NOUen «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet» kan leses her.
Ekstremismekommisjonen startet som et forslag fra AUF i forbindelse med tiårsmarkeringen for 22. juli, og det ferdige produktet som kom ut i fjor bærer mildt sagt preg av nettopp AUF. For den som har lest Aldri tie, aldri glemme, boken der både overlevende fra Utøya og nåværende statsminister, daværende Ap- leder Jonas Gahr Støre tok et «oppgjør» med de påståtte «kreftene bak 22. juli» – deriblant HRS, Fremskrittspartiet og Høyres Jan Tore Sanner – vil NOUen by på kjente analyser. Ekstremisme må forstås på to måter, «både en stram og en bred», heter det i rapporten.
Rapporten omfatter derfor ikke bare radikalisering, voldelig ekstremisme og terror, men også holdninger og handlinger som kan undergrave demokratiet og menneskerettighetene.
Snarere bestemt; Alle skal med – ikke minst Hege Storhaug.
Skribenten og aktivisten Hege Storhaug har også blitt kritisert for å i forkant av angrepet 22. juli 2011 gjengi tekster fra både Fjordman, Bat Ye’or og Robert Spencer og elementer fra Eurabia-fortellingen i sin bok «Islam- Den ellevte landeplage» og på Human Rights Services’ nettsider, Rights.no.
Jeg spurte Hege Storhaug i dag hva hun tenker om karakteristikken.
– Hvordan det var mulig å gjengi noe som helst i en bok fra 2015 i tekster før 22. juli 2011, er sannelig ikke godt å forstå, men la det noe ubehjelpelige sitatet stå her som det er. Det har åpenbart ikke gått opp for Ekstremismekommisjonen at jeg fremdeles lever, siden de har funnet det påtvingende å sitere sekundærkilder for å belyse hva jeg står for og mener, men måten jeg er presentert på avslører kanskje hvorfor de ikke ganske enkelt tok en telefon eller sendte en e-post og ba om et møte med meg. Når man omtaler en journalist og forfatter som «skribent og aktivist» er forsøket på delegitimering tydelig for enhver, sier hun.
Hvilken kritikk?
Siden jeg selv i dag våknet til et en privat melding på Facebook, der en Facebook-venn hadde blitt konfrontert med at vennskap med meg er uforståelig, siden jeg kan koples til Anders Behring Breiviks skriverier (meldingen kan du se her), tankte jeg det var rimelig å stille vår informasjonsleder noen spørsmål om hvordan det oppleves å stå i disse stemplingene fra politikere og andre år etter år.
– Objektivt sett har vel kommisjonen rett i at det har blitt framsatt kritikk, Hege? spør jeg.
– Det er korrekt at ble framsatt kritikk, men av hvem? Det er faktisk vesentlig å se på hvem som framsatte kritikken, for arbeider av Fjordman, Bat Ye’or og Robert Spencer har aldri hatt noen sentral plass i verken HRS’ arbeid generelt eller mitt arbeid spesielt. Er Eurabia-tankegangen omtalt på rights.no? Ja, i likhet med blant annet hos den danske storavisen Berlingske, er det omtalt også hos oss. Kommisjonen har laget en kildeliste. Det ramses opp Strømmen 2011, som er en henvisning til en meningsytring i Dagbladet, forøvrig imøtegått i samme avis, det vises til Brekke 2019, altså Torkil Brekkes bok Ingen er uskyldig, der HRS er nevnt en gang i en setning om «antimuslimske rasisme», der Brekke selv har forsøkt å forklare dette begrepet for HRS i etterkant. Og det vises deretter til forskeren Sindre Bangstad.
– Nå er det jo propalestinske demonstrasjoner på moten i hele Vest-Europa og Nord-Amerika. Kritikken mot deg har vel opp gjennom årene også handlet om at du er aktivist?
– HRS og har jeg år ut og år inn har arbeidet for at også muslimske jenter og kvinner skal innlemmes i grunnleggende menneskerettigheter og et liv fritt for tvang og overgrep. Jeg har viet tiår av livet på dette arbeidet og det er en aktivisme jeg er stolt av. I tankegodset og det galskapens dokument manifestet til Anders Behring Breivik er, fantes inspirasjon fra alt fra voldsradikale på venstre- og høyresiden, fra islamisme,Muhammed, Mao og Ulrike Meinhof, til Churchill, Ayaan Hirsi Ali og John Stuart Mill, men det fantes selvsagt ingen henvisning til verken HRS eller til meg. Jeg skriver «selvsagt» fordi Breivik ikke hadde islam som hovedfiende, men det liberale, individualistiske, demokratiske, sekulariserte Vesten som jeg ånder for – akkurat slik jeg presiserte i tilsvaret til Strømmens tendensiøse ytring om meg i Dagbladet kort tid etter terrorangrepet 22. juli 2011.
