Vi sier det igjen: Det er at hav av forskjell – mer enn Skagerak – mellom de danske og norske sosialdemokratene. I Danmark fører sosialdemokratene an i den såkalte verdidebatten, en debatt som er så godt som fraværende i Norge på innvandringsfeltet.
Vad refererer i en kronikk til den årlige verdidebatten i Folketinget som har pågått i 20 år etter initiativ fra Pia Kjærsgaard i Dansk Folkeparti (DF), et parti som i alle år har vært æreskjelt i norske medier som brunt og muligens det som kan være enda verre – om mulig. Men Kjærsgaard har i alle år stått som en påle sentralt i dansk politisk debatt. Og verdidebatten handler først og fremst om innvandringens konsekvenser.
Bølgene er ofte høye i løpet av de fire-fem timene debatten varer – og i år var intet unntak. Men denne gangen satt jeg tilbake med en annen følelse enn jeg vanligvis gjør.
Følelsen handler om Dansk Folkepartis rolle i blå blokk. Kanskje kan de ende opp som en politisk papirtiger (et parti som ser veldig skummelt ut fra utsiden, men som faktisk ikke er så farlig, red.) hvis makten endres etter neste valg.
Blå partier vil åpne for mer innvandring
Hva er det Vad sikter til? Jo, det svært oppsiktsvekkende forslaget fra en allianse av partier, KLAR-alliansen, bestående av Det Konservative Folkeparti, Liberal Alliance og det svært innvandringsliberale Radikale Venstre. Disse tre partiene har sammen foreslått at utenlandske arbeidstakere fra hele verden skal kunne komme til landet vårt før de har fått en eventuell arbeidstillatelse.
Penger, les: billig arbeidskraft, trumfer altså de kulturelle konsekvensene, mener Vad.
Hensikten er å sikre at bedriftene kan utnytte arbeidskraften enda raskere så snart arbeidstillatelsen er gitt. Og som en av partilederne i KLAR-alliansen sa i Børsen-intervjuet der forslaget ble presentert: «Vi har tillit til at selskapene oppfører seg ordentlig».
Det har alltid vært et grunnleggende prinsipp om at man må ha papirene i orden før man trer inn en annen nasjonalstat, akkurat som det har vært i Norge for arbeidsinnvandrere siden 60-tallet (kanskje enda lengre). Da de typisk pakistanske turistene kom tidlig på 70-tallet til Norge hadde de ikke arbeidstillatelse, men Ap ved Oddvar Norli som kommunalminister fravek reglementet og ga dem arbeidstillatelse etter ankomst Norge. Kongstanken var at de skulle arbeid for å kunne betale hjemreisen til Pakistan (og Marokko og Tyrkia) selv. Vi vet hvordan det gikk.
Vad sier at dersom en arbeider i Iran tar seg til Danmark og ikke får innvilget arbeidstillatelse, vil dette medføre at vedkommende får bli, da Iran nekter å ta imot egne borgere. Altså kan ideen til KLAR føre til mer «uønsket innvandring», som Vad sier det.
Partiene i KLAR-alliansen ønsket stort sett ikke å erkjenne de kulturelle konsekvensene av sin politikk i Folketingssalen fredag. Liberal Alliance-ordføreren mente ikke engang det var innvandringspolitikk fordi det ikke handlet om flyktninger.
Blir ikke assimilert av å jobbe
Det er her Vad slår til, for hva er forskjellen på en somalier med eller uten arbeidstillatelse? Forskjellen er forsvinnende liten.
Men hva er forskjellen mellom en somalisk flyktning og en somalisk arbeider? Den eneste forskjellen er at sistnevnte kan forsørge seg selv – noe som er viktig nok. Men de kulturelle konsekvensene for land, lokalsamfunn og skole er akkurat de samme.
Nettopp, så enkelt er det. Man blir ikke assimilert verdimessig av å snakke norsk eller dansk og jobbe.
Se også Vad i den årlige verdidebatten i går om æresrelatert kontroll og infiltrasjon av folk med bakgrunn fra det utvidede Midtøsten i offentlige institusjoner i Danmark.
DF, som vil ha en enda strengere innvandring enn i dag kan altså ende opp med å stemme på en partiallianse som åpner grensene for Midtøsten, som ser mer på Danmark som en markedsplass enn en nasjonalstat, mener Vad. HRS tviler sterkt på at DF vil gi sin stemme til en slik politikk, partiet som i flere tiår har stått opp for fornuft på innvandringsfeltet.
Det interessante er dog hva vi skrev innledningsvis. Vad og Socialdemokratiet er på en helt annen planet enn Støre, Brenna og resten av Arbeiderpartiet.