Til statsforvalteren i Oslo, Akershus og Buskerud
Bekymringsmelding vedrørende Det Islamske Forbundet i Drammen
Jeg takker for sakspapirene vedr navne-endringer i det som tidligere het Det Islamske Senteret i Buskerud, og for søknadsskjemaet for registrering etter den nye loven. Godt å se at det spørres om verdigrunnlag, aktiviteter og hvilken religion eller livssyn samfunnet bygger på. Slike opplysninger er nødvendige når staten skal vurdere om kriteriene for tilskudd er oppfylt.
Opplysningene gjorde meg ikke beroliget.
Denne saken bør leses i sammenheng med denne:
Sammendrag
Jeg har vurdert innholdet i søknaden 27. mars 2021 i et islam-faglig perspektiv. Trossamfunnet bruker en rekke begreper som har positiv klang i vårt samfunn, men som har et annet innhold i islam, noen er knyttet opp mot sharia, uten at det blir opplyst. Andre begreper er ikke brukt i Koranen, mens islam rent faktisk har motsatt budskap. Atter andre ord gir uttrykk for et ønske om å integrere seg – mens man ikke opplyser at Koranen har ordre om at muslimer ikke skal bli venn med ikke-muslimer, dvs anti-integrering.
Tydeligst kommer dobbelttalen til uttrykk i spørsmålet om hvilken religion samfunnet bygger på. Her heter det at «frihet og rettferdighet er grunnlaget for denne religionen.», uten at det opplyses at frihet og rettferdighet i islam er koblet opp mot sharia, og at ikke-muslimer ikke nyter de samme friheter og rettferdigheter.
Det opplyses heller ikke at muslimer ifølge Koranen ikke skal følge verdslige myndigheter og at islam har et politisk mål; at samfunnet skal styres etter islamske prinsipper.
Søknadens mange eksempler på dobbelt-tale kan etter min oppfatning bare ha hatt til hensikt å gi statsforvalteren et positivt inntrykk, at man ønsker å samarbeide med majoritetssamfunnet på våre kulturelle og juridiske premisser – for å bli registrert og få offentlig støtte.
Når trossamfunnet ble registrert, tyder det på at statsforvalteren ikke forstod dobbelt-talen, og registreringen kan ha skjedd på sviktende premisser.
Jeg tar for gitt at trossamfunnet underviser om alle deler av læren. Å utbre et politisk innhold ligger etter det jeg forstår utenfor rammen for bruk av tilskudd; jf lovens § 5. Undervisning som skal bidra til å omdanne Norge til et islamsk samfunn som «alvorlig krenker andres rettferdigheter og friheter», antar jeg også gir grunnlag for å nekte tilskudd jf § 6 første ledd.
Statsforvalteren bør klarlegge hva trossamfunnet har ment med mange av uttrykkene i søknaden. Antagelig får man ikke vite hele sannheten fordi muslimer har lov til å lyve hvis det er til deres fordel. Derfor kan det også være behov for å få vite hva som undervises inkognito.
Bakgrunns-informasjon
Koranen angir målet for islam: «Allah sendte Sendebudet (Muhammad) for å gjøre sannhetens levemåte [islam] overordet alle andre levemåter» 9:33, 48:28 og 61:9. Det siste verset har et interessant tillegg: «uansett hvor mye flergudsdyrkerne [de kristne] skulle mislike det». 9:33 har et annet interessant tillegg: «– for å gjøre ham (Sendebudet) til den øverste talsmann over enhver annen levemåte (religion)». Oversatt til vanlig norsk: Hele verden skal styres etter islamske regler.
Etter at profeten Muhammad døde, er autoriteten hans overført til den islamske lederen i hvert område. Det betyr at muslimer skal forholde seg til en muslimsk leder, ikke til ikke-islamske myndigheter. Dette er spesifisert i Koranen: «Å, troende! Adlyd Allah, adlyd Sendebudet, og dem blant deres som har autoritet.» Se også 5:49 og 33:36. Dette betyr at troende muslimer ikke respekterer ikke-islamske myndigheter – selv om de sier noe annet.
