– Det gjenstår å se hva dette vil få for praktiske utslag, men jeg ser en mobilisering i retning av globalisering av den palestinske jihad. Og jeg tror man gjør klokt i å gi akt på dette, sier vår kontakt i moskemiljøet.
Og det som kan komme er svært dårlig nytt for også norske jøders sikkerhet. HRS har også varslet politiets sikkerhetstjeneste (PST) om fatwaen, som kan leses på engelsk her. Jødene lever i større frykt – med rette – grunnet fatwaen.
Det muslimske brorskap er en transnasjonal islamistisk organisasjon grunnlagt i Egypt i 1928, med mål om å fremme en samfunnsorden basert på deres tolkning av islam. I den vestlige verden opererer de gjennom et nettverk av tilknyttede organisasjoner, tenketanker og grasrotinitiativer, og deres påvirkningsarbeid kan beskrives som en form for propaganda. Denne propagandaen utnytter vestlige samfunns verdier og utfordringer – som inkludering, multikulturalisme og frykt for islamofobi – til å fremme sin agenda. Og de lykkes.
Som vi tidligere har skrevet, her hentet fra Et tilbakeblikk på norske aktørers spådommer:
al-Banna stiftet Brorskapet i 1928 med følgende programerklæring: «Allah er vårt formål, budbringeren er vår leder, koranen er vår lov, jihad er vår vei, døden for Allahs sak vårt høyeste håp.» Brorskapets emblem ble således en koran og to kryssende sverd. Både erklæringen og emblemet står like fast i dag.
Al-Banna fortalte åpent om sin beundring for Hitler og Mussolini, som han håpet ville stille sine styrker til disposisjon for å velte det egyptiske styret under 2.verdenskrig. Makten skulle overtas av Brorskapet og islamsk juss. I kjølvannet av krigen stod Brorskapet bak en rekke mord på dommere, intellektuelle og andre som ble definert som fiender av islam, altså personer som sverget til sekularitet.
Den som kanskje best har forklart hvordan Brorskapet opererer er hedersmannen Walid al-Kubaisi, som døde i 2018. Hans film er obligatorisk for å forstå hvorfor Brorskapet lykkes i Vesten.
En plikt
Den nye fatwaen innebærer en radikalisering og hisser til muslimsk individuelt ansvar for å bekjempe Israel.
– Min vurdering er at Brorskapet her hever anten i krigen mot Israel betraktelig. Tidligere har brorskapets linje vært at palestinakonflikten er nasjonal, ikke global, men denne fatwaen fremhever at det er en individuell plikt for enhver muslim og enhver muslimsk nasjon å føre jihad mot Israel, sier vår kontakt inn i moskemiljøene.
– Tilsvarende nedlegges det forbud mot å støtte Israel i noen som helst form, og ethvert brudd på dette skal anses som apostasi. Det ropes på en global blokade og en internasjonal, militær allianse mot Israel. Det nye her, tror jeg, er at krigen mot Israel heves fra å være Fard Kifayah (en kollektivplikt det muslimske samfunnet må oppfylle, på ett eller annet vis) til å bli Fard Ayn (en individuelt bindende forpliktelse for enhver voksen muslim, på linje med ritualbønnene eller ramadanfasten), sier vår kilde videre.
Det som er verdt å merke seg at det nå er ulovlig for troende muslimer å støtte Israel i noen som helst form, og det er derfor også ulovlig å verbalt støtte jødiske markeringer eller ta jødenes perspektiv.
Fatwaen
Vi har oversatt de delene av fatwaen som er direkte påbud til norsk. Fatwaen trådte i kraft 28. mars – så kan man ha i bakhodet hvor aggressiv retorikken har blitt de siste ukene, med stadig flere rop fra det hjemlige BDS-miljø om boikott, deinvesteringer og sanksjoner mot Israel, og ikke minst den norske regjeringens ståsted siden terrorangrepet 7. oktober 2023.
1. Plikt til jihad mot den sionistiske enheten
Basert på våre tidligere detaljerte fatwaer siden starten av dette folkemordet, gjentar vi at det er obligatorisk for alle muslimer og muslimske nasjoner å delta i jihad mot den sionistiske enheten og alle som samarbeider med den i det okkuperte landet – enten de er leiesoldater eller soldater fra noen nasjon.
Militær inngripen, samt å forsyne mujahideen med våpen, ekspertise og etterretning, er en bindende plikt – først for folket i Palestina, deretter for nabolandene (Egypt, Jordan og Libanon), og så for alle arabiske og muslimske nasjoner. Jihad mot okkupasjonen er en individuell forpliktelse (fard ‘ayn) for enhver kapabel muslim.
