Skandalen er ikke at Marine Le Pen blir dømt for for svindel med EU-midler, skandalen er at en byrett i Paris opptrer som en nasjonal politisk giljotin og kapper hennes politiske hode av. Rassemblement National (RN) gjør det politisk godt i Frankrike, og i særdeleshet Le Pen, noe de har gjort lenge ifølge meningsmålinger, og representerer således millioner av velgere. Disse blir nå indirekte rammet av denne dommen, slik Italias statsminister Giorgia Meloni påpeker:
– Jeg vet ikke fortjenesten (den personlige antar jeg, red.) av anklagene mot Marine Le Pen, og heller ikke årsakene til en så streng avgjørelse, men jeg tror ingen som bryr seg om demokrati kan glede seg over en dom som fratrer lederen av et stort parti og tar bort representasjonen fra millioner av innbyggere, sier Meloni til den italienske avisen Il Messaggero.
Og nettopp det er et sentralt ankepunkt. Har Le Pen personlig beriket seg på disse EU-midlene? Ifølge NRK var Le Pen og over 20 andre personer tiltalt for å ha underslått EU-midler, de fleste medlemmer av RN, fortsatt ifølge NRK. De er nå kjent skyldig i svindel med EU-midler for et samlet beløp på nesten 7 millioner euro for perioden 2004-2017.
Le Pen, som i denne perioden var medlem av EU-parlamentet, skal være kjent skyldig for misbruk av 2,9 millioner euro. Pengene skal ha blitt brukt til å betale det som omtales som assistenter, men ikke i EU-parlamentet slik formålet med pengeoverføringene var, men i partiet nasjonalt.
Hva dommen er for de «over 20 andre» finner jeg ingen steder.
EU-skandaler
Så kommer neste vanskelige spørsmål: hvor vanlig er en slik praksis med slike EU-midler? Hvilken kontroll har EU faktisk hatt?
Det er viden kjent at det har vært avdekket en rekke skandaler i EU-parlamentet, både med bestikkelser og annet pengerot. Som vi har omtalt tidligere er EUs største korrupsjonsskandale i nyere tid blitt kalt «Qatargate», som involverte politikere, embetsmenn og lobbyister som ble anklaget for å ha mottatt betalinger i bytte mot å promotere den steinrike oljestaten Qatar under verdensmesterskapet i fotball i 2022.
På begynnelsen av 2024 avslørte en sammenslutning av flere internasjonale medier at nesten hvert fjerde daværende medlem av EU-parlamentet (for perioden 2019-2024) hadde vært involvert i skandaler av ulike slag. Skandalene involverte alt fra krenkelsessaker til ulike grader av lovbrudd som korrupsjon, skattesvindel og misbruk av EU-midler.
Men avdekkede skandaler får sjelden eller aldri noen konsekvenser for de involverte politikerne – man kan nemlig ikke bare forvise folkevalgte politikere fra EU-parlamentet. For eksempel ble den greske politikeren Ioannis Lagos dømt til 13 års fengsel for å ha drevet en kriminell organisasjon i hjemlandet. Gjennom det meste av sin periode ble hans rolle i parlamentet ivaretatt fra en fengselscelle i Hellas, og han deltok i møter virtuelt.
Samtidig kan altså en byrett i Paris med et pennestrøk fjerne den som lå an til å bli landets neste president? Nå skal rett være rett, for en lov vedtatt i 2016 i Frankrike gjør det obligatorisk å gi folkevalgte som er dømt for korrupsjon politisk karantene som en del av straffen deres. Men under «særlige omstendigheter» er det mulig å fravike regelen, påpeker juridiske eksperter, som mener det med rette kunne hevdes når det gjelder favoritten til å vinne det kommende presidentvalget.
Politisk ustabilitet
Marine Le Pen, som for øvrig selv er advokat, erklærer seg ikke skyldig. Og det kan være at hun vet noe vi ikke vet, nemlig at hun og RN «bare» har fulgt en «velkjent» praksis i EU-parlamentet? Uansett er det bra at det får konsekvenser av å misbruke EU-midler, men spørsmålet er om fokuset på partienes bruk av EU-midler i parlamentet er det mest vesentlige og om denne dommen er rettferdig?