En kjent islamist, Tariq Ramadan, som ble oppfattet som talsmann for et moderne euro-islam inntil han ble avslørt for å drive dobbelt-tale, forklarte denne strategien på et internt møte i Tyskland i 2008:
Mine brødre og søstre, vi må utnytte det såkalte demokratiet og ytringsfriheten her i Vesten for å nå våre mål. Vår profet Muhammed, fred være med ham, og Koranen lærer oss at vi må bruke alle tenkelige midler og anledninger for å beseire Allahs fiender. Si til de vantro i offentligheten; «Vi respekterer lovene og konstitusjonen deres,» selv om vi muslimer mener disse er like verdiløse som papiret de er skrevet på. Den eneste loven vi må respektere og anvende, er sharia. (Islamic Center i Bielefeld,Tyskland 21. mai 2008).
Lederen for Rabita-moskéen i Oslo, Basim Ghozlan, har uttrykt støtte til Det Muslimske Brorskapet, og Rabita-moskéene og Det islamske forbundet i Norge må regnes som MBs «representanter» i Norge.
Det Muslimske Brorskapet og noen av deres under-organisasjoner er definert som terror-organisasjon i flere land i Midtøsten, bl.a. Egypt og Emiratene.
Det Muslimske Brorskapet har som mål at hele verden skal styres etter islams regler. MB bruker ikke-voldelige metoder, ved at støttespillerne integrerer seg i landet de bor i og tar høy utdannelse for å komme inn i viktige stillinger, og påvirke politikken derfra. En annen metode er å infiltrere andre islamske organisasjoner. En avsløring av denne praksisen i Sverige er gitt av den egyptiske ex-muslimen Sameh Egyptson i bøkene «Erövringen: MBs infiltrasjon i Sverige» og «Bosättningen. MBs organisasjon og vision i Sverige». (finnes også på engelsk).
Infiltrasjonen i EU er dokumentert i «Network of Networks. The Muslim Brotherhood in Europe», 2021, laget på initiativ fra Charlie Weimers i EU-parlamentet, finnes her.
MB har laget en 5-fase-plan for å ta makten i et land. Fase 1: Etablere et lederskap i det stille. 2: Gradvis bli mer synlig på den offentlige arena. Opparbeide sympati for muslimenes sak. Danne en skygge-regjering med hovedoppgave å påvirke politikken i landet i islamsk retning. 3: Opptrapping. 4: Åpen politisk konfrontasjon med myndighetene. Våpentrening. 5: Ta makten. Se: John Guandolo: «Raising a Jihadi Generation. Understanding the Muslim Brotherhood Movement in America», 2013.
Islam er uforenlig med demokrati, her er en god oversikt med koranvers, hadither og uttalelser fra islamske lærde. En oppfølger-artikkel: Muslimer skal ikke være lojale overfor ikke-islamske myndigheter. Satt opp på samme måten: koranvers, hadither, uttalelser.
En analyse av Det Islamske Forbundet i Drammen ut fra informasjon i søknaden om å bli registrert, 27. mars 2021
En del av informasjonen i søknaden samsvarer ikke med islams lære – så vidt jeg vet etter 10-15 års selvstudium og samarbeid med andre, inkludert ex-muslimer. Det er brukt «honnørord» fra vår kultur som ikke har dekning i Koranen, eller har et annet innhold. Jeg vil gjøre statsforvalteren oppmerksom på dette, og ber dere vurdere om det gir grunn for nærmere undersøkelser, f.eks. hva de underviser. Jeg tar opp fire punkter fra søknaden.
Først viser jeg til det trossamfunnet skrev om bekjennelsen og læren i søknaden for å bli registrert første gang (brev stemplet inn 8. des 2009, ref 09/8270-1. Ark 742) : «I tillegg må man tro på Koranen og alt den sier.» Koranen er altså deres høyeste autoritet.
Søknaden:
1. Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet? «Islam fremmer mennesker som brødre født av samme mor og far, og forskjellen i våre farger og språk betyr ikke at vi er bedre enn noen av oss, og preferansen er å skille god moral.»
