Politiets trusselvurdering 2025 viser til at politiets straffesaksregister, der alle anmeldte lovbrudd registreres, gir en indikasjon på utviklingen i det norske kriminalitetsbildet.
Allerede her ligger en rekke forbehold, ikke minst knyttet til alle de lovbrudd som aldri blir anmeldt. Det gjelder ikke bare de lovbrudd som begås i barne- og ungdomsmiljøer, men også lovbrudd som skjer for eksempel på skolene.
Det ligger et slags «beskyttende slør» fra en rekke aktører, et «slør» som dekker for å åpent å dele kriminalitetsutviklingen med offentligheten. Kanskje vi tror vi beskytter såkalte «sårbare», men sannheten er nok heller at vi lager ris til egen bak.
Tall fra politiets straffesaksregister for de siste sju årene viser først noen år med nedgang i antall registrerte lovbrudd, noe som snudde i 2022, heter det i rapporten. Men statistikk kan være sleipe greier, for denne nedgangen frem til 2022 kan skyldes en rekke forhold – ikke minst omlegging og definering av selve statistikken, også i takt med endringer i kriminalitetsbilde. For alle som «lever normale liv» har nok merket seg at kriminaliteten øker år for år, og at den blir råere, med dertil yngre lovbrytere.
Aktuelle kriminalitetsområder
Vi kan ta en gjennomgang av noen største og mest alvorlige kriminalitetsområdene, ikke minst for oss vanlige dødelige, som narkotikakriminalitet, voldslovbrudd, vinningslovbrudd, seksuallovbrudd og hatkriminalitet, og hva politiet har å si om dem:
Narkotikakriminalitet
Politiet peker på at denne typen kriminalitet kjennetegnes av at de involverte parter ikke nødvendigvis identifiserer seg som offer, og at det derfor ikke er noe insentiv til å anmelde. Bedre ble det neppe med de signaler som politikere har gitt, da Høyre, Ap, Venstre og SV i 2017 gikk inn for at oppfølging av bruk og besittelse av ulovlige rusmidler skulle overføres fra justissektoren til helsesektoren. Solberg-regjeringen satte i 2018 ned et rusreformutvalg som forberedte rusreformen av 2021. Da forslaget om en rusreform ble lagt frem, som innebar at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart, gikk et flertall av Ap, Sp og FrP imot. Men signalene om hvordan narkotika blir sett på, ble nok fanget opp, ikke minst blant de unge.
Narkotikabeslag i 2024 domineres av cannabis og kokain, men beslagene som gjøres avhenger av politiets prioriteringer og ressurser. Det heter at for det som er beslaglagt har styrkegraden for cannabis blitt vesentlig høyere de siste årene, mens kokain ligger på et vedvarende svært høyt nivå i renhet. Kvaliteten på heroin skal ha blitt dårligere, og styrkegraden varierer mer enn før.
Økningen i beslag de to siste årene kan tilskrives postforsendelser, der Tollvesenet avdekker narkotika fra spesielt USA, Canada og delvis Thailand, land hvor cannabis er legalisert. En sammenlikning med andre land i Europa viser dessuten at Norge er et av landene med høyest gjennomsnittlig bruk av kokain.
Det er videre registrert en økning i beslag av noen typer ulovlige anabole steroider i 2024, som også omfatter postforsendelser. Politiet tror det kan forklares med at det er en økende aksept for bruk av dopingmidler, særlig blant unge.
Voldslovbrudd
Voldslovbrudd omfatter trusler, kroppskrenkelse, kroppsskade, mishandling og drap. De fleste lovbruddene omhandlet kroppskrenkelser og trusler, mens registrerte saker på vold i nære relasjoner har økt.
Av 37 drepte i fjor ble 24 drept av noen i en nær relasjon (65 prosent). I fem av disse sakene ble mer enn én person drept.
Antallet drapsforsøk har også økt de siste årene. Og da er, i motsetning til ved eventuell nedgang, politiet snar med å legge til at dette «skyldes trolig både endringer i politiets kodepraksis ved registrering av saker og en faktisk økning sammenlignet med tidligere år». Alvorlig er det at det er endring i drapsforsøk begått av unge gjerningspersoner, og at den i større grad fremstår som planlagt, der flere personer er tilstede under hendelsen, og blant disse bærer flere våpen (som oftest kniv).
Politiet konstaterer at voldslovbrudd blant barn og unge under 18 år har økt de siste årene. De aller fleste gjerningspersonene er gutter (over 80 prosent) og de fleste anmeldelser gjelder kroppskrenkelser og trusler. Men også her finner politiet noen «forklaringsvariabler»: Økt anmeldelsestilbøyelighet eller endringer i fortolkningen av hva som kan anses som voldslovbrudd. Hvilket de neppe tror på selv.
