Vi har ikke en gang oversikt over hvor mange ganger HRS har skrevet om norske politikeres grenseløse sympati med araberne som er bosatt i de deler av Israel som kalles okkuperte områder, og som i dag kaller seg selv for palestinere. Hvis vi ser bort fra økonomisk støtte til Ukraina er det intet annet «land» som mottar større overføringer fra Norge enn Palestina.
Siste oversikt fra NORAD viser totale overføringer i 2023 på 1,2 milliarder kroner, en dobling av overføringene fra året før. I tillegg kommer 752 millioner til FN-organisasjonen UNRWA som har som eneste oppgave å drive tjenesteyting til palestinske flyktninger. Og de er det etterhvert blitt mange av.
Det er anslått at ca. 750.000 arabere var bosatt i det området som i 1948 – med FNs godkjennelse – ble erklært som staten Israel. Dette fordi palestinere er de eneste som kan arve flyktningstatus, der UNRWA i dag har påtatt seg ansvaret for ca. 6 millioner palestinere.
UNRWAs største bidragsyter har de senere år vært USA under president Biden. Det kommer neppe som en stor overraskelse for noen at dette har stoppet helt opp av etter at president Trump inntok Det hvite hus. Når store deler av UNRWAs budsjett forsvinner må de finne dekning for sine utgifter et annet sted. Hva er da mer naturlig enn at UNRWAs generalsekretær tar første fly til Norge for å snakke med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)?
For Barth Eide er det nå eller aldri, fordi dette må inn i statsbudsjettet for 2026 slik at en eventuell borgerlig regjering, sannsynligvis ledet av Erna Solberg, arver budsjettet – uansett hvor mye Frp protesterer.
Norske politikere forstår ikke arabisk
Norske politikere har i årevis «kjøpt» de palestinske selvstyremyndigheters (PA) forsikringer om at alt som kommer som overføringer fra Norge går til drift av skoler, boliger, helsestell osv., enten direkte eller via UNRWA, og kommer de palestinske «flyktningene» til gode. Dette har våre politikere sagt på inn- og utpust i årevis, fordi det er dette som PA sier utad (på engelsk) til alle som vil høre på.
Og våre politikere hører villig på det, all mistanke (hvis den finnes) skyves til side. Dessuten er det de færreste av våre politikere som behersker arabisk.
Vi har tidligere dokumentert at det PA forteller vår politikere på engelsk er noe helt annet enn det de uttaler på arabisk, som er ment for sine egne. Et nylig eksempel er da PA i februar erklærte at de skulle slutte å utbetale «lønn» til fengslede terrorister i Israel. Dette ble den 10.02.25 sendt ut som nyhet fra NTB, og ble raskt ble gjengitt som en gladsak av en rekke norske medier. Til og med Document, som normalt er ganske så etterrettelig, gjenga NTB-meldingen.
Men allerede dagen etter ble HRS kontaktet direkte av PMW som sa at dette var blank løgn. PA hadde på arabisk bekreftet at utbetalingene ville fortsette uendret, bare fra et annet budsjett. Opplysningene fra PMW ble gjengitt i vår artikkel av 11.02.25, som selvsagt også ble sendt til NTB til orientering. Så vidt vites korrigerte aldri NTB sin artikkel, vi hørte i hvert fall aldri noe fra dem.
PA støtter fortsatt terror
Til tross for at PAs glorifisering av terrorisme ligger fritt og åpent tilgjengelig, forutsett at du forstår arabisk, så nekter norske politikere å ta til seg informasjonen. Norske medier gjør det heller ikke, bortsett fra HRS og noen få andre.
La oss ta noen andre eksempler.
Nylig la PAs offisielle avis ut en melding der det sto følgende, oversatt og gjengitt av Palestinian Media Watch – PMW:
Yesterday, the occupation authorities blew up the homes of the Martyr, Muhammad Rushd Misk, and the injured prisoner, Ahmed Abd Al-Fattah Al-Haimouni, from the city of Hebron, who carried out «Operation Jaffa» last year in which several Israelis were killed and injured ( … )
Den hendelsen PA sikter til hendte i den israelske byen Jaffa i 2004, da syv sivile israelere ble brutalt myrdet og flere ble skadet. En av terroristene er nå drept av IDF, og han er, ifølge den evige palestinske president Mahmoud Abbas, blitt en «stjerne i himmelen over det palestinske folk.»
Alternativ kvinnedag
Det er nå ett år siden en gruppe jødiske kvinner måtte beskyttes med en jernring av politiet for ikke å bli fysisk angrepet av palestinernes støttespillere på venstresiden fordi de skulle gå i toget på kvinnedagen i Oslo. Til tross for at de hadde fått tillatelse fra arrangementskomiteen måtte de stå igjen på Youngstorget da toget gikk. En av kvinnene som vi har valgt ikke å navngi, fortalte sin historie til HRS, og vi la ut historien den 11.02.24.
De ble tildelt plass under hovedparolen «Støtt kvinners fredsarbeid – bekjemp voldtekt som våpen». Her hadde jødene blant annet en parole som lød «Me too – unless you are a jew».
Den helt klare antisemittismen som utspilte seg i kvinnetoget i fjor har kvinnene på venstresiden tatt fra et sted. De kommer fra en flokk, som man gjerne sier. Og flokken finner du blant de som disse kvinnene hevder å støtte – hos palestinerne.
PA markerte kvinnedagen ved å hylle de palestinske kvinner som sender deres sønner ut for å kaste stein på israelske soldater, vel vitende at sannsynligheten er stor for at sønnene da vil bli drept av soldatene og bli «martyrer».