Landeplagen
– Det er jo nesten et slags under som har foregått under kommisjonens ledelse, i alle fall ser det ut til at kommisjonen tiltror seg evnen til tidsreiser? For Landeplagen var vel mest som et glimt i øyet å regne da Utøya-terroren var et faktum?
– Først fire år senere forelå boken Islam. Den 11. landeplage. Den kan rimeligvis umulig ha ispirert til terror i 2011, men boken levde sitt eget liv, langt på vei utenfor min kontroll som forfatter, og inntok toppen av bestselgerlisten i et halvt år. Boken avfødte kampanjer, og nå har den kampanjen som jeg mener var den mest nedrige og uredelige altså nådd det som skal være kremen av offentlige statlige dokument, en NOU, med henvisning til Bangstad.
Hege forklarer videre:
– Eurabia-teorien ikke er et tema for boken. Det finnes to fotnoter i boken der Bat Ye’or er nevnt, begge knyttet til hennes bøker om Dhimmi-folket, altså undertrykte jøder og kristne i islamske stater. Men la oss raskt se på hva Bangstad ut fra å ha lest boken har påstått om innholdet i et essay han har turnert rundt med i både Norge og utlandet, «forskningsrapporten» The rhetoric of Islamophobia: an analysis of the means of persuasion in Hege Storhaug’s writings on Islam and Muslims. Under den norske tittelen «Islamophobia – En analyse av Hege Storhaugs retorikk rundt islam og muslimer» var Bangstad blant annet i Arendalsuka i 2019. Her kan du lytte til en opprørt Bangstad som klarer å klistre terrorangrepet på Bærumsmoskeen på meg. Han forteller sågar med skjelvende røst at han måtte gi sin muslimske nabo rett i mistanken om at det finnes folk i Norge som hater muslimer så mye at de vil drepe dem.
– For å gjøre dette enda enklere for leseren, kan jeg vise til en kronikk i VG som Bangstad står bak og som er bygd på nevnte essay. Her kan man lese at «Islam er ifølge Storhaug ‘verre enn nazismen’». Men det står det ikke i boken. Den danske forfatteren Karen Blixen sier imidlertid dette i boken om islam da hun levde i Hitlers Tyskland og vurderte islam og nazismen: «Blixen ble ikke helt enig med seg selv: Er islam eller nazismen farligst? ‘(Det) er ikke godt å vite.’»
– Det er vel som det bruker være fra den kanten, insinuasjoner og vrangvilje, konstaterer jeg.
– Eksempler som dette står i kø. Ikke bare vrangleses det, det siteres også direkte feil. Igjen og igjen. Og det slenges ut påstander som er så hinsides at man undrer seg hvorfor de overhodet kommer på trykk: «Er bruk av vold mot fredelige muslimer utelukket fra Storhaugs side?» Bruk av vold, der altså, når man arbeider mot nettopp vold.
Når kommisjonen selv konspirerer
– Er du ikke bittelitt rasist da, Hege, selv om du ikke vil bruke vold mot muslimene? spør jeg på fleip, mens jeg undrer meg over at det går an at folkevalgte politikere og deres valgte «eksperter» bruker den nedrigste av alle former for uenighet – stempling av meningsmotstandere.
– Her er vi ved en kjerne: Heldigvis er det slik at svært mange har lest min bok om islam og vet dermed godt at både HRS og jeg er meget opptatt av å differensiere muslimer, i motsetning til Bangstad, politikere og medier flest. Deres generalisering av muslimer er dypt foruroligende. Vi har nemlig muslimer i Norge som er frihetsorienterte og som ganske sikkert utgjør den største gruppen. De er våre venner. Så har vi dem som ikke vil oss vel, mer kjent som salafister, Brorskapstilhengere og de langt færre jihadistene. Alle tre gruppene arbeider med ulike metoder for å avvikle demokratiet vårt og erstattet det med en stat styrt etter islamsk lovgivning, sharia. Eksperter internasjonalt peker nettopp derfor på islamisme, altså politisk islam, som en av vår tids totalitære ideologier.