Kommentar om menneskesyn:
Uttrykket «betyr ikke at vi er bedre enn noen av oss» er upresist; ‘at vi ikke at vi er bedre enn (de andre)’ antyder likeverd – noe som ikke samsvarer med Koranen. ‘oss’ kan bety muslimer eller alle mennesker, i begge tilfeller er det ikke likeverd, men rang-ordning.
a) Hvis man mener muslimer internt: De som driver jihad (kamp mot ikke-muslimer), står høyest i kurs hos Allah, og de er garantert å komme til paradis om de blir drept. Koranvers som bekrefter dette. Først rangering:
«Allah har gitt overlegenhet i rang til dem som kjemper med sin eiendom og sitt liv, fremfor de hjemmesittende.» 4:95 (utdrag) Samme innhold i hadithen Bukhari 4.52.85. «Allah elsker dem som kjemper for Hans sak oppstilt i fylking…» 61:4. «De som kjemper for Allahs sak med sitt liv og eiendom, står høyt på rangstigen hos Allah.» 9:20.
Et løfte om paradis: «De som er Allahs nærstående, får den fordelen i paradis at de skal bo i «lykksalighetens hager». 56:11. «Hvem er den som vil låne Allah et vakkert lån? .., og til Ham vil dere bli bragt tilbake.» 2:245 => Metaforen «et vakkert lån til Allah» betyr at de får løfte om å komme til paradis om de blir drept. «Allah har kjøpt fra de troende deres liv og deres eiendom i bytte med at paradiset vil være deres.» 9:111.
Hvis man mener muslimer i forhold til ikke-muslimer: Her er rangordningen enda tydeligere. Mekka-perioden, i et poetisk språk: «Kan vel de som eier viten, og de som ikke eier viten (vantro), være like?» 39:9. «Tror de som handler ondt [de vantro] at Vi [Allah] vil stille dem på lik linje med dem som tror og lever rettskaffent, i liv og død? Svært ille er det de vantro påstår!» 45:21
Medina-perioden «Sannelig, en slavepike som er muslim, er bedre enn en fri kvinne som er flerguds-dyrker [dvs kristen].» 2:221. «Sannelig, verre enn alle dyr i Allahs øyne er de som viser vantro og ikke antar troen.» 8:55. «Kan vel den blinde (den vantro) og den seende være like?» 13:16. Dette var et lite utvalg, det er over 1.300 punkter med rasistisk innhold.
Oppsummert: «Dere [muslimene] er det beste folk som er bragt frem for menneskeheten.» 3:110. «De vantro er de verste skapninger.» 98:6. (begge fra Medina.)
2. Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? « … •For å spre kunnskap om islam og for å forebygge radikalisering, særlig blant de unge, arrangerer VI kurs og seminare både i mosker og andre konferanse lokaler vi leier.»
PST: «Med radikalisering mener vi en prosess der en person utvikler aksept for eller vilje til aktivt å støtte eller delta i voldshandlinger for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»
Jihad for å utbre islam betyr å være villig til å bruke vold / drepe motstandere. Jihad er obligatorisk, enten på gruppe-nivå eller individuelt. Det PST kaller radikalisering, og som trossamfunnet sier de vil «forebygge» (motarbeide), er altså en plikt og en dyd i islam. Utsagnet kan være ærlig ment fordi Rabita-moskéen ikke bruker vold, likevel er det bare en halvsannhet fordi arbeidet deres åpner veien for at andre kan bruke vold.
Det er lov å lyve, 2:225, også under ed; 5:89. Allah sier i flere vers at han er beste til å smi renker, 3:54, 4:142, 8:30, profeten gjorde det samme, og muslimer har selvsagt lov å gjøre det guden deres og gjorde, og profeten anses som et forbilde. «Lovlig løgn» kalles ‘taqiyya’, og omfatter halv-sannheter, flertydige uttrykk, å late som, og annet. Shariareglene (Reliance of the Traveller) har et kapittel om «lovlig løgn», R 8.2. Der står det blant annet:
«Å tale er et middel for å oppnå mål. Hvis et prisverdig mål kan oppnås gjennom både å fortelle sannheten og lyve, er det ulovlig å lyve. Når det er mulig å oppnå et slikt mål ved å lyve, men ikke ved å fortelle sannheten, er det tillatt å lyve. Hvis målet er obligatorisk, er det obligatorisk å lyve. I religiøse saker er det alltid en god forholdsregel å bruke ord som gir et misvisende inntrykk.» (min oversettelse).
