The Jerusalem Post skriver om søksmålet der ofre for 7. oktober-terroren saksøker aktivister med base i USA, der saksøkerne framsetter erstatningskrav mot aktivister som hjelper og støtter Gazas terrororganisasjoner.
Søksmålet ber om kompensasjon og strafferstatning for den påståtte koordineringen med Hamas og dens tilknyttede samarbeidspartnere i dens «terror-for-propaganda-strategi» og den påståtte fremskaffelsen av materiale for å støtte terrororganisasjonens PR-operasjoner.
Ifølge ofrene for massakren involvert i rettssaken, hadde organisasjonene «forhåndskunnskap om angrepet 7. oktober» basert på tidspunktet for deres PR-aktivitet.
Også ifølge et tidligere gissel, beskrev Hamas-kidnapperne disse gruppene som deres operative.
Tidslinjen for de propalestinske gruppenes aktivitet i sosiale medier blir avgjørende i saken, der saksøkerne framholder bevis for hvordan det utspilte seg.
Etter måneder uten aktivitet, skal Columbia SJP ha reaktivert sin Instagram-konto «tre minutter før Hamas begynte sitt angrep 7. oktober», kunngjort et møte og uttalt at støttespillere burde «følge med».
The Jerusalem Post har publisert skjermbilde av hvordan det så ut da Columbia Students for Justice in Palestine reaktiverte Instagram-kontoen sin. Legg merke til datoen:
Men det var altså ikke bare Instagram-kontoen til propalestinerne som ble reaktivert. Et omfattende propagandamateriale var klart.
Rask spredning
Saksøkerne viser hvordan spredning av Hamas-propaganda skjedde så raskt at det nødvendigvis må ha vært klargjort før terroren var et faktum.
Åttitre SJP-avdelinger, inkludert Columbias, undertegnet og spredte en erklæring til støtte for Hamas ved midnatt på slutten av dagen for angrepet, noe som førte til at søksmålet insinuerte at innholdet må ha blitt utarbeidet, gjennomgått og signert av dusinvis av organisasjoner «før og/eller under selve hendelsene 7. oktober», skriver The Jerusalem Post.
De var mange – og de var tilsynelatende forberedte. Avisen fortsetter:
The Bears for Palestine ga ut en solidaritetserklæring som hedrer terrorister som «jobber på bakken på flere akser i den såkalte Gaza-enklaven sammen med kamerater i blod og våpen» og tilbød støtte til «motstanden i Gaza». Den la til at Hamas-operasjonen var et «revolusjonært øyeblikk» i palestinsk «motstand».
Denne uttalelsen ble delt av National SJP som et verktøysett 8. oktober 2023, som saksøkerne hevdet ble spredt til Columbia SJP, Columbia JVP og WOL.
Deretter, landsomfattende 12. oktober-stevner «inkluderte materialer som ser ut til å ha blitt laget før 7. oktober», ifølge søksmålet.
Day of Resistance Toolkit
Day of Resistance Toolkit inkluderte grafikk med 7. oktober-tema, og leder av gruppen Within Our Lifetime (WOL), Kiswani, skal ha publisert materialet på Instagram 7. oktober – en dag før «verktøysettet» ble utgitt. Ordlyden i materialet er grov. Avisen gjengir noen sitater av propagandaen som ble distribuert på samme tid som israelere ble lemlestet i Israel:
«Vi må fortsette å gjøre motstand direkte gjennom å avvikle sionismen og utøve den politiske makten som våre organisasjoner har på våre campuser og i våre lokalsamfunn.»
«Vi ber avdelingene om å være vertskap for demonstrasjoner på campus/i samfunnet deres til støtte for vår motstand i Palestina og den nasjonale frigjøringskampen – en kamp de spiller en kritisk rolle i å aktualisere [sic].»
Verktøysettets skapere sa at de israelske ofrene for 7. oktober ikke var sivile fordi de var «bosettere», og at alle former for motstand, inkludert «væpnet kamp», var legitime.
NSJP beskrev avdelingene sine som en del av en «enhets-intifada»-bevegelse for alle palestinske folk og Gazas terrorist-«fraksjoner» som så ut til å «delta under enhetlig kommando.»
«Vi som palestinske studenter er en del av denne bevegelsen, ikke i solidaritet med denne bevegelsen», sa NSJP. «Dette er et øyeblikk av mobilisering for alle palestinere. Vi må handle som en del av denne bevegelsen. All vår innsats fortsetter palestinernes arbeid og motstand på bakken.»
Ifølge søksmålet ble propagandamaterialet brukt for massemobilisering slik nå avdøde Hamas-leder Ismail Haniyehs oppfordret til 7. oktober, da han gikk ut med en oppfordring til muslimer og palestinere over hele verden om å «delta i dette på alle måter dere kan».
Høytstående medlemmer av folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) ble invitert til Columbia University, der PFLP-leder Khaled Barakat skal ha sagt at Hamas, PFLP og Islamsk Jihad hadde fortalt ham at de brydde seg mer om hva amerikanske studentsupportere gjorde enn om den amerikanske presidenten.
Gisselets vitnesbyrd
En av saksøkerne er Shlomi Ziv, som ble holdt som gissel i 246 dager før han ble reddet i en IDF-operasjon. Han vitnet at «Hamas-kidnapperne skrøt av å ha Hamas-operative på amerikanske universitetscampus» og viste ham fotografier av protester ved Columbia University organisert av de tiltalte.
Søksmålet hevdet at de tiltalte opererte som Hamas sin PR-fløy, støttet av terrorgruppen gjennom skallorganisasjoner som ble grunnlagt av Hamas-ledere.
Søksmålet beskrev, noe som gjenspeiler tidligere søksmål fra 7. oktober-ofre mot NSJP, at Hamas hadde grunnlagt en gruppe støtteorganisasjoner i USA, inkludert Holy Land Foundation for Relief and Development og Islamic Association for Palestine. Etter at den amerikanske regjeringen avslørte gruppene, ble det påstått at nøkkelmedlemmene grunnla American Muslims for Palestine (AMP), som igjen opprettet National SJP, som fungerer som en paraplyorganisasjon for forskjellige avdelinger.
Okkupasjonen av campus og det aggressive jødehatet som utspilte seg på Columbia University, der aktivister angrep ansatte og gjorde hærverk på bygningsmassen, refereres også i søksmålet.
I januar forstyrret CUAD-aktivister en israelsk historietime i Columbia. Da Barnard-studenter ble utvist for hendelsen, ba CUAD om ytterligere forstyrrelser og ledet to okkupasjoner av Barnard-bygninger. Under okkupasjonen av Milstein-biblioteket skal CUAD ha spredt offisielle Hamas-hefter.
Pressesekretær i Det hvite hus Karoline Leavitt refererte til disse heftene i en pressebriefing 10. mars, der hun sa at Khalil ble arrestert og fikk sitt grønne kort tilbakekalt 8. mars for å ha støttet Hamas.
Dette er altså samme Khalil norske medier har framholdt som selve symbolet på ytringsfriheten – en mann som etter alle solemerker opererer direkte på instruks fra Hamas.
Det er ganske enkelt nattsvart, og man kan ikke unngå å få opp et sentralt spørsmål i hodet når man leser om de åpenbare Hamas-tilknytningene og kunnskapen aktivistene hadde om terrorangrepet før det ble iverksatt mot Israel 7. oktober: Hvem i Norge visste?