– Splittelse av Vesten får oss alle til å framstå svakere, og styrker saken til de som vil se vår sivilisasjons forfall, sa Meloni ifølge Reuters etter det famøse møtet mellom Trump og Zelenskyj i Det ovale kontor.
Mens det liberale Europa framstår nær panisk etter Trumps ferske stopp i våpenleveranser til Ukraina, kan samtidig den utskjelte Melonis pragmatisme være Europas beste kort for å manøvrere videre i en nødvendig diplomatisk tilnærming mellom Trump og Zelenskyj. Det er paradoksalt, men setter samtidig Europas største problem på dagsordenen.
Det er mindre enn to måneder siden NRKs Europa-korrespondent Anders Børringbo skrev et portrett av Italias statsminister, der ordet fascisme/fascistisk brukes hele 11 – elleve – ganger.
Anders Ulstein var blant dem som reagerte på framstillingen statskanalen valgte å sette på trykk. På Facebook skrev han en oppsummering, der innledningen kan gjengis:
Hvilken annen statsleder i Europa blir gjenstand for tilsvarende dritt som dette? Hvem er det som sprer «hat»?
Hovedoppslaget er at hun lager «et samfunn med mer hat». Påstanden framsettes av ett (1) homofilt par. Dette refereres så i hovedoppslaget. Dette er det eneste argumentet i artikkelen som direkte underbygger påstanden.
Hvorfor mener det homofile paret at hun skaper mer hat? Jo fordi hun vil forby surrogati, som for øvrig er forbudt i Norge. Hvordan et slikt forbud skaper mer hat, blir ikke berørt. NRK gir det homofile paret en prominent plass i artikkelen. NRK snakker selvsagt ikke med noen som støtter et forbud.
Ellers lister NRK opp flere saker som visstnok skal få oss til å plassere henne som «ytre høyre», slik som å ville etablere flyktningemottak i Albania – altså utenfor EU. Dette har EU og en rekke land i EU drøftet i årevis. Danmark står i spissen for disse forslagene. Også Høyre ønsker å utrede asylmottak i utlandet.
Kjernen er selvsagt at Meloni har etablert en god relasjon med Trump og med Musk. Og nå skal NRK oppdra oss. Vi skal tenke negativt når vi ser hennes navn, og vi skal plassere dem alle som ytre høyre, postfascister osv. Slik skal NRK tegne en verden for oss som er delt opp i de snille og de slemme.
Faktum er at Meloni også hadde en god relasjon til Biden-administrasjonen. Ja faktisk er det en vanlig oppfatning at Meloni i regjering har vist seg å være pragmatisk og konservativ, altså konservativ i en klassisk europeisk forstand (Roger Scruton etc).
Meloni har ikke vært redd for å sette ord på de verdiene hun mener det er viktig at Europa bevarer. Hun har også hatt en ganske annen tilnærming til Trump enn hva europeiske politiske ledere generelt og norske sådanne spesielt, har hatt. Snarere enn å tolke Trumps utspill som ettergivelse for Russland og Putin, har Meloni konsekvent tatt Trump i forsvar og argumentert for at han forsvarer vestlige verdier.
Balansekunstneren Meloni
Meloni har siden hun tiltrådte som statsminister i 2022 vist en tydelig støtte til Ukraina i krigen mot Russland. Dette inkluderer både retorisk støtte og praktiske tiltak, som økonomisk og militær bistand. Hennes posisjon har vært viktig i et Europa som søker enhet i møte med Russlands aggresjon. Samtidig har hun bygget et nært forhold til Donald Trump, noe som ble tydelig etter deres møte på Mar-a-Lago i januar, hvor Trump kalte henne «en fantastisk kvinne». Dette forholdet har plassert henne i en unik posisjon som potensiell brobygger mellom USA og Europa, spesielt gitt Trumps kontroversielle tilnærming til Ukraina.
Meloni har gjentatte ganger understreket Ukrainas kamp og Vestens enhet. I en tale ved CPAC i februar i år omtalte hun krigen som en «brutal aggresjon» fra Russland og fremhevet behovet for en «rettferdig og varig fred» med involvering fra både USA og Europa. Hun har også uttrykt bekymring for «Ukraina-tretthet» i internasjonale kretser, noe som ble nevnt i New York Post allerede i 2023, hvor hun sa: «Jeg ser at det er mye tretthet, fra alle sider. Vi er nær et punkt hvor alle forstår at vi trenger en vei ut». Meloni har altså sett at fallende entusiasme for krigføringen tidlig, og lar seg neppe overraske av utviklingen per i dag, der midlertidig stans i amerikansk Ukraina-støtte er et faktum.