Hvis man spør muslimer hva ‘jihad’ betyr, vil de antagelig svare: «Å arbeide med seg selv for å bli en bedre muslim.» Dette er halve sannheten, det betyr også å arbeide for at islam skal få større aksept i det ikke-islamske samfunnet. Et sånt svar er eksempel på ‘taqiyya’.
Samfunnsmessig jihad kan skje med både voldelige og ikke-voldelige midler, f.eks ved å jobbe politisk eller gjennom mediene.
Man kan spørre seg hvorfor trossamfunnet har skrevet at de vil «forebygge radikalisering». Jeg tror hensikten var at statsforvalteren skulle tro at de jobber med dette, for å få bedre image, kanskje også bli trukket inn i politiets arbeid mot radikalisering. Dermed vil de få kjennskap til politiets strategier, noe som kan være svært nyttig.
3. Religion eller livssyn som samfunnet bygger på? «Islam er en moderasjonens religion, og den er mot ekstremisme, og frihet og rettferdighet er grunnlaget for denne religionen.»
Her er det fire begreper som ikke er forklart. Jeg har gjort et forsøk.
«Moderasjonens religion»: Denne nettsiden har liste over alle ordene i Koranen. Moderasjon er ikke brukt, ordet moderat er brukt én gang, i 31:19. Det handler om måten man skal gå på. Mohsin Khan: “Be moderate (show no insolence) in your walking,” Yusuf Ali: “be moderate in thy pace”. Norskkoran har tilsvarende: «Omfavn måtehold i din gange», Berg: «Vær høvisk i din gange» (31:18). Det handler altså ikke generelt om livsførselen.
Islam Q&A har en artikkel om “a religion of moderation”: «As for the true and rightful use of this phrase, it is supported by evidence from the Quran and Sunnah, and the views of Sunni scholars. In the Quran it says that this ummah is “an Ummah [nation, community] justly balanced” (2:143); what is meant is that it is the best and most just of nations, and they are the ones who are between the two extremes.”
Den norske Koranen bruker ikke ordet ‘balansert’, men har en tilsvarende forståelse: «Og (muslimer), således har Vi gjort dere til det beste samfunnet (rettferdige mot alle med toleranse, måteholdenhet og et velbalansert syn) …» .
Når det gjelder sunnaen, profeten Muhammads liv, viser dette noe helt annet enn moderasjon og måtehold. Først om ekteskap: Muhammad sa han hadde fått en åpenbaring om at en mann kunne ha inntil fire koner (4:3), men når det gjaldt ham selv, hadde Allah gitt ham lov til å ha så mange han ville (33:50). Han hadde 13 koner, 16 kvinner som enten var koner eller elskerinner, og 7 kvinner som det muligens ble arrangert ekteskap med. Kilde: Montgomery Watt: «Muhammad at Medina»,1956, s 393 ff der navnene er listet opp.
Islam QA viser så til utsagn fra islamske lærde, bl. “Justice is the middle position between extremism and negligence. … so, the best of things are those that are moderate and in the middle.” Det er sikkert mange muslimer som lever etter dette idealet, men jeg har også hørt og sett at muslimer som har råd til det, viser seg med dyre merkeklær, klokker og vesker, og fine biler. Noen tar reglene mer alvorlig enn andre. Hva dette trossamfunnet lærer medlemmene sine, vet jeg ikke.
Uttrykket «moderasjonens religion» kan også forstås på samfunnsnivå, at islam som ideologi slett ikke er nøysom. På dødsleiet gav han uttrykk for makt-ambisjonene om den «sanne levemåten»: «På den Arabiske halvøy skal det ikke være to religioner» (Ibn Ishaq/Hisham: «The Life of Muhammad» gjengir dette tre steder: s 522, 525, 689 (topp-paginering,jf s 776, 779, 1021, side-pag. Ibn Kathir; bind 4, side 341).
Kalifene etter ham fortsatte og erobret Midtøsten, Nord-Afrika, øyene i Middelhavet og landområder på nordsiden, og østover helt til India. Dette skjedde ved våpenmakt. Deretter ble ikke-muslimer undertrykt. Ikke tegn på moderasjon i denne religionen på samfunnsplan.
Muslimer har utført rundt 550 slag mot Europa. Jeg oppfordrer statsforvalteren til å se en 5-minutters film. Den viser et kart over landene rundt Middelhavet, og islamske erobrings-krigene i 20-års perioder blir plottet inn.
