Douglas Murray, britisk forfatter, journalist og kommentator, er kjent for sitt uttalte og vedvarende engasjement for Israel, som har blitt en sentral del av hans offentlige engasjement. Dette engasjementet har utviklet seg gjennom årene og reflekterer hans bredere bekymringer for vestlige verdier, sivilisasjonens overlevelse og kampen mot ekstremisme.
The Free Press har publisert et utdrag av hans nyeste bok som etter planen utgis 8. april, men Israel-engasjementet er ikke noe nytt hos Murray. Han har rapportert direkte fra Israel under konflikter, inkludert under den nåværende krigen etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Hans artikler og podkast-innlegg gir øyenvitneskildringer fra slagmarkene, møter med soldater og gisler, og refleksjoner over den moralske dimensjonen av krigen.
Murray har også holdt taler på arrangementer som støtter Israel, som ved organisasjoner som StandWithUs og i debatter i en rekke medier. Han har ofte konfrontert kritikere av Israel og utfordret internasjonale organisasjoner som FN for deres behandling av landet.
Murray ser Israel som en demokratisk bastion i Midtøsten, omgitt av autoritære regimer og grupper som Hamas og Hezbollah. I bøker som The Strange Death of Europe (2017) og The War on the West (2022), argumenterer han for at Israel representerer en linje i sanden for vestlige idealer som frihet, likestilling og ytringsfrihet, som han mener er truet av både ekstern ekstremisme og internt selvhat i Vesten.
Han har gjentatte ganger tatt avstand fra antisemittisme, som han ser som en økende trussel i Europa og Vesten. Han kobler dette til kritikk av Israel, og hevder at mange anti-israelske narrativer er maskerte former for jødefiendtlighet. I den kommende boken som omtales i The Free Press, fremmer Murray en dikotomi mellom demokratier og «dødskulter», og dette rammeverket understreker hans støtte til Israels forsvar som en moralsk plikt.
Liv og død
Forfatteren selv presenterer boken som et svar på spørsmålet: «Hva kan folk som verdsetter liv gjøre overfor dem som tilber døden?»
Artikkelen begynner med å sette scenen for Murrays reise til Israel kort tid etter Hamas’ brutale angrep, som drepte 1.200 mennesker og tok over 240 gisler. Han var i New York da nyhetene kom, og dagen etter så han demonstranter i Times Square som ikke fordømte terroristene, men støttet dem. Da bestemte han seg for å reise til Tel Aviv i jakt på moralsk klarhet. Dette markerte starten på hans seks måneder lange rapportering fra Israel, hvor han besøkte slagmarkene, møtte soldater, patologer og overlevende, samt noen av terroristene i fangenskap.
Murray deler sine erfaringer fra ulike steder i Israel under krigen. Han var til stede da de første gislene ble løslatt under en våpenhvile, og beskriver den bittersøte gleden ved å se barn og foreldre gjenforenes, samtidig som mange fortsatt var fanget i Gaza. Han nevner spesifikke tilfeller, som gislene fra Kibbutz Nir Oz, hvor to tenåringsgutter ble tatt etter å ha forsøkt å forsvare seg, og han snakker om babyen Kfir Bibas, Hamas’ yngste gissel og dødsoffer. Han understreker den emosjonelle tyngden av å rapportere om løslatelser når familier fortsatt lider under usikkerheten om sine kjære.
Videre beskriver han et besøk til Forensic Institute i Tel Aviv, hvor patologer identifiserer sterkt skadde og brente kropper fra angrepet, ofte bare beinrester igjen. Dette gir et rystende bilde av Hamas’ brutalitet, som Murray kontrasterer med verdenssympatien som raskt snudde mot Israel. Han reflekterer også over Sderot, en by han tidligere hadde besøkt, hvor Hamas brukte tunge våpen, og viser hvordan lokalsamfunn ble rammet på måter ingen hadde forutsett.
En test på Vestens motstandskraft
Enhver som har lest Murrays tidligere utgitte bøker, er kjent med hans pessimistiske syn på Vestens respons på innvandret vold og drap. Den kommende boken har et mer optimistisk preg. Ikke nødvendigvis overfor Europa og europeiske ledere, men han mener Israels besluttsomhet og manglende vilje til å la seg styre til å godta avtaler med terrorgrupper, har gjort ham mer optimistisk. Han argumenterer for at krigen avslører menneskehetens beste og verste sider: Israels forsvar av livet mot Hamas’ destruktive ideologi. Han stiller spørsmål ved Vestens villighet til å forsvare friheter som ytringsfrihet og valg, og utfordrer leserne til å vurdere hva de selv ville ofret i krig.
Han ser krigen som en test på sivilisasjonens motstandskraft, og boken hans dokumenterer dette gjennom hans øyenvitneskildringer.
Utdraget er skrevet i en personlig og engasjert tone, med Murray som både reporter og moralsk kommentator. Han blander faktabasert rapportering med filosofiske refleksjoner, og språket er direkte samtidig som det er rikt på emosjonelle bilder, som når han beskriver gislenes redde ansikter eller patologenes arbeid. Argumentet om krigens menneskelige kostnader og behovet for å velge livet framstår tydelig.
Teksten reflekterer Murrays overbevisning om at krigen er en eksistensiell kamp, og at vestlige samfunn må lære av Israels motstand. Med våre sittende politikeres holdninger til Israel i bakhodet, klarer jeg ikke helt å dele Murrays spede optimisme, men å gi ham rett er ikke vanskelig. Lærepunktene fra Israel bør være mange.
Multikulturalisme og inkludering fremmer en toleranse som enkelt blir utnyttet. Vestlige samfunn, spesielt i Europa og Nord-Amerika, har en tendens til å unngå konfrontasjon med kulturelle eller religiøse narrativer for å ikke fremstå som diskriminerende. Dette har ført til en tilbakeholdenhet i å kritisere Hamas’ ideologi, selv når den inkluderer drap, tortur, antisemittisme og avvisning av demokratiske verdier. Vi ser det ikke bare i politikken her hjemme, men i mediene og ikke minst i sosiale medier.
Murray framholder at demokratier må ta et standpunkt. Krigen Israel kjemper er ikke «bare» en krig langt borte, eller «bare» enda en krig i Midtøsten. Det Israel opplevde 7. oktober kan skje i liberale demokratier i Vesten også, advarer Murray, og mener også det er mulig at det ikke er lenge til det eventuelt kan skje. Dødskultene hater alt vi er og alt vi har – og mennesker med samme ideologiske grunnsyn er masseimportert til Europa.
Det er all grunn til å ta Murrays advarsler på alvor.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde YouTube