– Det overnevnte er utlagt bredt og krystallklart i Islam. Den 11. landeplage. Boken burde ikke kunne leses feil, men det klarte altså Bangstad å gjøre, og de aller fleste referansene i kronikken i VG signert ham og en rekke antakelig forførte og kampanjeorienterte medforfattere, vitner om fri diktning og konspirasjoner. Min tabbe er utvilsomt at jeg ikke for lenge siden gikk til Bangstads arbeidsgiver, forskningsinstituttet Kifo, og krevde «forsknings-essayet» trukket tilbake. Sannheten er dog at man blir så svimmel og rett og slett mentalt utslitt av å skulle forholde seg til «forskningsfunn» fra ytterste venstre flanke at man velger å prøve å ignorere dem og heller konsentrere seg om å formidle fakta og budskap. Dessverre fortsetter Ekstremismekommisjonen der Bangstad slapp, og skriver selv følgende:
Konspirasjonsfortellinger og elementer av disse er sentrale i populistisk retorikk, siden de tilbyr enkle forklaringer på kompliserte problemstillinger.
Populisme er et begrep som ikke er ensidig knyttet til ekstremisme, men når det likevel omtales her, er det fordi populistisk retorikk kan bidra til å polarisere debatten og til å undergrave både minoriteters rettigheter og liberale institusjoner. Populistene utfordrer det liberale demokratiet når de fremstiller seg selv som de eneste representantene for folket, og når de fremstiller sine politiske motstandere som moralsk og politisk illegitime. På denne måten kan særlig høyrepopulistisk politikk undergrave pluralismen som er det sentrale elementet i et demokrati.
– Skulle man tro på dette, må man samtidig tro på forestillingen om at meningsmangfold er en fare for demokratiet, der det kan defineres som «rasisme» å begrunne politisk ståsted for en restriktiv innvandringspolitikk i empiri om manglende integreringsevne, økt kriminalitet og svekket sikkerhet for landets innbyggere, skyter jeg inn.
– Ja, NOU-en legitimerer også begrepet «islamofobi», et begrep som ble innført av totalitære islamske krefter på 1970-tallet da vestlige feminister stod opp for muslimske kvinners rett til frihet fra tvang og undertrykkelse, og fikk senere føtter å gå på i totalitære europeiske moskeers kampanjer mot Salman Rushdie. Begrepet er ikke minst blitt fremmet intenst av den totalitære Brorskaps-bevegelsen. Vil virkelig Norge gjennom denne NOU-en gå god for dette ideologiske våpenet mot vårt åpne demokrati?
Når muslimer grupperes etter tro og kulturell tilhørighet og det hevdes at det finnes iboende egenskaper hos denne gruppen som ikke er forenlige med et liv sammen med øvrige nordmenn, viser dette en rasistisk tenkemåte, heter det i Ekstremismekommisjonens rapport.
– Les det gjerne igjen.
– Det er påfallende ordbruk. Vis til en eneste antropolog, historiker eller sosiolog som bruker «iboende» ved beskrivelse av religion og kultur, som om det å beskrive adferd automatisk er å si noe om genetikk eller arvelighet. Det er grovt misvisende. Selvsagt er det ingen rasisme i å beskrive forskjeller i ulike kulturer og religioner, tvert imot trenger vi å beskrive virkeligheten for nettopp å utarbeide gode tiltak, sier Hege, og avslutter:
– Å påpeke faktuelle mørke sider ved religion, var en befrielse for Norges tidligere befolkninger, og bør være det for dagens befolkning. Hvis vi fraviker ånden fra opplysningstiden, går Norge mørke tider i møte. For man skaper ikke lys ved å forestille seg lyse ting, men ved å bevisstgjøre det mørke, som Carl Jung formulerte seg i sin tid.
Nettopp. Og ved inngangen til påsken vet vi at AUF-leder Gaute Skjervø har gitt Israel skylden for krigen fra talerstolen på AUFs landsmøte, at AUF kaller seg «søsterparti» med ekstremistiske Fatah Youth, og at den LO-eide tankesmien Agendas «Agendaakademiet» ønsket Fatah Youth velkommen på Utøya kun uker etter terroren mot jødene 7. oktober. Da jeg spurte rådgiver i Agenda, Sylo Taraku om det i et kommentarfelt, sa han at ikke husket om de var involvert i invitasjonen.
Interessant nok ble forøvrig Linda Noor, leder av Minotenk og aktiv støttespiller for Rabita – Det islamske forbundet, som klistret det palestinske flagget over profilbildet sitt på Facebook 7. oktober 2023 mens likene av kvinner, barn og gamle lå skamferte og fortsatt varme i Israel, invitert til innspillsmøter med Ekstremismekommisjonen og Kulturdepartementet.
Hvem satt så i Ekstremismekommisjonen? Joda, blant annet samme AUF-Skjervø og Agenda-Taraku. Men det er altså HRS – og i særdeleshet Hege Storhaug – som henges ut som ekstremistisk i en norsk, offentlig utredning. Det er ganske rart å tenke på,