Når man tar opp islams slag mot Vesten, svarer muslimer gjerne med: «Det kristne Europa var ikke noe bedre, se bare på korstogene!» Dette er typisk islamsk diskusjonsteknikk; i stedet for å erkjenne egen skyld og ansvar retter man pekefingeren mot den andre. Filmen begynner ikke å diskutere retorikk, men holder seg til fakta ved å sammenligne korstogene med islams jihad-kriger:
Korstogene bestod av 16 slag, vesentlig mindre enn islams 550. Det er også andre forskjeller: Korstogene var forsvarskriger, hensikten var å befri de kristne fra islams åk. Islams jihad-kriger var offensive kriger, hensikten var å ta slaver – til sammen ble det tatt rundt en million! Og enda en forskjell: Korstogene sluttet for over 700 år siden, islams jihad-fremstøt har pågått i 1.400 år og pågår fremdeles, nå i andre former.
Filmen er laget av Bill Warner ved «Political Islam». Den er del av en lengre film: «Why We Are Afraid: 1400 Years of Fear».
Bill Warner gir en kort innføring i politisk islam i «A Self-Study Course in Political Islam», 1, 2, 3, hver ca 100 sider.
Ekstremisme har en egen definisjon i islamsk forståelse når det dreier seg om et ikke-islamsk land: Å presse på for hardt for å få aksept for islamske praksiser eller regler, dermed risikerer man at det ikke-islamske samfunnet forstår hva som er deres egentlige intensjon. Kilde: John Guandolo: «Islam’s deception. The Truth about Sharia», 2019, s 71. Bruken av dette ordet er også et eksempel på ‘taqiyya’.
«Frihet og rettferdighet er grunnlaget for denne religionen»:
«Frihet»: Man trenger å vite hva ordet ‘frihet’ betyr i islamsk kontekst. Jeg viser til den islamske menneskeretts-erklæringen; «Kairo-erklæringen» fra 1990, vedtatt av de rundt 60 islamske statene. Her heter det i art 24: «All the rights and freedoms stipulated in this Declaration are subject to the Islamic Shari’ah.»
Om ytringsfrihet: «Everyone shall have the right to express his opinion freely in such manner as would not be contrary to the principles of the Shari’ah.» art 22a.
‘Frihet’ er altså å leve i henhold til sharia-reglene.
Når Det Islamske Forbundet i Drammen bruker ordet frihet uten å klargjøre hva det betyr, oppfatter jeg det som et forsøk på å berolige statsforvalteren.
Rettferdighet tas indirekte opp i art 18 i samme erklæring, også dette er underlagt sharia-reglene:
(a) All individuals are equal before the law , without distinction between the ruler and the ruled.
except as provided for in the Shari’ah.»
Shariareglene tar opp rettferdighet i bok o (bøkene er bokstavert, hele alfabetet). Rettferdighet for ikke-muslimer i et muslimsk samfunn er behandlet i kap o 11. Visse grupper kan få beskyttelse (kap o11.1) mot å betale sær-skatt (kap o11.4), dette følger av Koranen 9:29. Så er det en rekke begrensinger, her tas med kap o11.5:
“Such non-Muslim subjects are obliged to comply with Islamic rules that pertain to the safety and indemnity of life, reputation, and property. In addition, they:
(1) are penalized for committing adultery or theft, thought not for drunkenness;
(2) are distinguished from Muslims in dress, wearing a wide cloth belt (zunnar);
(3) are not greeted with «as-Salamu ‘alaykum»; (4) must keep to the side of the street;
(5) may not build higher than or as high as the Muslims’ buildings, though if they acquire a tall house, it is not razed;
(6) are forbidden to openly display wine or pork, (A: to ring church bells or display crosses,) recite the Torah or Evangel aloud, or make public display of their funerals and feast days;
(7) and are forbidden to build new churches.»
6. Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? «Vi deltar aktiviteter i Den norske samfunnet da er vi en del av dette samfunnet. alle org som har sosiale aktiviteter og vi har mulighet å være med deltar vi med.»
