På Strømmen videregående skole foregår det også voksenundervisning, og det er her vi finner Paraveneh Shalibor og andre muslimer som er sterkt misfornøyde med at skolens ledelse ikke gir dem et eget bønnerom. De vet åpenbart godt hvilke knapper de skal trykke på for å få gjennom kravene sine.
Tittelen på artikkelen er nemlig: Gjemmer seg på do: – Vi føler oss ekskludert.
– Jeg vet at noen ber inne på toalettene. Jeg har selv vurdert å gjøre det, men vi som mennesker må være mer verdt enn det.
– Vi føler oss rett og slett ekskludert, og vi mener at dette er forskjellsbehandling, sier Parvaneh Shalibor, og får gjenkjennende nikk fra to muslimske kvinner som ønsker å være anonyme.
Undertrykking og forskjellsbehandling altså.
Aktivisme fra avis
Den ene av to journalister,
Ingressen i Romerrikets blad (RB) skryter av eget arbeid:
Parvaneh Shalibor valgte å klage da hun gjentatte ganger observerte det hun mener er uverdige forhold for muslimer ved voksenopplæringen. Etter at RB tok kontakt, snudde skolen.
Avisen RB har altså hjulpet disse muslimske kvinnene med å trumfe gjennom kravene sine.
Vi får også vite at noen elever ber i bilen sin, andre altså på toalettene. Ledelsen skal angivelig ha gitt uttrykk for at bønn ikke hører til i skolen, og derfor ikke skal utøves på skolens område, ifølge kvinnene.
– Jeg forsøkte å be i en gang inne på skolen. Jeg var ikke i veien for noen og dette var i en pause så det ikke gikk utover undervisningen. Likevel ble jeg konfrontert med at dette ikke skulle gjøres på skolens område, sier den ene kvinnen.
De to andre hevder de har opplevd lignende opplevelser.
Klager til høyere instans
Shalibor har derfor klaget skriftlig til kommunen.
– Jeg har sett at det finnes gode måter å løse dette på, det har jeg sett på andre skoler, så jeg vet at det går. Derfor måtte jeg prøve å sende inn klage. Vi opplevde ikke at ledelsen ville høre på oss, vi ble bedt om å klage høyere opp, sier Shalibor.
Mine tanker gå alltid til alle dem jeg kjenner i Pakistan som har gått gjennom hele skoleløpet der – alle uten noen gang å ha tenkt over at de ikke hadde bønnerom på skolen. Jeg har registrert at tyrkere og syrere eksempelvis, som bor i Norge, har fortalt det samme: Ingen bønnerom på skolene i sitt opprinnelsesland. Men for kvinnene på Strømmen vgs byr dette ifølge RB «på utfordringer».
– Flere bønner må gjennomføres før solnedgang. Det fungerer greit om sommeren, men på vinteren er det vanskelig å rekke når skolen slutter rundt klokken tre. På de lengste dagene kan vi gå glipp av to bønnetider mens vi er på skolen. I vår kultur så er vi også opptatt av å gjennomføre bønnen til den rette tiden, vi aksepterer ikke å måtte flytte for mye på dem, sier Shalibor.
«I vår kultur». Nå er vi i Norge, der norsk kultur har forkjørsrett, eller?
– Må imøtekomme hverandre
RB går til ekspertisen for å få hjelp.
Niels Fredrik Skarre er assisterende generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Han påpeker at skolens primære formål er undervisning og at skolen ikke har plikt til å tilrettelegge for bønn.
– En skole kan ikke forby bønn som sådan, men elevene har heller ingen krav om å få tilrettelegging for bønn i skoletiden i form av egne lokaler, eller en forskyvning av friminutt eller lignende, forklarer han.
Skarre mener dog at «det er viktig å snakke sammen om behovene og hvordan partene kan imøtekomme hverandre», hvilket antakelig betyr at skolen skal gi etter å tilrettelegge for bønn, om en ikke i et eget fast rom.
