Merk deg introen, for med «utlendinger» er det snakk om voldtektsmenn i Tyskland som ikke har tysk statsborgerskap. Hvilken opprinnelse de øvrige voldtektsmennene med tysk statsborgerskap har finnes det ingen oversikt over, men det er neppe en gruppe bestående utelukkende av etniske tyskere. I tillegg gikk Friedrich Merz langt i å peke på én gruppe utlendinger, nemlig asylsøkere.
I 2023 sto en gruppe på ti innvandrere tiltalt for å ha gruppevoldtatt en beruset 15 år gammel jente i Hamburg bypark, der åtte av ni av de som ble funnet skyldig slapp unna fengsel. Som vi har omtalt før vakte dommen opprør i Tyskland.
De ni hvis sæd ble funnet på kvinnen ble dømt for voldtekt, men bare én av dem fikk en ubetinget fengselsstraff. En iransk-tysker skal tilbringe to år i fengsel.
De åtte andre fikk en betinget dom fordi de var mellom 16 og 18 år på gjerningstidspunktet, og skal derfor ikke sone noen fengselsstraff.
«Europeiske jenter er nå et fritt bytte» ble det hevdet, og feminister ble rasende: «Det er vanskelig å bedømme hva som er mest sjokkerende: forbrytelsen eller dommen».
Nå er gruppevoldtekten i Hamburg aktuell igjen fordi Friedrich Merz i begynnelsen av februar hevdet at det var nødvendig å stramme inn i utlendingsloven fordi «det er daglige gruppevoldtekter med bakgrunn i asylsøkermiljøet».
Fakta
Utsagnet fra Merz førte til at tyske faktasjekkerne fikk det travelt med å grave frem de siste tallene og teste sannhetsgehalten. De måtte – antakelig slukøret – innrømme at Merz hadde rett. «Det er rimelig å si», het det i Der Spigel om Merz’ utsagn.
Tallene som denne gangen ble gravd frem viser at det i 2023 var 761 gruppevoldtekter i Tyskland, altså i snitt over to om dagen. Det viser også at «personer uten tysk statsborgerskap» var mistenkt i nesten halvparten av sakene (47,5 prosent). Det gir at i gjennomsnitt ble utlendinger mistenkt for én gruppevoldtekt per dag. Husk så at dette er gruppevoldtekter, der det er flere en en gjerningsperson per voldtekt. Siden utlendinger utgjør 15,2 prosent av den tyske befolkningen, er de altså dramatisk overrepresentert på gruppevoldtektsstatistikken. Personer uten tysk statsborgerskap utgjør hver sjette innbygger i Tyskland, og er altså mistenkt for annenhver gruppevoldtekt.
Men at disse tallene skulle overraske, forteller vel bare hvor faktaresistente noen tillater seg å være. Da vi omtalte gruppevoldtekten i Hamburg bypark (lenke over) fortalte vi også at Alternative für Deutschland (AfD) hadde krevd å få framlagt statistikk over gruppevoldtekter i Tyskland. Her kom det frem at det i 2022 ble begått 789 gruppevoldtekter. Menn fra blant annet Syria, Afghanistan og Irak var kraftig overrepresentert blant gjerningsmennene.
Skjedde det noe politisk av den grunn? Nei. Kanskje bortsett fra at flere valgte å gi sin stemme til AfD, som har vokst kraftig de siste årene.
Denne gangen melder Frankfurter Allgemeine at de utenlandske mistenkte i gruppevoldtektssakene først og fremst kommer fra Syria, Afghanistan, Tyrkia og Irak, og at 80 prosent av ofrene er tyske statsborgere.
Die Zeit på sin side peker på at utlendingene ikke nødvendigvis er asylsøkere, og viser også til en såkalt ekspert som mener at man må være klar over asylsøkernes vanskelige situasjon. Asylsøkerne er «unge menn i prekære livssituasjoner, og de er ikke godt integrert sosialt og har ingen sosial kontroll fra omgivelsene», sier denne eksperten, som likevel innrømmer den voldsomme overrepresentasjonen i statistikken.
Slapp fengsel
Gruppevoldtekten av den 15 år gamle jenta i byparken i Hamburg er en av de mest omtalte og debatterte nyere tyske straffesakene, og saken er langt fra over ennå. Derfor har Berlingske forsøkt å finne ut hva som skjedde rundt Hamburg-saken, og prosessen gir en idé om hvorfor gruppevoldtekter og migranter for tiden får så mye oppmerksomhet i Tyskland.
Da den 15-årige jenta ble gruppevoldtatt i 2020, la politiet og andre myndigheter lokk på saken, og først tre år etterpå kom den for retten.
Den strakte seg over 68 rettsdager, hvor over hundre vitner ble avhørt, og den 28. november 2023 – 1.166 dager etter forbrytelsen – ble dommen avsagt. Som nevnt ble ni av de tiltalte dømt for voldtekt, én ble frifunnet, og av de ni domfelte fikk kun én ubetinget fengselsstraff. Det var en iransk innvandrer som tidligere hadde begått overgrep og ble dømt til 2 år og 9 måneders fengsel. De åtte andre fikk betingede dommer og slapp følgelig fengsel.