Her får man det inntrykk at trossamfunnet vil at medlemmene skal integrere seg i det norske samfunnet. Når man kjenner Koranen, lyser det en rød lampe. Koranen har nemlig en «rød tråd»: Muslimer skal ikke bli venn med ikke-muslimer. Det er rundt 140 punkter med dette temaet, jeg tar med noen få. Versene er forkortet.
«Lag ikke mine fiender til deres venner» 60:1. «Ha ikke vennskap med dem som er under Allahs vrede.» 60:13. «Sitt ikke sammen med vantro som opponerer mot islam.» 4:140.
Dette gjelder også slektninger: «Dere troende! Ta ikke faren deres eller brødrene deres som venner dersom de elsker vantroen fremfor troen.» 9:23. «Den som tror på Allah, har ikke noe venneforhold til dem som motsetter seg Allah og Sendebudet hans, også om det skulle være faren hans, brødrene eller sønnene.» 58:22. Slektninger som ikke lenger tror, går vekk fra islam, skal altså bli frosset ut.
=> Statsforvalteren bør undersøke om dette praktiseres. Slik sosial utestengelse er antagelig grunn for å stoppe tilskudd, jf saken mot ‘Jehovas vitner’ og ‘Samfundet’.
Kristne og jøder er nevnt spesielt: «Ikke dann vennskap med jødene og de kristne.» 5:51. Grunnen gis umiddelbart etterpå: «… de er samlet som venner med hverandre (mot dere).» Her er altså en stereotypi av jøder og kristne som jeg vil tro rammes av str.l. § 185 om religiøs diskriminering. Er dette noe statsforvalteren kunne undersøke?
Grunnen til at man ikke skal ta ‘vantro’ som venner, er at «De vantro er deres åpenbare fiender.» 4:101, også 8:60. Det er ett unntak: Man kan ta en ‘vantro’ som venn dersom det er «for å beskytte seg», 3:28. «Å beskytte seg» oppfattes i utvidende betydning; hvis det er gunstig når man fremmer islams sak.
Dette fiendeforholdet har føringer for etikken: «Muhammad er Allahs sendebud, og de som er med Ham, er hårde (strenge) mot de vantro og gode mot hverandre.» 5:54, 9:73, 48:29. Det å være hård, er skrevet tydeligere: «Kjemp mot dem som ikke tror på Allah … til de overgir seg og betaler skatt i ydmykhet.» 9:29.
Trossamfunnet presiserte i søknaden 8. des 2009 to ting av betydning her: En muslim «må tro på Koranen og alt den sier», og «Profeten Muhammad (fvmh) sier om dette: handlinger er bare hva hensikten bak dem er. Hensikten/ intensjonen bak handlinger er altså det viktigste.»
Når trossamfunnet har Koranen som grunnlag, og den sier at muslimer ikke skal gjøre seg til venn med ‘vantro’ for vi er ‘fiender’, og trossamfunn også understreker at intensjonen er det viktigste med en handling, så kan det de skriver om å delta i samfunnet, ikke være ærlig ment. Også dette må være skrevet for å gi statsforvalteren inntrykk av at de ønsker å delta i samfunnet. Igjen: taqiyya.
Jeg viser til det jeg skrev under «Bakgrunn»: Målet for islam, dvs for muslimer, er at hele verden skal styres etter islamske regler. Koranen og shariareglene viser at man kan bruke sannhet eller løgn («War is deceit», Bukhari 3029, Muslim 58), og terror – påbudt i Koranen, bl.a. i 8:60, et vers som står i logoen til Det Muslimske Brorskapet, som Rabita-moskéene antagelig er assosiert med.
Konklusjon, bekymringsmelding og oppfordringer
Når trossamfunnet har brukt så mange honnørord som enten ikke har dekning i islams lære eller er tvetydig, ser jeg kun én hensikt: for å gi goodwill slik at trossamfunnet skulle bli registrert og få offentlig støtte. Det er fare for at statsforvalteren ble villedet, og registreringen er skjedd på falske premisser.
Statsforvalteren bør finne ut hva trossamfunnet lærer medlemmene sine. Om man går i dialog om dette, vil trossamfunnet ganske sikkert trekke frem koranvers som viser hvor tolerant islam er, og med en human etikk som likner kristen etikk, f.eks. 6:151-153.