Det er som The Wall Street Journal (WSJ) påpeker i en leder, her via Finansavisen:
Detaljene er juridisk tvilsomme og vanskelige for velgere flest å forstå, ettersom få har tid eller interesse av å granske komplekse regler for politiske utgifter. Dernest kommer spørsmålet om selektiv håndhevelse. Andre EU-parlamentarikere har tråkket feil i de vage finansielle reglene denne saken handler om.
Den politiske karantenen dommerne i Paris har landet på, fører antakelig Frankrike inn i en orkan. Millioner av RN-velgere kan bli rasende, og dessuten er den juridiske innblanding i politikken en åpenbar trussel for demokratiet.
Men det er ikke bare RN-velgere som reagerer, for eksempel advarer statsminister François Bayrou, som leder ett av sentrumspartiene rundt president Emmanuel Macron, om en «sjokkeffekt blant velgerne». Han er redd for det politisk forbudet for Le Pen vil fremprovosere ytterligere politisk ustabilitet i EUs nest største land. Selv Marine Le Pens ideologiske motpol, Jean-Luc Mélenchon, som leder venstresidens parti la France insoumise, har påpekt at «beslutningen om å erstatte en folkevalgt bør tilhøre folket».
Også en rekke andre ledere av høyreorienterte partier rundt om i Europa reagerer, og det er gjennomgående at dommen kritiseres for å destabilisere et demokrati som Frankrikes. Dessuten har «erfaringer fra hele verden viser at det knapt finnes en bedre måte å få velgere til å støtte Le Pen på enn å rettsforfølge henne», slik WSJ påpeker, og viser blant annet til politiske opprørere som påtalemyndigheter har forsøkt å holde borte fra makten gjennom strafferettslige tiltaler, som for eksempel Donald Trump, Italias Silvio Berlusconi og Brasils Jair Bolsonaro. Eller i Romania, der valget rett før jul ble annullert, angivelig fordi den høyreorienterte Calin Georgescu skal ha vunnet med russisk påvirkning.
Demokratisk skandale?
Som vi har omtalt før med henvisning til Calin Georgescu, er hva som er sant eller usant blir helt umulig å vite, men vi registrerer at underkjennelsen av valget både er blitt omtalt som «et eurokupp i sovjetisk stil» og som undertrykkelse av demokrati og ytringsfrihet. Det er reist spørsmål om bevisene mot Georgescu er sterke nok. For viser det seg at forfatningsdomstolens avgjørelser har vært farget av politisk innblanding fra for eksempel Georgescus motstandere, vil det være et tilbakeslag for demokratiet.
Det er der Frankrike står nå. Hvis Marine Le Pen vinner frem med anken, kan byretten i Paris ha startet en uopprettelig skandale for landet.
Le Pens advokat, Rodolphe Bosselut, hevdet timer etter dommen at den «er et angrep på demokratiet» og en «demokratisk skandale». Den franske justisministeren Gerald Darmanin har tidligere uttalt at det ville være «dypt sjokkerende» om Le Pen ble ekskludert fra 2027-valget.
Le Pen selv mener at avgjørelsen er utformet slik den er for å forhindre henne i å bli valgt til president.
Til NRK (lenke over) sier førsteamanuensis i fransk litteratur ved det humanistiske fakultet hos UiO, Kjerstin Aukrust, at dommen er blitt mottatt med et sjokk i Frankrike og at den er streng. Aukrust mener også at dommen kan ende med at Le Pen blir sett på som en martyr.
Le Pen selv påpeker at hun er «stridbar av natur», og har kunngjort at hun vil anke dommen samtidig som hun kritiserer dommeren for å ha pålagt «foreløpig fullbyrdelse av dommen». Hun sier seg ikke klar til å underkaste seg «så lett en fornektelse av demokrati» og at hun ikke er forberedt på å trekke seg «fra politikken under noen omstendigheter».
Hun viser til at i hennes tilfelle er det snakk om EU-parlamentets midler til en verdi av 474.000 euro som gikk til livvakten hennes, stabssjefen og en assistent. «Dette er en prosess initiert av politiske motstandere som ikke holder vann. Det er en administrativ uenighet med Europaparlamentet. Det er ingen personlig vinning, ingen korrupsjon, ingenting av det», fastslår Le Pen.
Le Pen holder imidlertid muligheten åpen for at hennes etterfølger, Jordan Bardella, kan overta som kandidat for presidentvalget i 2027.