Islam

MØRKETID: Et oppgjør med islams plass i det norske samfunnet

Islam er mye mer enn en religion. Den er et alternativt samfunnssystem eller ideologi, som omhandler alle sider av livet, med fokus på hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. Islam deler verden inn i de troene og de vantro. Analysen i boken min, MØRKETID, konkluderer med at islam er ideologi av en type vi trodde vi hadde kvittet oss med for godt. I stedet ønsker altså norske politikere denne velkommen til Norge og sponser den med flere hundre millioner hvert år. Det bør man tenke grundig gjennom.

Forfatter Ketil Strand Andersen er en pensjonist, siv.ing. i kjemi av utdanning og har jobbet 35 år i industrien bl.a. med utvikling av programvare for styring av kjemiske reaktorer. De siste 6 ½ årene av yrkeslivet jobbet han i De forente arabiske emirater ved verdens største anlegg for produksjon av polyolefiner (plastråstoff). Å bo i et muslimsk land fører jo til at man på nært hold får observere hvordan livet i et slikt samfunn arter seg. Dette, kombinert med generell interesse for flere aktuelle problemstillinger som klima, innvandring, energi, m.m., førte til at boken Mørketid. ISLAM – FRELSE ELLER TRUSSEL? ble skrevet.

Boken MØRKETID inneholder en analyse av viktige sider ved islam. Ved å ta utgangspunkt i hvordan en politisk ideologi som fascisme defineres, kan man observere at de karakteristiske, observerte egenskapene til islam er sammenfallende. Det er vel heller ikke mange som reagerer på påstander om at islam er totalitær, kvinnediskriminerende, voldelig og imperialistisk. Er norske verdier truet?

Dette spørsmålet ble tidligere diskutert, som vanlig uten at man landet på noen konklusjon eller tiltak. Hvordan står det til i dag? Resultatet av denne analysen vil nok gi mange en vekker.

Islam passer ikke inn

Man sier gjerne at man i den politiske debatten ikke skal så tvil om motstandernes motiver. Man skal ikke tro noe annet enn at alle ønsker det beste for samfunnet, men at det kan være uenighet om veien til målet. Spørsmålet er om introduksjon av multikultur, inklusive islam, er noe som vil gi oss et bedre samfunn. Muslimen Abid Raja synes ikke det, og sier til Aftenposten:

«Verdiene i revers: For hvert tiår er Norge blitt et litt mer liberalt samfunn. Det er bare å spole bakover for å se hvordan kvinner, homofile og barn har kjempet og fått flere selvstendige rettigheter og mer frihet. Med fremveksten av islam i Europa vil disse verdiene være truet […] Jeg tror ikke lenger at det kommer til å gå seg til. Iallfall ikke av seg selv, bare vi gir det nok tid. Jeg tror heller det blir verre hva gjelder sameksistens ulike grupper imellom, i Norge og i Europa.»

Hva er budskapet i boken?

Boken fokuserer på fem primære poenger.

De første kapitlene handler om å beskrive hva islam faktisk er. Det gjøres en analyse av de forskjellige karakteristiske, observerte egenskapene til islam. Resultatet av denne analysen vil nok gi mange en vekker. Det er i tillegg viktig å skille mellom det teoretisk grunnlaget for islam og hvordan dette praktiseres, ikke minst i Europa. Teorien ligger fast i form av skriftene, mens trossamfunn fordeler seg utover som ortodokse og svært religiøse på den ene siden og sekulære og likegyldige på den andre siden.

Det er utvilsomt mange muslimer som ikke lar islam bestemme over livene deres. Tyngdepunktet ligger nok imidlertid langt nærmere den religiøse siden for islam sin del, enn for kristendommen. Muslimene passer på hverandre, man skal be fem ganger, besøke moskeen én gang om dagen, man må faste under ramadan.

Dessuten er det slik at når man vokser opp i et fremmed land og man ikke føler seg hjemme, trenger man en identitet. Da kan det være nærliggende å søke havn i den muslimske miljøet, ikke minst hvis det er dit vennene går. Da ser man også det globale perspektivet. Det religiøse maktsenteret i Midtøsten ønsker at den muslimske nasjonen skal vokse på tvers av landegrensene gjennom å bruke sine ufattelige oljeinntekter til å bygge moskeer og styrke posisjonen rundt i hele verden.

Hva er islam?

Islam er mye mer enn en religion.

Den er et alternativt samfunnssystem eller ideologi, som omhandler alle sider av livet, med fokus på hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. Islam deler verden inn i de troene og de vantro. Analysen i boken konkluderer med at islam er ideologi av en type vi trodde vi hadde kvittet oss med for godt. I stedet ønsker altså norske politikere denne velkommen til Norge og sponser den med flere hundre millioner hvert år. Det bør man tenke grundig gjennom.

Islam betyr underkastelse. Det er muslimene som må underkaste seg og som derfor er ofrene. Det er muslimene som trenger hjelp til å frigjøre seg fra det totalitære systemet og bli frie mennesker i et fritt samfunn.