Det er også muslimske regjeringers plikt å gripe inn umiddelbart – militært, økonomisk og politisk – for å stoppe dette folkemordet. Å forlate Gaza under dets tilintetgjørelse er en alvorlig synd. Allah sier:
«Og hva er det med dere at dere ikke kjemper for Allahs sak og for de undertrykte blant menn, kvinner og barn?»
[Sure An-Nisa 4:75]
Slik forsømmelse er et svik mot lederskapets ansvar. Allah sier:
«Dere som tror, svik ikke Allah og Sendebudet, eller svik deres forpliktelser mens dere kjenner konsekvensen.»
[Surat Al-Anfal 8:27]
2. Forbud mot å støtte fienden
Det er strengt forbudt å hjelpe fienden i dens utryddelse av muslimer i Gaza på noen måte – militært, logistisk eller på annen måte. Dette inkluderer forbud mot å selge våpen, lette deres transport gjennom internasjonale korridorer som Suezkanalen, Bab al-Mandab, Hormuzstredet, eller via land, sjø eller luft. Komiteen fastslår at en fullstendig blokade – på land, i luften og til sjøs – må ilegges den okkuperende enheten til støtte for Gaza.
3. Forbud mot å forsyne med ressurser
Det er forbudt å forsyne den sionistiske enheten med petroleum, gass eller varer som muliggjør dens krigsinnsats. Det er også forbudt å gi mat og vann mens Gazas barn sulter. Den som gjør dette av kjærlighet til den sionistiske fienden og med intensjon om å svekke motstanden, er en frafallen fra islam, hvis formynderrettigheter oppheves. Hvis det gjøres for profitt, er det en alvorlig synd og et stort svik. Slike handlinger utgjør forbudt lojalitet, som Allah sier:
«Dere som tror, ta ikke jøder og kristne som allierte. De er faktisk allierte med hverandre. Og den blant dere som allierer seg med dem – han er en av dem. Sannelig, Allah veileder ikke urettferdige folk.»
[Sure Al-Ma’idah 5:51]
4. Oppfordring til en samlet militær allianse
Komiteen fastslår at det er obligatorisk for muslimske og arabiske stater å danne en samlet militær allianse for å forsvare islamske land og beskytte deres religion, liv, rikdom, suverenitet og ære. Denne forpliktelsen er presserende og må ikke utsettes, da forsinkelser fører til korrupsjon og utbredt fitnah. Allah sier:
«Og forbered mot dem alt dere kan av styrke og krigshester, som dere kan skremme Allahs fiende og deres fiende med.»
[Sure Al-Anfal 8:60]
Det nåværende globale systemet har ingen plass for svake eller splittede. En samlet islamsk militær styrke er avgjørende for avskrekking, forsvar og opprettholdelse av global balanse.
«Og de som ikke trodde, er allierte med hverandre. Hvis dere ikke gjør det, vil det være fitnah på jorden og stor korrupsjon.»
[Sure Al-Anfal 8:73]
5. Revurdering av traktater med den okkuperende enheten
Muslimske land med traktater eller avtaler med den okkuperende enheten må revurdere dem og bruke sin innflytelse til å legge press på fienden. Traktater er ment å tjene muslimenes fellesinteresser. De må reevalueres basert på om fienden har respektert eller brutt dem.
6. Finansiell jihad er obligatorisk
Finansiell jihad er en forpliktelse for enhver kapabel muslim. Velstående muslimer må bruke av sin egen formue – ikke bare fra zakat – for å utstyre mujahideen og støtte de undertrykte. Allah sier:
«Gå ut, enten lett eller tungt, og streve med deres rikdom og liv for Allahs sak. Det er best for dere, om dere bare visste.»
[Sure At-Tawbah 9:41]
Og Profeten ﷺ sa:
«Den som utstyrer en kriger for Allahs sak, har selv kjempet, og den som tar vare på en krigers familie, har selv kjempet.»
Alle anstrengelser må gjøres for å levere økonomisk støtte til motstanden og ta vare på familiene til krigere og forsvarere.
