Det er nok ikke mange som forstår hvorfor det er så uhyre viktig å få returnert ukrainere, mens det ikke vises noen slik handlekraft overfor andre innvandrergrupper. Dertil innvandrergrupper som er langt mer uintegrerbare enn ukrainere.
Folk fra Ukraina er reelle flyktninger og fra vårt nærområde, noe som tilsier at de oppfyller intensjonen i Flyktningkonvensjonen. Dessuten ligger de langt nærmere oss i våre verdier og kultur. Ikke-vestlige derimot, de snakker vi ikke om – hvis det ikke er for å sende enda mer penger til deres opprinnelsesland.
For eksempel var Tonje Brenna for ikke så lenge siden på besøk i Somalia, men da ikke for å finne ut hvordan Norge kan returnere somaliere. Nei, hun var der for å finne ut om det er mulig å forhindre at somaliere i Norge sender sine barn på koranskole i Somalia. Regjeringen ønsket «samarbeid med somaliske myndigheter» slik at barn og unge ikke kan etterlates på koranskoler. Hun ble selvsagt tatt godt imot, for i Somalia blir hun mest sannsynlig sett på som en kunnskapsløs, ung kvinne med en enorm pengebok.
Bærekraftig?
Turen til Ukraina har et annet formål:
– For meg handler der om å få en forståelse av behovene. Vi ønsker at de 90.000 ukrainerne som er i Norge, skal forberedes best mulig på å vende tilbake til et land som en dag skal gjenoppbygges, sier Brenna til VG.
Hvis – og jeg sier hvis – regjeringens mål siden de ukrainske flyktningene begynte å komme i tusentall i 2022 har vært at at de skal være her midlertidig, så må en kunne spørre seg hvorfor det har blitt investert millioner på millioner av kroner, ja faktisk så mye at en på et tidspunkt måtte stramme inn, for å integrere ukrainerne i Norge?
I januar i fjor kunne regjeringen fortelle at Norge tar imot «uforholdsmessig mange ukrainere i forhold til våre nordiske naboland», og derfor ble det i desember iverksatt innstramninger «for å bidra til at ankomstallene kommer ned til et mer bærekraftig nivå». En måned senere var det altså tid for ytterligere innstramninger. «Ankomstene til Norge må være på et bærekraftig og håndterbart nivå», het det da.
Men den beviselige ikke-bærekraftige innvandringen som Norge har hatt over flere tiår, ble selvsagt ikke nevnt med ett ord. Verken da eller nå. Det betyr ikke at Norge ikke prøver å returnere personer uten beskyttelsesbehov i Norge, men det er få, det er vanskelig og det er tidkrevende. Men heller ikke det lærer man av, man bare fortsetter å ta inn flere.
Integrering
Til NRK sier Brenna om Ukraina-besøket:
– Ukrainerne som er i Norge, er en del av norske lokalsamfunn. Skal vi lykkes med integreringen, må vi også vite hva de kommer fra. Dessuten skal vi sikre at de som en gang ønsker å reise tilbake, kommer til et fortsatt velfungerende velferdssamfunn, og videre:
– Landet skal bygges opp igjen, de fordrevne skal en dag returnere. Slik det ser ut nå har vi en enorm jobb foran oss også den dagen freden kommer, sier Brenna.
Hører hun selv hva hun sier? For hvorfor skal vi «lykkes med integreringen» når målet er retur? Tilbake til 2022 påpekte vi det som burde vært åpenbart: Ikke integrer ukrainere. Ordene tilhørte Ukrainas ambassadør i Danmark, Mykhailo Vydoinyk, som minnet om at de ukrainske flyktningene skal tilbake og bygge opp sitt hjemland. Og vi trenger ikke gjette på hvem som var helt enig: Statsminister Mette Frederiksen. Her på berget pøste vi bare mer penger på ukrainerne og snakket om «integreringsløp», der vi påpekte at vi måtte tenke nytt.
Så skal Norge bidra til å bygge opp Ukraina igjen når freden kommer. Men til «et fortsatt velfungerende velferdssamfunn» viser bare at naive-Brenna igjen er på farten. Ukraina var ett av de land i Europa med de svakeste institusjonene og utbredt korrupsjon, det var faktisk hele grunnlaget for at en kjent skuespiller og TV-profil som Volodymyr Zelenskyj ble president i 2019. Og korrupsjon blir man ikke kvitt så lett, det spørs om en krig klarer å endre på det.
Det kan jo også legges til at dette besøket skjer få dager etter at Zelenskyj var på besøk i Norge, der norsk støtte, både på kort og lang sikt, var en del av samtalene, ifølge NRK.
Smisk fra Eide
Men det er neppe bare ønsket om å vise handlekraft for å få returnert ukrainere og norske bidrag for å bygge opp Ukraina igjen som ligger til grunn for Brennas og Barth Eides besøk. Det handler nok også om at vår utenriksminister prøver å skape seg en plass i de pågående fredsforhandlingene.
– Det er utrolig viktig å være tilstede, og snakke med den ukrainske ledelsen og med sivilsamfunnet, og å følge opp den omfattende norske støtten, sier Eide til NRK.
– Men ikke minst vil vi se på hvordan vi kan bidra inn i samtalene som pågår i Saudi-Arabia.
NRK viser til at det for øyeblikket foregår forhandlinger om en våpenhvile i Svartehavet, hvor det fremheves at «Norge har bidratt stort i styrkingen av det ukrainske sjøforsvaret». Selvskryt er regjeringen i alle fall god på.
– Våpenhvilen har ikke inntrådt enda, fordi mens Ukraina var klare til å implementere den med en gang, var Russland raskt ute med å si at de hadde mange flere betingelser som måtte til for at de kunne oppfylle sin del av avtalen, sier Eide.
Eide viser til at dette er «kjent russisk taktikk», der han også legger inn et leggspark til Trump og kanskje forsøker å fremheve det han mener er sine egne kvaliteter:
– Jeg tror det er veldig viktig at de som leder forhandlingene er bevisst at Russland er ekstremt flinke til å manipulere. Jeg tror også at amerikanerne var litt tidlig ute med å utbasunere en enighet som ikke var så omforent som som man først hadde trodd, sier Eide, og legger til:
– Ballen ligger fremdeles hos Russland, slik den har gjort siden dag én, for å avslutte denne krigen. Ukraina ønsker en rettferdig fred. Da må både Ukraina og Europa delta i samtalene om Ukraina og Europas framtid, understreker Eide.
Det spørs om Eide er den riktige til å delta i slike møter. Han kan risikere å ende opp som like uønsket som i Israel. Men det er klart, Zelenskyj vet hvor pengene er.