Det er kun fire måneder siden: I desember 2024, etter en offensiv på mindre enn to uker som feide gjennom store deler av Syria, kastet en tyrkiskstøttet sunni-milits ledet av Ahmed al-Sharaa, regimet til Bashar al-Assad, som hadde styrt landet med jernhånd i hele 54 år.
Fra 6. til 9. mars slaktet al-Sharaas jihadisttropper anslagsvis 1080 syrere på 72 timer, tilsynelatende hovedsakelig sivile medlemmer av minoritetsreligionen alawitt. Alawitt-sekten, som skilte seg fra sjia-islam på 800-tallet, blir av andre sjiamuslimer sett på som kjettersk. For folk som praktiserer sunni-islam – religionen al-Sharaa og Tyrkia tilhører – er alle ikke-sunnimuslimer vantro. Alawitter anslås å utgjøre opptil 10 prosent av Syrias befolkning, og den avsatte Assad-familien tilhører sekten.
I dress og slips, men jihadister
Da Al-Sharaa tok makten i Syria i desember, bekjente han opprinnelig å være en «moderat» muslim. Biden-administrasjonen opphevet til og med en dusør på 10 millioner dollar for arrestasjonen hans, for tidligere terroraktivitet knyttet til al-Qaida, antagelig i håp om at moderasjon faktisk ble en realitet. Siden den gang har imidlertid al-Sharaa og hans tilhengere fremstått mer som terrorister i dress og slips enn som moderate.
Siden desember, med eskalering i mars, har jihadistiske terrorgjenger slaktet alawitter i kystbyer i Syria. Grusomhetene denne måneden begynte angivelig som svar på angrep på regjeringstropper fra alawittiske rester av Assad-regimets sikkerhets- og militærstyrker. Noen syriske kristne ble også drept, men muligens ikke spesifikt målrettet av den nye regjeringen.
I likhet med alawittene var kristne for det meste en beskyttet minoritet under Assad-årene. Ifølge mange syrere, er kristne imidlertid mislikte av det sunnimuslimske syriske flertallet «fordi de blir sett på som vantro».
Under Syrias borgerkrig fra 2011 til 2024 ville jihadistiske fiender av Assad-dynastiet plyndre og brenne kirker. Noen av disse antikristne angriperne var utenlandske jihadister innenfor anti-Assad-koalisjonen. Noen kom fra Tsjetsjenia og Usbekistan.
Selv om tilsynelatende antikristne handlinger ikke er godkjent av den antatt midlertidige regjerende Hayat Tahrir Al-Sham (HTS)-klikken ledet av al-Sharaa, har Syrias kristne grunn til bekymring. Landets nye grunnlov, publisert 14. mars, fastsetter at islamsk sharia-rettslære er den eneste kilden til rettslig avgjørelse. Denne grunnloven hevder også at Syrias president må være muslim og at den utøvende makten har nærmest diktatoriske fullmakter. Dessuten inneholder grunnloven ingen bestemmelser for å beskytte syriske etniske eller religiøse minoriteter, som inkluderer kristne, alawitter, kurdere, jesidiere og drusere.
Utvandring vil øke?
Det er vel ingen gruppe de siste ti årene fra det utvidede Midtøsten som har skapt mer asylinnvandring og påfølgende familieinnvandringer enn syrerne. Grunnet angrepene nå på minoriteter er det grunn til å anta at utvandringen fra Syria vil fortsette og kunne øke.
Den kristne befolkningen i Syria før borgerkrigen var rundt 1,5 millioner. Dette tallet hadde allerede falt til omtrent 300.000 da HTS overtok styret i desember.
Syrias katolske ledelse uttrykker foreløpig tvil om at HTS-ledere vil beskytte kristne. Den katolske erkebiskopen av Homs, Jacques Mourad, hevdet at noen kristne ble drept i massakrene i mars i regionen Latakia og Tartus fordi de bodde i områder med alawitt-majoritet. Kristne frivillige organisasjoner ser ut til å avvente en endelig dom over det påståtte drap på kristne inntil ytterligere detaljer kommer frem om angrepene mot alawitter i Latakia og andre steder.