Abbas Zaki, medlem av Fatahs sentralkomite, la den 10.03.25 ut følgende status ut på sin Facebook vegg (oversatt av PMW):
«Allah is witness to the fact that there is no woman in the world like the Palestinian woman. The woman who makes sounds of joy for the Martyr and sings songs of the revolution for the groom (i.e., a Martyr’s funeral is considered his wedding to the 72 Virgins in Paradise in Islam – PMW anm.). This woman is the one who gives up her son as he goes to fight with a rock, and she gives him the rock while knowing what her son’s fate will be. However, this woman is placed on a pedestal because she gave oxygen to this homeland, and she begins to feel that she has gained respect and high status in society when her son dies as a Martyr.»
Som om ikke dette skulle være nok markerte også Ramallahs kvinnelige guvernør, Laila Ghannam, kvinnedagen den 8. mars i år ved å legge ut følgende status på sin vegg på Facebook (oversatt av PMW):
On March 8 [International Women’s Day], we send a salute of pride and honor to the Palestinian woman wherever she is…
On this day, we remember our female prisoners who are dealing with the chains and prison guards, and we pray for our female Martyrs and leaders whose blood paved the path of freedom, from Dalal Mughrabi to Samiha Khalil (i.e., politician connected to the DFLP terror organization – PMW anm.), [former PA Minister of Women’s Affairs] Rabiha Dhiab, and the rest of the icons of the struggle.
Det hun sikter til her er massakren på Kystveien ved Tel Aviv 11.03.78 der en gruppe på ni palestinske terrorister angrep en sivil buss og drepte 38 sivile israelere, inklusive 13 barn og en israelsk soldat.
Hva er det Norge driver med?
Det er ikke småbeløp de forskjellige norske regjeringene har overført palestinerne. Siden 1993 har PA mottatt ca. 14 milliarder kroner. Det er ingen andre befolkningsgrupper som har mottatt så mye per person.
Det har hverken gitt dem fred eller en egen demokratisk stat å leve i. Tvert imot, forholdene for både jøder og palestinere har blitt stadig verre. Grunnen er åpenbar for alle som er villige til å se – palestinerne vil ikke. Det kulminerte med massakrene den 07.10.23.
Det må snart gå opp for norske politikere at det ikke nytter å overføre større og større beløp til PA. Det vil aldri løse det grunnleggende problemet, at PA vil fjerne Israel fra jordens overflate. Når det gjelder denne målsettingen er det ingen grunnleggende forskjeller mellom PA og Hamas.
Etter terrorangrepet i Israel den 7. oktober 2023 tok det fire dager før NRK greide å dra ut av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Hamas vitterlig er en terrororganisasjon. Støres begrunnelse var at Hamas ikke sto på FNs liste over terrororganisasjoner. Når man vet hvilken innflytelse de muslimske land har i FN er ikke det så underlig.
Helt siden 1993 har Norge ledet den såkalte «Giverlandsgruppen for Palestina» som har som mål å bygge palestinske institusjoner og styrke den palestinske økonomien, som et ledd i arbeidet for å få på plass en tostatsløsning. Over 30 års innsats i giverlandsgruppen har ikke bidratt til å oppnå disse målene. Men noe har skjedd – norske politikere møtes med åpne dører når det blir snakk om å bruke av vår rikdom til å løse alle verdens problemer. Og her kommer vi ikke unna utenriksminister Espen Barth Eide.
Solkongen
I NRK’s morgensending den 22.02 24 presterte Espen Barth Eide å si følgende:
– Jeg snakket med Blinken [USAs daværende utenriksminister – vår anm.] om et spørsmål som det var viktig for meg å få avklart med ham, og det var hans syn på en humanitær konferanse som Egypt og jeg planlegger å ha for den store innsatsen som trengs umiddelbart etter en våpenhvile.
Det er som å høre selveste solkongen, Ludvig 14, på nytt, han som er sitert på at «Staten – det er meg». Med en slik privatpraktiserende utenriksminister og en statsminister som bare lar det skje, var det ikke helt uventet at Norge den 28.05.24 anerkjente Palestina som selvstendig stat, med den følge at Israels ambassadør forlot Norge dagen etter.
Han kom bare tilbake en snartur i oktober for å pakke med seg sakene sine. Samtidig ble de diplomatene ved Norges ambassade i Tel Aviv som hadde som som hovedoppgave å arbeide opp mot PA bedt om å forlate Israel. Norske diplomater har i dag ikke adgang til å bruke grenseovergangene fra Israel og inn i Judea og Samaria (aka Vestbredden).
Slik er situasjonen fremdeles. Norge har i dag minimal diplomatisk kontakt med Midtøstens eneste demokrati – Israel. Det er ingen holdbar situasjon.
Oppdrettspolitikerne blant oss
Vi har tidligere karakterisert norske politikere som «oppdrettspolitikere«, personer stort sett uten praktisk erfaring fra privat sektor, men som har lært seg at for å komme opp og frem i politikken må man sleike de rette ryggene. Og skal man kunne komme seg inn i et godt betalt og skattefritt verv i en internasjonal organisasjon når man en gang taper et valg, så er det viktig å markere seg personlig samtidig som man har verdens største statlige fond å øse av.
Espen Barth Eide er stjerneeksemplet på en slik person.
Andre politikere har ikke den muligheten – tvert imot, noen har bare seg selv å stole på. En av dem var Israels tidligere statsminister Golda Meir. Hun var en av Israels grunnleggere og fikk tildelt pass nr. 1 etter at Israel formelt ble erklært som et selvstendig land den 14. mai 1948. Hun var dessuten Israels statsminister fra 1969 til 1974.
Et av hennes minneverdige sitater er følgende:
Peace will come when the Arabs love their children more than they hate us.
Det er nok fremdeles lenge til Golda Meir får oppfylt sitt ønske om fred.
(Hovedillustrasjon av Golda meir laget med Grok)