent da politiet ransaket 21 adresser i Belgia og Portugal, inkludert Huaweis kontor i Brussel, i forrige uke.
Bestikkelsene skal ha bestått av både penger, fotballbilletter, eksklusive middager, telefoner og luksusreiser til Kina.
EU har blitt rystet av en rekke korrupsjons- og spionasjesaker de siste årene. Derfor reiser denne Huawei-saken nok en gang spørsmål om hvordan utenlandske makter forsøker å kjøpe seg innflytelse gjennom luksusgaver og omfattende lobbyvirksomhet.
Ifølge ulike internasjonale medier, er 15 nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet i politiets søkelys. Den belgiske påtalemyndigheten har også bekreftet at «flere personer er avhørt».
«De vil bli avhørt om deres påståtte involvering i bestikkelser i EU-parlamentet og i bruk av forfalskede dokumenter. Handlingene antas å være begått i en kriminell organisasjon», sier påtalemyndigheten. De har også uttalt at «aktiv korrupsjon» finner sted i parlamentet, og at bestikkelsen har skjedd «regelmessig og svært diskret fra 2021 til i dag».
Qatargate
EUs største korrupsjonsskandale i nyere tid er blitt kalt «Qatargate», som involverte politikere, embetsmenn og lobbyister som ble anklaget for å ha mottatt betalinger i bytte mot å promotere den steinrike oljestaten Qatar under verdensmesterskapet i fotball i 2022. Belgisk politi beslagla da flere hundre tusener euro, og det ble blant annet funnet en koffert med flere millioner kroner i kontanter (i 50-eurosedler) gjemt under en seng.
Siden den gang har skandaler fortsatt å dukke opp i EU, blant annet knyttet til forsøk fra Russland og Kina på påvirkning i Europa i saker om mistenkelige russiske penger og kinesiske spioner. EU har derfor blitt beskyldt for å mangle «effektive vaktbikkjer», og det til tross for at det oppnevnes et organ med slike oppgaver. Men dette organet har visstnok lite eller ingen makt.
På begynnelsen av 2024 avslørte en sammenslutning av flere internasjonale medier, inkludert franske Le Monde, at nesten hvert fjerde daværende medlem av EU-parlamentet (for perioden 2019-2024) hadde vært involvert i skandaler av ulike slag. Skandalene involverte alt fra krenkelsessaker til ulike grader av lovbrudd som korrupsjon, skattesvindel og misbruk av EU-midler.
Ingen konsekvenser
Men vel så galt, om kanskje ikke verre: Avdekkede skandaler får sjelden eller aldri noen konsekvenser for de involverte politikerne. Man kan ikke bare forvise folkevalgte politikere fra EU-parlamentet. For eksempel ble den greske politikeren Ioannis Lagos dømt til 13 års fengsel for å ha drevet en kriminell organisasjon i hjemlandet. Gjennom det meste av sin periode har hans rolle i parlamentet blitt ivaretatt fra en fengselscelle i Hellas og han har deltatt i møter virtuelt.
Internasjonale mediers undersøkelser viste at Qatargate – selv om saken var den største – ikke bare var en ensom svale. Den viste heller at det et mer omfattende problem med integriteten til de europeiske politikere, ifølge medier. Det reiste det ubehagelige spørsmålet: Hvor mange skandaler går under radaren i EU?
Ifølge det undersøkende EU-mediet Follow The Money er innsatsen på såkalt lobbyarbeid intensivert betydelig gjennom årene. Åpne data viser at Huawei i løpet av 2010-årene brukte over to millioner euro årlig på lobbyvirksomhet bare i Brussel. De nådde en topp i 2019 på 3,2 millioner euro.
Sårbarhet og håndtering
Huawei har på få år tapt betydelige markedsandeler i Europa, hvor andelen av mobilmarkedet har krympet fra 20 til 5 prosent. De ble svartelistet i USA i 2019, kort tid etter forbød Google Huawei å bruke Android-tjenester. Men det virkelige slaget kom da både USA og EU advarte europeiske land mot å bruke Huawei som leverandør av 5G-infrastruktur, med henvisning til risikoen for kinesisk spionasje.
Det store spørsmålet er hva Huawei har fått ut av den påståtte bestikkelsen av EU-politikere. Ifølge Politico, har formålet i hvert fall vært å skaffe positiv omtale og påvirke politiske beslutninger.
Den belgiske påtalemyndigheten mener de allerede har nok bevis for at Huawei har «dratt nytte» av bestikkelsen, men på hvilken måte er fortsatt uklart. Så langt har heller ingen medlemmer av EU-parlamentet blitt arrestert, ettersom deres parlamentariske immunitet beskytter dem mot straffeforfølgelse.
Korrupsjonsskandaler i EU viser vel nok en gang hvilken koloss EU er blitt. Hvor sårbart er EU overfor økonomisk og politisk påvirkning utenfra? Og hvordan vil EU håndtere det?