Syrias gresk-ortodokse patriark, John X, utfordrer det positive synet på det HTS-ledede regimet. Han siterer ødeleggelsen av en kirke i Antiokia og hevder at jihadist-krigere drepte mange uskyldige kristne i de siste kampene. Ytterligere nyheter om vold inkluderer en rapport om jihadister som henrettet en far og sønn, medlemmer av en evangelisk protestantisk kirke i Latakia. Nok et drap på en far til en kristen prest i Banias er rapportert den siste tiden.
Selv om disse isolerte antikristne hendelsene kanskje ennå ikke er offisielt organisert innsats, er de sunni-jihadistiske regjeringsstyrkene angivelig glade i massakrene på alawittene, og Tyrkia har allerede opprettet hemmelige celler i hele Syria «som skal brukes som fullmektiger i utlandet». Kristne i hele Syria er redde for at etter alawittene vil de være neste. Det er også mulig at al-Sharaas HTS vil lykkes med å forene det meste av Syria under dens kontroll, og deretter sette i gang en folkemordsutrenskning mot kristne og resten av de «vantro».
Aid to the Church in Need, en global katolsk organisasjon med nære bånd til Vatikanet, har allerede rapportert at det har vært flere hendelser med vold mot kristne i Syria.
Søker hjelp av Israel
Vatikanet sier det er forpliktet til å opprettholde kristendommen i Midtøsten, hvor mange kirker fra det første århundre ble etablert av Kristi opprinnelige apostler i byer som Antiokia. Den mest fremtredende kirken i Syria er den syrisk-katolske katedralen St. Paul i Damaskus. Paulus, en innfødt fra Tarsus i Lilleasia, forfulgte tidlige disipler av Jesus til han ble omvendt av et syn av Jesus på sin reise til Damaskus. Gaten der han bosatte seg i Damaskus – «Streight Street» – kan fortsatt besøkes i dag.
Noen av Syrias minoriteter har søkt hjelp fra Israel. Noen ledere av det drusiske samfunnet ba til og med Israel offisielt om å annektere landsbyene deres. Israel har etablert en strategisk «buffersone» i områder av Syria ved siden av landenes felles grense, for å avskrekke potensielle jihadistiske og tyrkiske angrep, og kan igjen vise seg å være truede minoriteters største beskytter.
Hva regjeringen anført av utenriksminister Espen Barth Eide gjør i denne usikre situasjonen for Syrias minoriteter, vet vi rett og slett ikke. Det vi kan vite er at han har uttalt seg om at det nye styret må få sjansen – samt at han har frontet Norges 400 millioner til Syria tidligere denne måneden.
– Det er mye som kan gå galt i Syria de neste månedene. Det er viktig at syrerne selv leder overgangsprosessen. Overgangsstyret må være inkluderende, sikkerhetssituasjonen må forbedres og rettighetene til alle syrere må ivaretas. Det er også avgjørende at de internasjonale sanksjonene løftes, sier utenriksministeren.
Hans uttalelser etter massakren på alawittene var av det mer kryptiske slaget snarere enn av det minoritetsfokuserte sådanne:
– Jeg er dypt bekymret for de voldelige sammenstøtene i de vestlige områdene av Syria, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
– Syria er i en kritisk fase. Å beskytte sivile og å styrke den nasjonale sikkerheten er avgjørende for en fredelig og inkluderende politisk overgang, som sikrer rettighetene til alle syrere.
Ingen nevnt, ingen glemt blant de sivile der altså, selv om massakrene tilsier at det så langt er langt fra en inkluderende politisk overgang som foregår.
Basert på Dr. Lawrence A. Franklin som var ekspert og medarbeider for forsvarsminister Rumsfeld. Han tjenestegjorde også i aktiv tjeneste med den amerikanske hæren og som oberst i Air Force Reserve.