Vinningslovbrudd
Denne kategorien omfatter lovbrudd som tyveri, underslag, heleri og ran, og er ifølge politiet den kriminaliteten som i størst grad anmeldes (vinningslovbrudd utgjør 36 prosent av det totale antallet registrert lovbrudd i 2024). Dette kan henge sammen med at flere forsikringsselskaper krever at en sak politianmeldes før den behandles hos dem.
Vinningslovbrudd begått av barn og unge under 18 år, har vist en økning de siste to årene, der det er flest anmeldelser for mindre tyveri (herunder tyveri fra butikk eller annet salgssted) begått av typisk gutter (over 60 prosent) i aldersgruppen 13–17 år.
Når det gjelder ranssaker heter det at det har vært en liten økning de siste to årene, stort sett begått av personer under 18 år, men det fremkommer ikke fra hvilket nivå. Gitt de drypp man hører fra landet rundt kan vi kanskje hevde at nivået er høyt. Politiet kobler imidlertid økningen til de «såkalte ungdomsran” (min uthev.), særlig i Osloregionen, men de er igjen raske til å vise til at det er «noen få unge gjengangere» som er involvert i størstedelen av kriminaliteten. Vi har skjønt at de er «få», i alle fall foreløpig, men det har ingen betydning for ofrene, all den tid disse «få» får herje altfor fritt.
Også her presiserer politiet at tallgrunnlaget til ransstatistikken er usikker, da det varierer hvordan ran blir kodet i politiets systemer. Med det viktigste: Mørketallene er store, «noe som blant annet kan skyldes en etablert frykt- og taushetskultur i ungdomsmiljøer».
Seksuallovbrudd
Seksuallovbrudd omfatter blant annet voldtekt, seksuelt krenkende atferd, seksuell handling samt besittelse eller produksjon av overgrepsmateriale og fremstillinger som seksualiserer barn. Ifølge politiet er de kjent med at anmeldelsestilbøyeligheten i slike saker er lavere enn på de fleste andre kriminalitetsområder, og mange seksuelle overgrep anmeldes ikke før lenge etter at de har skjedd. Ofte er politiets innsats avgjørende for å avdekke lovbruddene.
Når det er sagt, så er det svært lite i denne trusselvurderingen politiet har å si om seksuallovbrudd. De fokuserer mest på seksuallovbrudd via Internett. I sakene anmeldt i 2024 med kjent fornærmet i digitale overgrep var omtrent halvparten av de fornærmede mellom 0 og 14 år. Også mange fysiske overgrep starter med kontaktetablering på nett.
Her ble jeg sittende med mange spørsmål, ikke minst knyttet til de mange saker der vi hører om spesielt unge jenter som utsettes for seksuallovbrudd av gutter/menn med helt andre verdier enn våre. Men det sier altså politiet ingenting om. Tydeligvis skal vi ikke være for tett på virkeligheten, jamfør også at politiet har fått mediene til å slutte å bry seg om overfallsvoldtekter.
Hatkriminalitet
Hatkriminalitet er straffbare handlinger motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne eller kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Denne kriminaliteten har økt de siste årene, der politiet er usikre på om det skyldes en reell økning i antall hendelser, at befolkningen har blitt mer tilbøyelig til å anmelde, eller at politiet har fått en bedre oversikt over kriminalitetsområdet. Akkurat sistnevnte må jo nødvendig handle om at politiet prioriterer hatkriminalitet, for eksempel med å følge med på sosiale medier og ved å gjennomføre såkalte bekymringssamtaler.
Det vises til at majoriteten av straffesakene dreier seg om hatefulle ytringer mot hudfarge og etnisitet. Etter terrorangrepet 25. juni 2022 (som altså var islamistisk motivert, som politiet ikke nevner) har politiet sett en betydelig økning i anmeldelser av hatkriminalitet mot LHBT+-miljøet.
Når det kommer til hatkriminalitet knyttet til religion, er det er muslimer som er mest utsatt – det sier kanskje noe om hvem som melder hva til politiet? Anmeldte saker knyttet til antisemittisme etter 7. oktober 2023 (som var islamistisk terror mot jøder) er også økt, «men ved utgangen av 2024 ligger omfanget av disse sakene stabilt med tidligere år». Ja, med den økende antisemittismen i Norge er det kanskje flere jøder som velger å flytte fra Norge?
Organisert kriminalitet uten landegrenser
For organisert kriminalitet er politiet svært oppmerksom på den «globale og digitale tidsalder», altså at denne form for kriminalitet ikke har noen landegrenser. Det vises til at et «flertall av Europas kriminelle nettverk bruker vold og trusler som en del av den kriminelle virksomheten», men de sier ingenting om at disse nettverkene har stort innslag av personer med en en helt annen kultur i bagasjen enn vesteuropeerne. De viser heller til at flere av nettverkene er «kyniske i sin rekruttering og utnyttelse av barn og unge til å utføre kriminalitet som blant annet voldsoppdrag». Nettopp denne kynismen er skremmende, og vi vet litt om hvor den stammer fra.