7. Forbud mot normalisering
Komiteen bekrefter forbudet mot alle former for normalisering med den okkuperende sionistiske enheten. Det er en religiøs plikt for alle muslimske stater som har normalisert forbindelser, å bryte disse båndene til støtte for de undertrykte og for å unngå ulovlig lojalitet. Allah sier:
«Du ser mange av dem bli allierte med de som ikke trodde. Hvor elendig er det de har frembrakt for seg selv – at Allah er blitt sint på dem, og i straffen vil de forbli evig. Og hvis de hadde trodd på Allah og Profeten og det som ble åpenbart for ham, ville de ikke tatt dem som allierte; men mange av dem er ulydige.»
[Sure Al-Ma’idah 5:80–81]
8. Lærde må tale ut
Det er en religiøs forpliktelse for lærde å tale sannheten, fordømme svik og taushet, og oppfordre til jihad mot den okkuperende fienden med alle tilgjengelige midler. De må legge press på regjeringer, hærer og institusjoner for å oppfylle deres religiøse, historiske og moralske ansvar.
9. Boikott av den okkuperende enheten og dens allierte
Det er obligatorisk for muslimer – regjeringer og folk – å boikotte den sionistiske enheten og alle samarbeidspartnere, politisk (ved å trekke tilbake ambassadører), økonomisk, kulturelt og akademisk. Muslimer må ikke investere i selskaper involvert i bygging av ulovlige bosetninger eller støtte okkupasjonen, da dette utgjør høyt forræderi.
10. Appell til den amerikanske regjeringen
Komiteen henvender seg til den amerikanske administrasjonen – særlig president Trump, som lovet fred for Gaza og vant muslimske stemmer på dette grunnlaget – og minner ham om disse løftene. Muslimske samfunn i USA må bruke alle tilgjengelige midler for å legge press på sin regjering.
11. Fortsatt boikott av støttende selskaper
Komiteen oppfordrer muslimer til å fortsette å boikotte selskaper som støtter den sionistiske okkupasjonen, spesielt de hvis regjeringer leverer våpen og politisk støtte.
12. Støtte til Gaza med essensiell hjelp
Muslimske befolkninger må gi mat, medisiner, klær og drivstoff til Gaza med alle mulige midler. Hvis regjeringer hindrer denne støtten, må de trosses, for «Det er ingen lydighet til noen skapning i ulydighet mot Skaperen.» Å hjelpe de undertrykte er mer obligatorisk enn lydighet til likegyldige ledere.
13. Enhet er en religiøs plikt
I disse kritiske tidene er muslimsk enhet viktigere enn noensinne. Dette gjelder palestinske fraksjoner og alle arabiske og islamske stater. Allah sier:
«Og strides ikke, slik at dere mister motet og deres styrke forsvinner.»
[Sure Al-Anfal 8:46]
14. Bønn for Gaza
Komiteen oppfordrer alle muslimer til å utføre Qunoot An-Nazilah i obligatoriske og frivillige bønner – både stille og høyt – og til å øke sine bønner for folket i Gaza, da du‘a har dyp innvirkning.
15. Anerkjennelse og takknemlighet
Komiteen uttrykker sin oppriktige takk til alle land, organisasjoner, samfunn og individer som støtter folket i Gaza – enten ved å avvise fordrivelse, gi hjelp, tale sannheten, utstede rettferdige dommer eller ta modige standpunkter, inkludert noen jødiske stemmer av samvittighet. Profeten ﷺ sa:
«Den som ikke takker mennesker, takker ikke Allah.»
(Fortalt av Abu Dawood og Al-Bukhari i Al-Adab Al-Mufrad)
Vi kan tørt konstatere at det ikke mangler på takknemlighet til Norge, både på de offisielle nettsidene til Fatah (søk i søkefeltet med søkeord النرويج, som er arabisk for Norge), slik skjermbildet viser.
Også på de offisielle nettsidene til Folkefronten for Palestinas frigjøring er Norge hyppig nevnt. PFLPs marxist-leninistiske ideologi har mindre appell i dag enn islamistiske narrativer, og de har begrensede ressurser. Likevel viser deltakelse i 7. oktober og påfølgende aksjoner at de fortsatt er villige og i stand til å utføre angrep, spesielt i samarbeid med andre fraksjoner.
PFLP er fremdeles en del av væpnet motstand mot Israel i 2025, primært gjennom Abu Ali Mustafa-brigadene og i samarbeid med grupper som Hamas. Aktivitetene inkluderer rakettangrep, sporadiske bombeangrep og støtte til motstandskampanjer. Og opptatt av Norge er de:
Symboltungt
Gjennom helgen har jeg tagget statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger og gjort ham oppmerksom på at AUF er søsterparti med ekstremistiske Fatah Youth. Vi har videre vist at til tross for at det er bevist at martyrbrigadene med opprinnelse i Fatah – og som selv fortsatt kaller seg Fatah – deltok i terroren mot Israel 7. oktober, så var Fatah Youth på plass i Norge før et eneste gissel var ute av Gaza, allerede 29. november 2023, bare uker etter terroren.
