Det handler ikke minst om hvordan USA har beregnet tollsatsene, slik som økonomiredaktør Ulrik Harald Bie i Berlingske noe sarkastisk forteller:
Skarpe hoder har oppdaget at til tross for en 377-siders rapport med klager pluss mange vedlegg, er det faktisk bare USAs handelsunderskudd på varer med landet delt på import fra landet. Dette er det vitenskapelige grunnlaget for den største handelskrigen siden 1930-tallet.
Rapporten kan du forøvrig lese/bla i her.
Bie tror at satsene mer eller mindre var bestemt på forhånd. USA har bare funnet opp et slags regnestykke for å nå det forhåndsbestemte tallet – inkludert en variabel «generøsitetsfaktor». «Beregningene er irrelevante fordi utfallet er politisk bestemt på forhånd», fastslår Bie.
Brasil, som har høye tollmurer og mange tekniske handelshindringer, får en rate på 10. Storbritannia, som stort sett ligner EU når det gjelder regulering og datahåndtering, får en rate på 10 (EU har fått en rate på 20, red.). Norge, som har høye krav til statlig eierskap på energi og tollsatser på matvarer som når over 400 prosent, får en rate på 15 (regjeringen har presisert at den er 16, red.).
Våre høye tollsatser på en rekke matvarer blir altså også lagt merke til i utlandet, og som vi har omtalt før: Ikke bare Norge, men hele EU beskytter innenlandsk produksjon mot konkurranse fra andre land. Men det er altså helt galt når Trump gjør det. Men det gale er vel heller at ingen vet hva han kan finne på, han er lunefull og det skaper usikkerhet, slik som også dette «tollregnestykket» vitner om.
Så må det presiseres: Selvsagt skjønner man argumentene med matsikkerhet og beredskap, vi skulle gjerne vært selvberget her på berget, men av forståelige grunner er det ikke slik det fungerer.
Generell toll og «slemme land»
Ifølge Bie er Trumps nye tollregime en kombinasjon av to faktorer.
Det er den generelle tollen, som Trump snakket om i valgkampen. All import til USA er underlagt 10 prosent toll. «Det er et interessant tall», sier Bie. For hvis formålet med denne tollen er å få produksjonen flyttet til USA, er satsen altfor lav. Men hvis formålet er å få penger i statskassen fordi den ikke vil endre handelsmønstrene, er den helt perfekt, ifølge Bie.
«Så er det de slemme guttene», sier Bie, de som på en eller annet måte har snytt USA, slik som Trump kanskje ville uttrykt det. Blant annet har det lenge vært åpenbart at EU var på toppen av Trumps slem-liste, der Kina troner.
Men noen av disse «slemme landene» ble antakelig svært paffe over høye tollsatser, slik som for eksempel Vietnam med en toll på 46 prosent. Dette er ifølge Bie også et frontalangrep på den såkalte Kina+ -strategien som mange selskaper (ikke minst amerikanske) har brukt ved å flytte produksjonen ut av Kina til andre land for å unngå handelskrigen mellom Kina og USA.
India fikk en toll på 26 prosent (dvs. 10 i basis pluss 16), selv om landet forhandler om en begrenset frihandelsavtale med USA. India har en lukket økonomi med høye tollsatser og ikke minst omfattende tekniske handelshindringer, påpeker Bie, så satsen er kanskje en strategi fra Trump for å få India til å gi flere innrømmelser under disse forhandlingene?
Også Storbritannia er i forhandlinger om en avtale med USA, hvor ryktene sier det er gjort store innrømmelser til amerikanerne, ifølge Bie. Men spørsmålet vil jo være om man kan man stole på at en handelsavtale med store innrømmelser vil være en garanti mot fremtidige handelsangrep. Når en ser hvordan USA har behandlet Canada og Mexico, er vel antakelig svaret nei.
Asia
Asia topper av listen over ofre for USAs toller, og «sammenlignet med resten av verden ser det ut som et urimelig finansiell nedslaktning», sier Alexander Sjöberg, Berlingskes Asia-korrespondent.