I Norge er de mest fremtredende kriminelle nettverkene involvert i grov narkotikakriminalitet, men også i økonomisk kriminalitet, voldskriminalitet, menneskesmugling, menneskehandel, våpenhandel og cyberkriminalitet. Politiet ser også en økende profesjonalisering og samarbeid mellom ulike nettverk og frittstående aktører.
Organisert kriminalitet på tvers av de nordiske landene er også viet relativt mye plass. Selvsagt, får en nesten legge til, da vi bare har sittet og ventet i årevis på at kriminelle fra Sverige – kriminelle som særlig mediene ynder å fremstille som svensker, hvilket også politiet gjør – skulle velte innover Norge. Det er en varslet krise, som ikke ble tatt tak i.
«Den systemtruende og grove kriminaliteten som tidligere primært har foregått i Sverige, har det siste året utviklet seg og også i noen grad bredt seg til Norge og de andre nordiske landene», sier politiet, og man skjønner at «i noen grad» har høy definisjonsgrad. Særlig siden de også nevner at «samtlige politidistrikt i Norge (har) rapportert om ulik grad av tilstedeværelse av aktører tilknyttet svenske kriminelle nettverk», selv om tilstedeværelse er i ulik grad, i alle fall enn så lenge, og uansett vil den etter all sannsynlighet bare øke.
Men politiet skal i alle fall ha for å erkjenne det som har vært åpenlyst i minst to tiår: «Sverige er det landet i Norden der grov kriminalitet har hatt den alvorligste utviklingen de siste årene. I henhold til en uavhengig, internasjonal organisasjon som forsker på global kriminalitetsutbredelse, så rangeres Sverige høyest av de nordiske landene på utbredelse av organisert og økonomisk kriminalitet.» Og «alle» vet hvorfor. De fikk lov å gjøre det i frykt for rasismespøkelset.
Så kommer politiet med en observasjon som minner mest om en tåkelegging (min uthev.): «Norge fortsetter å være et attraktivt marked for salg av narkotika fordi markedsprisen er høyere og muligheten for profitt dermed er større i Norge enn i Sverige. Geografisk, språklig og kulturell nærhet mellom svenske og norske aktører gjør det enklere for nettverkene både å etablere seg og holde relasjonene ved like.» Geografisk holder nok mål, men det språklige og i alle fall det kulturelle har jeg mine tvil om – hvis ikke disse nettverkene utelukkende søker «sine egne» her i Norge.
Ofrene ofres
Det vises til at en «ny utvikling det siste året har vært at voldsoppdragene i større grad er blitt en handelsvare på digitale plattformer både på det mørke nettet og i økende grad på sosiale medier». Men slike voldsoppdrag har også vært kjent en tid, og det avslører da også politiet at de vet, da de hevder å over tid ha «uttrykt en bekymring for at unge, svenske voldsutøvere skulle reise til Norge for å gjennomføre voldsoppdrag, og framhevet dette i fjorårets trusselvurdering».
I 2024 har dette gått fra å være en bekymring til å bli en begynnende realitet. Voldsoppdragene settes ut på anbud på digitale markedsplasser av de kriminelle nettverkene og utføres av unge gjerningspersoner. Volden de unge utøver har samtidig endret karakter. Den er til dels svært alvorlig, og kan omfatte bruk av kniv og i noen tilfeller skytevåpen. Voldsutøvelsen fremstår dessuten i større grad å være planlagt, og med enda flere personer tilstede under hendelsen.
De fleste, i alle fall dem som følger med i danske aviser, har nok fått med seg hvordan disse voldsoppdragene fungerer. Men der har Danmark et fortrinn, for danskene slår knallhardt ned på spesielt visse typer kriminalitet. Det fører til straffer som har gitt «svenske» dømte i Danmark bakoversveis, som i seg selv burde gi Norge grunn til bekymring. For det kan føre til at denne form for kriminalitet øker i Norge. Straffene avskrekker ikke.
Så er det da også en økning av barn og unge som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer. Denne rekrutteringen kan redusere både bakmennenes oppdagelsesrisiko og det offentliges mulighet for straffeforfølgelse. Barn og unge under 15 år har dessverre lite å risikere for å bli tatt i (selv) alvorlig kriminalitet, noe som kyniske bakmenn selvsagt utnytter rått.
Omtrent samtidig med denne trusselvurderingen fra politiet kom et såkalt «ekspertutvalg» (som åpenbart mangler eksperter), ledet av Knut Storberget (eks-justisminister, Ap, nå statsforvalter i Innlandet og mer «kjent» for et påstått forhold med en yngre medarbeider) med sin rapport om alvorlig kriminalitet blant barn og unge. Det er mye å si om den rapporten, men tittelen taler for seg selv: «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt».
Kort sagt: De handler ikke om ofrene for denne kriminaliteten. Ved overrekkelsen var Storberget for øvrig klar på at «forslagene i denne rapporten vil koste, både i kroner, kompetanse og innsats». Vi tviler ikke.