Foreløpig mangler noen uttalelse. Det som også mangler er en hilsen til landets bittelille jødiske minoritet i anledning Pesach. Statsministeren ble tagget i dette Facebook-innlegget også.
Jødene er en av våre nasjonale minoriteter, sammen med kvener, skogfinner, romer og romanifolk. Samer er urfolk og regnes ikke som en nasjonal minoritet.
På regjeringens nettsider gjøres det stas på minoriteters spesielle dager og høytider. Alle markeres.
6. mars markerte regjeringen Kvenfolkets dag på sine sider på Facebook og hyllet både norskfinner, skogfinner og andre. Samenes nasjonaldag en måned tidligere, 6. februar, ble også feiret med videoopptak og hyllest på Facebook, og “Ta avel baxtalo tumaro djes! Gratulerer med dagen, romer!” het det på regjeringens nettsider for fire dager siden, der Kjersti Stenseng smilte og hilste på video. Det er flott. Sånn skal det være.
Vi har også en annen minoritet som får oppmerksomhet. Muslimer i Norge fikk videohilsen på regjeringens Facebookside den 30. mars, der Jonas Gahr Støre ønsket “eid mubarak”, slik man ser i videoen jeg deler her. Det samme gjorde han på på sin egen Facebookside.
I kveld går vi inn i jødisk Pesach, som er en av de viktigste høytidene i jødedommen og feirer israelittenes frigjøring fra slaveriet i Egypt. Pesach feires om våren, i den jødiske måneden nisan, som vanligvis faller i mars eller april i den gregorianske kalenderen. Høytiden varer i syv dager i Israel og åtte dager i diasporaen. I år vil Pesach bli feiret fra kvelden 12. april til 19. eller 20. april, avhengig av hvor man befinner seg.
Pesach er ikke bare en religiøs høytid, men også en kulturell markering av jødisk identitet og motstandskraft. For mange jøder er det en tid for å samle familien, reflektere over historien og fornye håpet om fred og frihet. Høytiden har også inspirert andre frihetsbevegelser, som den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen, der fortellingen om utvandringen fra Egypt ble brukt som et symbol på kampen mot undertrykkelse. I Israel har Pesach en spesiell nasjonal betydning, da den knyttes til ideen om et folk som vender tilbake til sitt hjemland.
Vår jødiske, nasjonale minoritet går høytiden i møte med visshet om forhøyet sikkerhetstrussel, massiv økning i antisemittisme og sorgen over at gisler fremdeler ikke er løslatt etter pogromen 7.oktober 2023.
I fjor ga statsminister Støre en Pesach-hilsen fra sin egen Facebook-side. Ingen video på regjeringens sider, men de ble i det minste nevnt.
I år er det så langt stille. Helt stille. Vi er mange som venter på en hilsen, og fremdeles håper den kommer i løpet av helgen. Som jeg pleier å si: Det du ikke sier er også kommunikasjon.
Hvis den ikke kommer, vet både Støre selv, moskemiljøene, noen jøder, PST og jeg noe ingen medier omtaler, kanskje heller ikke vet, en hendelse som gir grunn til bekymring. Det har skjedd noe veldig viktig i kulissene som sender et signal som med rette bør adresseres.
God Pesach til alle mine jødiske venner som feirer uten å kunne invitere til fest med adressen sin synlig i sosiale medier.
Nå vet også leserne hvor overhengende viktig det er at statsminister Støre rekker hånden ut til jødene i landet vårt nettopp i år. En manglende hilsen vil sende akkurat samme beskjed til Det muslimske brorskap som da Støre satt barbeint på gulvet i den Brorskapstilknyttede Rabitamoskeen mens resten av verdens anstendige land markerte dagen med oransje lys og ballonger. Støre lyttet til palestinske lidelseshistorier mens Israel gravla selve symbolene på terroren: Den terrorkidnappede og myrdede familien Bibas, mamma Shiri og de rødhårede små guttene Ariel og Kfir.
Min kilde inn i moskemiljøet sier følgende:
– Den generelle situasjonen vi befinner oss i, er veldig skummel. Jeg tror vi bare så vidt har sett begynnelsen.
Hovedillustrasjon: Det muslimske brorskapets logo, Wikimedia Commons