Dette henger også sammen med det noe spesielle regnestykket. For jo større ubalanse et land har i sin handel med USA, jo større blir straffetollen. Han bruker USAs straffetoll mot Indonesia som eksempel.
Indonesia-tollen er blant annet basert på at det kaffeproduserende landet har høy importtoll på kaffe, som blant annet eksporteres til USA. Og fordi landet har høy importtoll på dette produktet, har Indonesia nå blitt straffet med en toll på 32 prosent for alle varer fra Indonesia – selv om USA nesten ikke produserer kaffebønner selv. Da blir denne ideen om «gjengjeldelsestoll» noe hul.
Hva kan så politisk sett forklare at akkurat land i Asia topper listen over hardest rammede land?
Ifølge Sjöberg er en mulig forklaring at en stor del av verdens produksjon og vekst nettopp skjer i Asia. Vi kjenner jo historien om Kina, men mindre kjent er det kanskje at land som Vietnam, Kambodsja og Indonesia i økende grad blir brukt som alternativer til Kina. At man (også) velger å investere utenfor Kina kan være for å oppnå billigst mulig produksjon. Det skyldes først og fremst at Kina ikke lenger tilbyr de store mengdene med billig arbeidskraft som landet en gang var kjent for, både fordi levestandarden har økt, men også fordi landets regjering aktivt søker å styrke «produksjon av høy kvalitet», som Xi Jinping jevnlig påpeker, sier Sjöberg.
Resultatet blir at mange bedrifter legger produksjonen utenfor Kina – men fortsatt i Asia, som også gjelder amerikanske bedrifter. Det går direkte imot Trumps ønske om å styrke USAs egen produksjon.
Så det er kanskje ikke «helt ut av det blå», slik som NRK synes å tro, men at det mangler logikk synes åpenbart, spesielt knyttet til «tollregnestykket».
Gjengjeldelser
Da tollsatsene ble presentert på onsdag advarte USAs finansminister Scott Bessent mot gjengjeldelse. USA vil se på dette som «en eskalering» og dermed antyde at «gavemildhetsfaktoren» kan forsvinne fra «regnestykket». Men akkurat nå virker det som det som om alle land nettopp jobber med gjengjeldelser.
Derfor kan vi forvente at handelskrigen vil eskalere ytterligere de neste ukene ettersom gjengjeldelsen ruller inn. EU står også overfor trusselen om en 200 prosent toll på vin og brennevin. Samt at for eksempel medisiner og mikrobrikker er helt utelukket fra denne runden. Trump har ofte snakket om å pålegge disse varegruppene toll, men har nok blitt overbevist om at sårbarheten er for stor – foreløpig, tror Bie.
Han mener at beregninger av hvordan våre økonomier vil bli påvirket skal tas med en klype salt, men det vil bli tap av arbeidsplasser og produksjon – ikke minst for mindre virksomheter som har USA som storkunde. «Men så er det heller ikke verre. Og handel er som vann. Det finner nye veier når det møter hindringer», fastslår Bie.
Det er kloke ord, ikke minst satt opp mot den skremselsprogandaen som vår egen regjering brer om seg med. I åpningstalen til Aps landsmøte brumlet statsminister Jonas Gahr Støre om Trump, toll og uro:
– Nå blinker varsellampene. Tollmurer og økonomisk uro truer tryggheten for bedrifter og arbeidsfolk. Og det som truer tryggheten truer også framtiden, sa Støre.
– Økt toll, særlig mellom nære partnere, er dårlig nytt for verdensøkonomien – og dårlig nytt for Norge, sa han.
Og i en «urolig tid» vil ikke Støre ha noen EU-debatt, for han vil «heller holde Norge samlet». Dette skjer samtidig som regjeringen skryter av hvor gode kontakter de nettopp har i EU, for det er visstnok EU som skal «redde» oss. Arbeiderpartiet prøver rett og slett å skremme velgerne til å stemme på dem. Det er direkte frekt. Men også farlig, fordi politikerforakten kan bare øke.
Finansminister Jens Stoltenberg holder på på samme måte.