Melonis syn på Trump har vært positivt og optimistisk, spesielt i lys av hans retur til presidentskapet. I en pressekonferanse 9. januar i år sa hun at hun ikke tror Trump vil forlate Ukraina, og at han vil «engasjere seg med Ukraina og Russland for å finne en løsning til konflikten». Hun tolket også Trumps kontroversielle uttalelser om Grønland og Panama, som et uttrykk for å beskytte strategiske vestlige interesser, snarere enn som planer om anneksjon.
Etter den offentlige konfrontasjon mellom Trump og Zelenskyj fredag, oppfordret Meloni til dialog mellom de to lederne. 2. mars i år sa hun: «Det er svært, svært viktig at vi unngår risikoen for at Vesten deles over Ukraina,» og la til at «nøkkelen er å ha en dialog mellom de to lederne». Dette kom i kjølvannet av toppmøtet i London, hvor hun også foreslo koordinering med Storbritannias statsminister Keir Starmer for å håndtere krisen.
Melonis tilnærming viser en strategisk balanse mellom å opprettholde en pro-ukrainsk linje og samtidig ikke demonisere Trump. Analytikere, som nevnt i Meloni’s tightrope walk between Trump and Europe, har pekt på at hun befinner seg i en vanskelig posisjon, spesielt hvis Trump presser på for en løsning som Ukraina anser som ugunstig. Hun har vært tilbakeholden med å kritisere Trump offentlig, noe som kan tolkes som et forsøk på å bevare sin troverdighet hos ham, samtidig som hun forsøker å holde seg innenfor den europeiske konsensusen.
Et eksempel på denne balansen var hennes motvillige deltakelse i et møte innkalt av Emmanuel Macron i februar i år for å diskutere Trumps tilnærming til Ukraina. Hun ankom sent og uttrykte uenighet med formatet, noe som reflekterer hennes nærhet til Trump og uvilje mot å fremstå som kritisk, men også understreker hennes manglende vilje til å delta i noen form for hysteri. Meloni har også møtt Volodymyr Zelenskyj flere ganger, inkludert så sent som i september 2024, hvor hun lovet uforbeholden støtte til Ukraina, men også diskuterte planer for å avslutte krigen og gjenoppbygging. I januar i år møttes de igjen, og Meloni uttrykte solidaritet med ofrene for russiske bombinger.
Meloni vs Starmer
Som nevnt var det Meloni selv som på toppmøtet 2. mars foreslo at Italia og Storbritannia kunne spille en rolle i å bygge bro mellom Ukraina og USA. Hun sa: «Det er svært viktig at vi unngår risikoen for at Vesten deles over Ukraina,» og la til at hun og Storbritannias Keir Starmer kunne bidra til å koordinere en felles tilnærming.
Selv om det er kontrovers knyttet til Melonis høyreorienterte politikk, har hun vist støtte til Ukraina, noe som kan gi henne troverdighet hos Zelenskyj, og nettopp dette kan gjøre Meloni til en viktig brikke i den europeiske storpolitikken. Det finnes ingen andre europeiske politiske ledere med samme tilknytning og tillit hos Trump. Mens det gjentas til det kjedsommelige i NRK Nyhetsmorgen at Tyskland forholder seg tause etter det siste døgnets utvikling, har Olaf Scholz som leder av Europas største økonomi tyngde, men hans forsiktige tilnærming til Ukraina-støtte og manglende personlige bånd til Trump gjør ham lite egnet til noen nøkkelrolle.
Man kan se på Keir Starmers relasjon til Trump og Zelenskyj, der hans støtte er langt tydeligere til sistnevnte. Starmer leder Storbritannia, en nasjon med betydelig diplomatisk og militær innflytelse, og en nær historisk allianse med USA. Dette gir ham autoritet i samtaler med Trump, men da Starmer ønsket Zelensky velkommen for to dager siden, ga han «full støtte» og signerte en avtale om et lån på £2,26 milliarder for militær støtte til Ukraina. Dette gir ham utvilsomt troverdighet hos Zelenskyj. Starmers forhold til Trump er utvilsomt mer utfordrende. I 2024 anklaget Trumps kampanje Labour for valginnblanding, noe som skapte spenning. Selv om de nylig har vist tegn til å bygge bro, som under et møte i februar hvor de kalte forholdet «spesielt», er det fortsatt usikkert om Trump fullt ut stoler på ham, spesielt gitt Trumps nærmeste støttespillere, som Elon Musk, har kritisert Starmer.