Avdelingsleder ved Strømmen videre gående skole, Aina Cesilie Bjerkestrand Karlsen, er på ettergivenhetens vei når avisen konfronterer henne:
Vi ser på muligheten for å finne rom som man kan be i. Og det er mulighetene vi ser på sammen med hele skolen. Så vi er i en prosess med å se hvordan vi kan legge til rette for det.
RB lurer på om det er «forbudt for elever å be på skolen», hvilket det selvsagt ikke er. Man kan vel be inni seg?
– Vi har sagt at vi ikke har fasiliteter til å tilby bønnerom. De to grupperommene vi har brukes ofte til samtaler og til gruppearbeid, vi har ikke fasiliteter til å tilby et sted å utøve bønn, sier hun.
– Opplæringsloven sier at det er opp til skolen å tilrettelegge og tillate bønn i skoletiden. Det er jo et stort fellesareal elevene kunne ha benyttet?
– Ja, men vi har mange elever med forskjellige trosretninger. Vi tenker at dette skal være et sted for alle. Vi ser ikke at et spiserom skal kunne benyttes til dette formålet, forklarer hun innledningsvis.
Men nå sier avdelingslederen at de skal se etter en løsning.
– Vi ser på muligheten for å finne rom som man kan be i. Det er muligheter vi ser på sammen med hele skolen. Vi er i en prosess for å se hvordan vi kan tilrettelegge for det.
– Vil det være en permanent løsning?
– Vi har ikke mulighet til å ha det til en permanent løsning, tror jeg. Det har vi ikke kapasitet til. Det vil går ut over opplæringen og det er vårt hovedfokus, sier Bjerkestrand Karlsen.
Skolen lover å forbedre seg
Klager hjalp frem sammen med aktivisme-journalister. Skolen lover nå at «de skal jobbe mer for å tilrettelegge for bønn på skolens område».
Man undres: Hva blir det neste kravet når bønn i skoletiden er så avgjørende for personer i norsk skole? Når man åpenbart, også iført hijab, er så inderlig overbevist om at bønnene må gjennomføres til punkt og prikke på eksakte tidspunkt? Kjønnssegregering i klasserommet? Hvorfor ikke? Det må jo være en ren lidelse for en muslimsk troende ung kvinne å sitte tett ved siden av en gutt i klasserommet, enten han er muslim eller ikke-muslim, eller?
Det som ikke er oppsiktsvekkende med denne reportasjen er at skolens ledelse viker umiddelbart når de konfronteres med islams dogmer. Man fremstår som livredd for å tråkke på noen ømme, fremmende tær. Man sender opplysningstid og fornuft rett i skolens skammekrok. Det er ingen omtanke for alle de muslimene som ikke ønsker islam og bønn inn i skolen. De ofres for den islamske fredens skyld.
Ettersom krav om bønnerom og fellesbønn i skolegårder stadig er et diskusjonstema ved skoler, burde nok sentrale myndigheter ta grep: Legg ned et forbud mot organisert bønn og/eller bønnerom i norske skoler, så slipper den enkelte skoleledelse å måtte stå i denne konflikten i full offentlighet og gjerne bli skammet ut som et dårlig, intolerant menneske.
Ved RB finner vi nå Rima Iraki, tidligere NRK-profil som ledet id-program i flere år på NRK, noe hun også vant Gullruten for. I år skal NRK lage id-reportasje hjemme hos henne der hun er programleder og inviterer andre muslimer til id-fest. Det er VG som har gladnyheten om at id-feiringen nærmer seg.
På Facebooksiden til RB har følgende innlegg fra Mette Brenden fått over 400 likes:
Norge er et kristent land. Så all forståelse for at man ikke tilrettelegger for andre religioner. Gjør muslimske land det for kristne? Tilrettelegger?
Nei, antakelig er det så godt som ingen muslimske land heller som legger til rette for islamsk bønn i skoletiden.
Illustrasjon: Skjermdump fra NRK som gjentatte ganger har bedrevet samme aktivisme som RB.