– Vi har hatt gode samtaler med EU, men det har ikke vært mulig å avklare på forhånd før EU har vist hva som rammer dem, sa Stoltenberg, som fortalte at han selv skal delta på EUs finansministermøte neste uke.
– Ingen kan i dag si hvor omfattende konsekvensene blir. Men Norge vil bli rammet. Både på grunn at det vi selger direkte til USA, men ikke minst gjennom den indirekte effekten fordi det påvirker land som vi handler med, sier Stoltenberg.
Riktig side av forhandlingsbordet?
En som er god på tall og har en viss oversikt, er Kjell Erik Eilertsen. Han har blant annet skrevet følgende på finansminister Stoltenbergs Facebook-side:
For det første, eksporten til USA sto for kun 3,5% av Norges totale eksport det siste året (pr. februar). Eksporten til Europa totalt utgjorde 87%, men til EU, kun 66%.
USA er dermed ikke Norges tredje største eksportmarked (som Stoltenberg hevder, men Stoltenberg viser til «fastlandseksport» så det kan gjemme seg en djevel i detaljene, red.). Hvor har du det fra? Norge eksporterte til USA for 66 milliarder kroner siste året. Det bringer USA kanskje inn på en åttende plass, bak UK (360 mrd), Tyskland (303), Nederland (190), Belgia (160), Sverige (121), Frankrike (112) og Polen (103).
Gass, olje og elektrisk strøm sto for 67% av all eksport fra Norge til verden.
Av eksporten til EU sto gass, olje og elektrisk strøm for 74%. Legg til andre mineraler, fisk som ikke er omfattet av EØS og metaller fra verdens reneste metallproduksjon, som prises på verdensmarkedet, og andelen er rundt 90%.
Dette er varer EU-landene vil importere uansett EU-medlemskap, EØS-avtale eller ikke. Og det ville vært selvdestruktivt for EU om de skulle innføre importtoll på råvarer de er helt avhengige av.
Trekk fra varesortimentet EU-landene er helt avhengige av og som de får kortreist fra Norge, sett det opp mot hva vi importerer EU-landene, når forhandlingskortene deles ut.
Når dere treffer nøkkelpersonene i Brussel, som dere angivelig har tett kontakt med, ville jeg fortalt dem at Norge gjennom eksport av gass og strøm gjør Norge til EUs største leverandør av utslippskutt, uten å ta seg betalt. En posisjon Norge har bygget opp siden gasseksporten til Europa startet i 1977.
Uten norsk gass og kraft ville de årlige CO2-utslippene i EU og UK vært 330 millioner tonn høyere, fordi deres eneste alternativ ville vært kull eller LNG-import fra USA eller Gulfen som er forbundet med like store utslipp.
Med dagens kvotepris på €68 pr. tonn, har disse utslippskuttene en årlig kvoteverdi 22 milliarder euro.
Så var jeg i dine eller statsminister Jonas Gahr Støre sine sko ville jeg begynt der, og forhørt med om ikke det er rett og rimelig at Norge får en rettferdig andel av alle de CO2-kvotemilliardene som betales i EU, ettersom Norge er den største enkeltkilden til Europeiske utslippskutt.
Noe å ta med seg når dere står i mindre grupper og prater avansert med Ursula van der Leyen, hvis dere vil sitte på den riktige siden av forhandlingsbordet, vel og merke.
Ja, det er fælt med slike fakta – ikke minst fordi det ikke gjør det like enkelt å selge inn dommedagsprofetiene.
Kanskje Ap-regjeringen skulle lytte til Konkurransetilsynet som mener det er «på høy tid å endre mattollen», som er det største hindret for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. Og så kunne de lytte til Elisabeth Holvik, sjefsøkonom i SpareBank 1 Gruppen, som forklarer hvorfor «USA må endre kurs, enten vi liker det eller ikke». Dette må-et overser regjeringen (og MSM) fullstendig.
PS: Siden jeg skrev denne saken i går, har den ikke fanget opp den opplysende Debatten hos NRK i går. Den anbefales å lytte til.
(Forsideillustrasjon laget med Grok)