Melonis sterke forhold til Trump gir henne en fordel i å påvirke ham, mens Starmers sterke forhold til Zelenskyj gjør ham bedre egnet til å forstå ukrainske behov. Storbritannias rolle som en ledende støttespiller for Ukraina og Starmers evne til å koordinere med andre europeiske ledere gir ham en bredere plattform, men han risikerer å bli oppfattet som mindre fleksibel av Trump. Imidlertid, gitt at mekling krever tillit fra begge parter, og Trumps personlige tilknytning til Meloni virker sterkere, ser det ut til at Meloni kan være bedre rustet enn Starmer, til tross for kontroversene knyttet til hennes politiske ståsted.
Kjemper for demokratiet
Melonis vektlegging av nasjonal suverenitet og streng innvandringspolitikk vil bli en stein i skoen for liberale europeiske politikere som kappes om å fordømme Trump.
Aftenpostens kommentator Christina Pletten skrev i 2022 «En mørkemann i kvinneform – Et Italia ledet av Giorgia Meloni bør bekymre alle som bryr seg om demokrati«. Den nattsvarte analysen reflekterer en liberal skepsis som trolig fortsatt finnes blant mange norske politikere i 2025, spesielt i lys av Melonis fortsatt høyreorienterte linje.
Kunsten er å piske opp de flammene som til enhver tid brenner mest intenst. Da terror og innvandring preget Europa i 2015 og 2016, var det «sivilisasjonskrigen» mot islam som gjaldt. Så kom kampen mot alt som lukter woke i kjølvannet av #metoo og Black lives matter, avløst midlertidig av smittevern og vaksiner under covid.
Nå åpner strømkrisen atter nye dører. Energipolitikk ble personlig nærmest over natten. Høye priser rammer familier i hverdagen. De moderate styringspartiene er stuck med å forsvare «systemet». Det skaper store rom for ytre høyre, som kan koble nasjonalisme og klimaskepsis direkte til individuell frihet og nasjonalt selvstyre.
Sårbar tid
Meloni har de siste ukene søkt å fremstå mer moderat og spiselig. Hun har lagt vekk de hardeste ordene mot EU og lovet å støtte sanksjonene mot Russland. Italia har fått en enorm krisepakke fra Brussel som skal hjelpe mot økte levekostnader. Den vil Meloni gjerne beholde.
Likevel er det ingen grunn til å tro at hun plutselig er blitt rundere i kantene. En regjering ledet av Fratelli d’Italia vil føre Italia inn i et landskap med sterke innslag av det høyreradikale. Det bringer nasjonalismen som har blomstret opp i Ungarn og Polen, inn i hjertet av Vest-Europa. Og det skjer i en sårbar tid, med krig og krise.
Det bør bekymre alle som er opptatt av demokrati.
Pletten spiser neppe ordene sine den dag i dag, men antakelig bør hun det. Høyst sannsynlig er det nettopp Meloni som får en nøkkelrolle i å mekle mellom USA og Uraina, og hun kommer ikke til å gjøre det for å undergrave demokratiet, hun kommer til å gjøre det med demokratiets grunnleggende verdier som innfallsport. Det er ikke mange dager siden vi foreslo at pragmatisme er nødvendig i et Europa i krise. I saken Vi er ikke forberedt på neste krig skrev vi at «Trumps press for en fredsavtale mellom Ukraina og Russland kan ikke utelukkende sees som negativt. For Norges forsvars del og det tilsvarende underprioriterte europeiske forsvaret, vil en fred nå være svært positivt og gi mulighet for sårt tiltrengt langsiktighet og oppbygging. En fred som ikke ofrer Ukrainas uavhengighet er en seier», skrev vi da, og understreket i saken Støtten til Ukraina kan ikke oversettes til personlig villighet at «I de mange sterke ordelagene og stablede sanksjonspakkene gjenstår et faktum det er vanskelig å komme utenom. Europas historiske betydelige militærmakt er sterkt svekket. Europeere er i særstilling lite villige til selv å krige.»
Melonis pragmatiske tendenser kan appellere til Trumps transaksjonsorienterte tilnærming og bidra til en snarlig våpenhvile. Det trenger de europeiske demokratiene mer enn noe annet akkurat nå.