Dommen førte til en voldsom offentlig reaksjon, og både rettsformannen og flere av de domfelte ble utsatt for trusler og fornærmelser. Samtidig – fordi hele prosessen var kjørt bak lukkede dører – spredte det seg rykter og myter.
Våren 2024 dukket rettsformann, dommer Anne Meier-Göring, opp i offentligheten for å forsvare dommen, melder Berlingske. Hun hevdet at de tiltalte ikke slapp billig unna, tvert imot fikk de en hard dom, slo hun fast. At påtalemyndighetene heller ikke anket, er i hennes tolkning et bevis på at det er riktige dommer.
For full til å samtykke?
Ifølge dommer Meier-Göring har offentligheten misforstått omstendighetene rundt voldtektene (hun ble voldtatt i fire omganger av grupper av menn som varslet hverandre). «Det var ingen brutal voldtekt», sa hun. «Det var ikke slik at ni menn angrep en ung jente. Det var ingen vold og trusler», fortsatte hun, og la til at offeret ikke ble «slept inn i buskene». Hun hadde gått med selv, fastslo dommer Meier-Göring.
Dermed kommer dommeren faretruende tett på å bebreide offeret, kommenterer Berlingske.
Når så Der Spiegel, hvor Meier-Göring ble intervjuet, spør hvorfor gjerningsmennene ble dømt for voldtekt hvis de ikke hadde brukt vold, kan man få bakoversveis av dommerens svar:
Fordi jenta var så full at hun ikke kunne samtykke, og de tiltalte utnyttet hennes «psykiske og fysiske tilstand» for å oppnå «seksuelle handlinger», var Meier-Görings oppsiktsvekkende svar.
Hun mente videre at mediene bevisst hadde spredd falske nyheter i saken som kan resultere i at offentligheten vender seg mot rettssystemet.
Og på toppen av dette, unnskyld, sammensuriet, mente Meier-Göring at mye av «dette hatet» handler om at hun er kvinne. «Det kommer sannsynligvis fra menn som sprer kvinnehat i anonyme internettbobler», og at dette er menn som føler seg truet av kvinnelige beslutningstakere.
Du verden, du verden.
Fornærmet voldtektsmann
Meier-Görings «forsvar» falt ikke i god jord hos alle. Tvert om ble det oppfattet som nok et bevis på et rettssystem som er i utakt med folket. Debatten tok av – også på sosiale medier – hvor det blant annet het:
Så dommeren mener at det 15 år gamle offeret stilltiende samtykket til en gang-bang med ti menn?
Da kastet politiet i Hamburg seg rundt. De etterforsker for tiden 140 personer som blant annet er mistenkt for å ha kommet med «drapstrusler» og «rasistiske kommentarer» på sosiale medier overfor de involverte i saken, inkludert de domfelte voldtektsmennene og dommeren.
En av sakene, kanskje til forundring for dommer Meier-Göring, handler om en ung kvinne (20) som i offentligheten blir kalt «Maja R». Hun forklarte i retten at hun ble så «opprørt» over gjengvoldtekten av 15-åringen og at hun måtte få utløp for sin vrede. På Snapchat sirkulerte telefonnummeret til en av de dømte, og uten å tenke over det skrev hun en rekke rasende meldinger til ham. Hun kalte ham «en æresløs voldtektsmann» og et «ekkelt misfoster», og hun håpet at han ikke kunne «gå noe sted uten å bli slått i hodet». «Skjemmes du ikke når du ser deg selv i speilet?» spurte hun.
Maja R ble siktet for hatytringer og trusler, og dommeren dømte henne til 48 timers fengsel, noe som nok en gang førte til offentlig debatt. For den voldtektsmannen som Maja R «fornærmet» skal altså ikke i fengsel, han fikk en betinget dom. Maja R på sin side skal i fengsel.
Feministen Alice Schwarzer hevdet at det helt klart var en lov for innvandrere og en annen for tyskere, heter det i Berlingske. «Innvandrere i Tyskland har fått lov til å forakte kvinner», fastslo Schwarzer.
Og nå frykter tyske politikere og medier at enda flere velgere skal gå til AfD. Det er siste sjanse for de etablerte partiene å løse innvandringsproblemet, advarer avisen Berliner Zeitung.
— De etablerte partiene har én kule igjen. Merz kan redde dem. Eller begrave dem, heter det i Berliner Zeitung ifølge Berlingske.
Det er egentlig så skammelig som det kan få blitt. En debatt om gruppevoldtekter ender opp i et politisk maktspill. Først har våre politikere latt innvandringsdøra stå mer eller mindre åpen til Europa over flere tiår, så lukker man øynene for den ikke-bærekraftige innvandringens negative konsekvenser – inntil det kan ramme ens egen makt.
Og for Norges del har mediene sluttet å omtale gruppevoldtekter, til taushet fra politikerne. For å skjerme hvem?