Er dette muslimfiendtlighet eller islamofobi?

Nei, tvert om. Islam betyr underkastelse. Det er muslimene som må underkaste seg og som derfor er ofrene.

Det er muslimene som trenger hjelp til å frigjøre seg fra det totalitære systemet og bli frie mennesker i et fritt samfunn. Det er sørgelig hvordan tilstedeværelsen til denne overtroen øker i landet vår. Derfor skal ikke våre myndigheter legge til rette for at islam får etablere seg, men tvert imot sette strenge regler for dette.

Det gjelder ideologien, ikke menneskene.

Norske verdier

Det tredje poenget dreier seg om norske verdier og at disse verdiene er en del av den norske kulturen. Mange verdier er så viktige at de er implementert i form av lover. Dette er den grunnmuren samfunnet er bygd på. Derfor er Norge også ansett for å være et av verdens beste land å bo i og grunnen til at mange ønsker å flytte hit. Derfor skal det ikke forhandles om verdiene våre. De muslimske lederne vil derimot at det norske samfunnet skal endre seg slik at det passer til islam. Det er ikke til å tro at norske politikere gir etter for slike krav.

Jeg tror at mange muslimer selv vil se at konklusjonene i boken er riktige og at boken på den måten kan motivere til å fri seg fra underkastelsen. Politikeren Abid Raja er en som har innsett dette. De må spørre seg om det ikke er mye bedre å bo i det sekulære Norge enn i et hvilket som helst muslimsk land. Mange forfattere, også muslimer, har skrevet om det samme temaet på forskjellige måter tidligere med noen av de samme konklusjonene. Man trodde vel at innvandrere ville bli som oss bare vi gav det nok tid og var rause nok. Men det motsatte skjer. Der de er mange, som i Oslo-skolene, går det motsatt vei fordi man ikke har hatt kontroll på utviklingen.

En annen problemstilling er imidlertid, som en innvandrerkvinne ironisk uttrykte det: Det er beundringsverdig hvordan nordmenn står opp for landet sitt og verdiene sine med alt de har, med mindre de blir truet med vold eller noe! Skal vi ikke stå opp for verdiene våre? Hvis vi ønsker et godt samfunn å leve i, må vi si fra om det som er galt. Hvor er besteforeldrene og hva slags samfunn overlater de til sine barnebarn? Skal vi akseptere det som skjer? Det er grunn til å minne om at det var nettopp vold Hitler også brukte for å rydde veien for å få mer makt. Har politikerne sørget for at vi har en befolkning som har de nødvendige holdningene og ferdighetene slik at vi står opp for landet vårt, når det trengs? Det er hva vi gjør eller ikke gjør som bestemmer hva slags samfunn våre barnebarn får vokse opp i.

Derfor må vi forstå problemstillingen, definere grensene og ta styringen, ikke minst gjelder det politikerne.

Hvem har definisjonsmakt i forhold til når kritikk mot islam blir til fremmedfrykt og rasisme?

Jeg hevder at boken inneholder en beskrivelse av islam, ikke kritikk av islam. Jeg har vært oppmerksom på problemstillingen knyttet til definisjonsmakt ved å benytte professor Hagtvet og forskjellige leksika i begynnelsen av boken for å bruke korrekte betydninger av begreper.

Jeg antar at ordet fremmedfrykt tildeles en betydning synonymt med fobi, i denne sammenhengen. Man prøver å stakkarsliggjøre de som «kritiserer» islam ved å beskrive dem som fobiske. Er det risiko knyttet til det å skrive en slik bok? Blir ikke det paradoksalt? Det er godt kjent, både ut fra statistikk, media og de religiøse tekstene, at islam ikke er fredelig. Er ikke det et bevis på det motsatte?

Er «kritikk» av islam rasisme? Hva består denne rasismen av? Eller erfarer vi at det er islam som er rasistisk? Islam deler menneskene inn i «de troene» og «de vantro», hvor den første gruppen mennesker er de beste menneskene og skal herske over den andre gruppen. «Sannelig, de ikke-troende […] vil brenne i helvete til evig tid. Det er de som er de verste av alle skapninger (Surah 98, vers 6).» Er ikke dette rasisme?

De muslimske landene likte ikke FNs menneskerettighetserklæring, derfor laget de sin egen (Kairo-erklæringen). Der slås det fast at muslimer er bedre mennesker enn ikke-muslimer. Sa du rasisme? Abid Raja ble av familien nektet å gifte seg med en kvinne fra en lavere kaste enn han selv, noe som gjerne stadfestes med et stempel i panna. Da truet han med å gifte seg med en norsk, blond dame i stedet. Nei, det får jo være grenser, nei da fikk han heller velge henne fra den lavere kasten. Rasisme?

«Det eneste som er nødvendig for at de onde menn skal seire er at gode menn ikke gjør noe.» (Edmund Burke)

Les boken og test dine egne oppfatninger og kunnskaper. (Kjøpes i bokhandel eller ved å søke på Mørketid i Vipps-appen/husk navn og adresse i meldingsfeltet.)