Da er det viktig at statsforvalteren vet at Koranen er todelt, surer (kapitler) fra Muhammads første periode i Mekka, og andre surer fra hans andre periode i Medina. I første periode forkynte han at det bare var én gud, og man skulle leve fredelig, hjelpe foreldreløse barn, og vise toleranse. Dette er ikke så merkelig, han stod i opposisjon til makthaverne som var polyteister. Sura 6 er fra denne perioden.
I Medina ble han politisk og militær leder, og da fikk han åpenbaringer som viste en helt annen etikk: Vær hård og kjemp mot de ‘vantro’, drep dem –osv. Koranen har altså to sett budskap som står i indre motstrid. Imidlertid har boken en regel om hva som da gjelder: det nyeste verset, abrogering, se: 2:106, 13:39 og 16:101. Hvis trossamfunnet fremholder at «vi følger de fredelige versene», er det viktig å vite at abrogeringsregelen sier noe annet.
Forskjellen i budskap passer helt med ‘profetens’ behov under ulike omstendigheter. Det er dessuten mange faglige feil, både om historiske og naturmessige forhold (og annet). En gud tar selvsagt ikke feil, det er grunn til å tro at profeten fant på (en del av) åpenbaringene selv.
Det er ikke bare jeg som postulerer dette, en ung muslim i Egypt som på 1990-tallet ville dra til Europa for å misjonere for islam, kom til samme konklusjon da han fant ut at historiske opplysninger i Koranen ikke stemte. Han kom også til at islam var en politisk ideologi – mer enn en religion, og en enda mer radikal erkjennelse: at Muhammad hadde brukt det religiøse aspektet for å styrke sin egen makt. Da han fortalte om sitt tros-dilemma til faren som var imam, forsøkte han å drepe sønnen, som overlevde så vidt. Han rømte fra landet, og konverterte til kristendommen. Jeg viser til selvbiografien: «The Apostate. My Search for Truth» av Mark Christian, 2022. Selges bl.a. av Blackwell’s.
Koranen er ikke skrevet i kronologisk rekkefølge. En oversikt over hvilke surer som er fra henholdsvis Mekka- og Medina-perioden, finnes her. Denne nettsiden er laget av ikke-muslimer, den er faglig bunn-solid.
I Norge er det Einar Bergs oversettelse som er mest utbredt. Jeg anbefaler å ikke bruke denne. Blant annet har han en vers-inndeling som avviker fra standard, han har brukt en som har vært vanlig i tyske miljøer. For det annet har han et snillistisk språk som avviker fra andre norske og engelske oversettelser. Jeg anbefaler www.norskkoran.no , utgitt av en gruppe med tilknytning til Minhaj-ul-Quran i Pakistan, en fundamentalistisk trosretning. Imidlertid byttet man ut navnet ‘Allah’ med ‘Gud’ for to år siden, det gjør at mange tror det er samme guden som i Bibelen. En teologisk sammenlikning viser at dette at dette ikke er tilfelle. Nettsiden www.searchtruth.com har flere engelske oversettelser.
For å få et riktig bilde av hva trossamfunnet underviser, bør man være i moskéene anonymt, «undercover». Da får man annen informasjon. Det ble gjort i Oslo i 2002 i Dagbladets sak Imamsamtalene. og Les opptakene i sin helhet. Blant annet sa imamen at en hustru må etterkomme mannens ønsker.
Dansk TV 2 brukte undercover i 2016 i saken TV2 avslører: Dansk imam underviser muslimer om steining og pisk, der imamen talte om dødsstraff, og i saken Moskeer i Århus: Gå ikke til politiet hvis din mann er voldelig, der imamen sa «Ikke gå til politiet hvis mannen din bruker vold mot deg.» Da kvinnen sa «Mannen min ønsket å gifte seg med én dame til, men jeg ønsker det ikke, hva skal jeg gjøre?», da svarte imamen: «Du plikter å rette deg etter mannen din. »
BBC brukte det i 2007: Jeg anbefaler filmen «Undercover Mosque. The Return». Først etter at kvinnen hadde gått i moskéen 2-3 måneder, ble hun invitert inn i en lukket kvinnegruppe. Her fikk hun høre at sharia-reglene skal brukes og mye annet som ikke ble sagt offentlig.
Jeg ber om å få vite hvilke skritt dere tar.