De siste dagene har det vært omfattende protester på Gaza med krav om at terrororganisasjonen Hamas må gi fra seg makten. At det ikke har skjedd tidligere skyldes to forhold – dels fordi Hamas har hatt sterk støtte blant befolkningen på Gaza, noe vi vet fra tidligere meningsmålinger, og dels fordi israelske styrker nå har tatt livet av så mange av Hamaskrigerne at det er først nå en krigstrett befolkning våger å protestere.
Protestene har vært dekket både av norske og utenlandske medier, blant annet engelske BBC som den 26. mars skrev følgende:
Hundrevis av mennesker har deltatt i den største anti-Hamas-protesten i Gaza siden krigen med Israel startet, og har gått ut i gatene for å kreve at gruppen trekker seg fra makten. Maskerte Hamas-militante, noen bevæpnet med våpen og andre som bar batonger, grep inn og spredte demonstrantene med makt og angrep flere av dem. Videoer som ble delt mye på sosiale medier av aktivister som typisk er kritiske til Hamas, viste unge menn som marsjerte i gatene i Beit Lahia, nord i Gaza på tirsdag, og sang «ut, ut, ut, Hamas ut». Hamas sa at de fordømte dem som de anklaget for å presse «mistenkelige politiske agendaer» og flytte skylden vekk fra Israel. Pro-Hamas-tilhengerne bagatelliserte betydningen av protestene og anklaget deltakerne for å være forrædere.
(Oversatt av HRS)
I en artikkel på NRK den 27. mars siteres en mann i 30-årene som sier at han har mistet halve familien i israelske angrep, og at han sliter med å brødfø de som er igjen.
Jeg ønsker bare at familien min skal leve i sikkerhet. Hvis Hamas må utlevere de israelske gislene for å få slutt på krigen, så får de gjøre det. Vi orker ikke mer lidelse, sier mannen og slår oppgitt ut med armene.
Det er lett å forstå denne mannens frustrasjon. Han og de aller fleste av beboerne bor i utbombede ruiner, og alle forsyninger av nødhjelp fra Israel har stoppet helt opp. Det samme gjelder vann og strøm. Og det begynner åpenbart å synke inn hos de som bor på Gaza at hvis Hamas slipper fri samtlige gjenværende gisler, inkludert kroppene til de som er døde, så blir det fred. Pr. i dag er det 59 gisler som ikke er gjort rede for, hvorav det israelske forsvaret (IDF) antar at 35 er døde.
Nye toner fra Fatah
HRS har flere ganger dokumentert at de palestinske selvstyremyndighetene i Judea og Samaria (aka Vestbredden), det vil si Fatah og palestinernes evige president Mahmoud Abbas, har gitt full støtte til Hamas og aldri har kritisert Hamas for massakrene den 7. oktober 2023, selv om de sier noe helt annet på engelsk – ment for de vestlige land som de mottar enorme beløp fra.
Det som kan være interessant å registrere er at Fatah de siste dagene synes å komme med krass kritikk mot Hamas, noe som er nye toner.
I en artikkel den 3. april i år hos Palestinian Media Watch (PMW) er det sitert fra Fatahs offisielle dagsavis Al-Hayat Al-Jadida (AHAJ) noe som ikke kan tolkes som annet enn sterk kritikk av Hamas.
Over 50 000 kvinnelige og mannlige martyrer har ikke overbevist Hamas om å handle klokt og forkaste illusjonen som har innhentet dem og fortsatt får dem til å tro at de israelske gislene er veien til deres trygge utgang fra denne krigen og deres tilbakevending til maktens trone på Gazastripen!
(AHAJ den 19. mars i år, oversatt av PMW)
Dagen etter, den 20. mars i år, la samme avis ut en artikkel der det heter:
O Hamas-politikere, lukk portene til helvete med rasjonalitet!
Ingen av oss krever lydighet og underkastelse, som hevdet av Hamas-politikerne, men bare litt rasjonalitet, realisme, og en oppgivelse av den uansvarlige oppførselen. Dette er fordi folket vårt på Gazastripen betaler prisen for den håpløse oppførselen til Hamas-politikerne, deres politiske uvitenhet og mangelen på mot til å stoppe alle ødeleggelsene. I realiteten holder de to millioner palestinske innbyggere som gisler og bruker dem som menneskelige skjold for å bevare organisasjonen sin.
(AHAJ den 20. mars i år, oversatt av PMW)
Så kan man selvsagt spekulere i hva denne plutselige endringen hos Fatah skyldes. Det er åpenbart at protestene på Gaza mot Hamas er blitt registrert av Fatah, samtidig som de ser at IDFs siste offensiv vil totalt knuse det som er igjen av Hamas. Konsekvensen vil være at Israel rykker inn og annekterer hele Gaza og selv overtar administrasjonen av området.
En annektering innebærer at Israel vil administrere gjenoppbygging av ødeleggelsene etter krigen, og presse alle eller deler av innbyggerne til å forlate Gaza og bosette seg et annet sted. Egypts president har ifølge Times of Israel allerede tilbudt å bosette en halv million av dem i Sinai. Det er et ørkenområde med god plass.
Hvis ikke Hamas – hvem da?
Sannsynlig årsak til at Fatah nå sier noe annet, uten å nevne 7. oktober med ett ord, er nok et ønske om å posisjonere seg slik at de på sikt kan overta styre og stell i Gaza. Det er helt åpenbart at en israelsk annektering av Gaza vil utløse enorme protester blant et flertall av europeiske politikere med krav om at palestinerne må få gjennomføre demokratiske valg og selv velge hvem som skal styre i Gaza.
Og Fatah vil selvsagt mene at de da er det eneste troverdige alternativ til å ta over makten i Gaza.
Hvis Norges utenriksminister Espen Barth Eide (måtte gudene forby) fremdeles er utenriksminister når dette skulle bli aktuelt, så vil han garantert forsøke å sette seg selv i front for et slikt krav. Etter å ha blitt erklært persona non grata i Israel har han en høy standing blant palestinerne.
Selv om velgernes hukommelse er kort, og politikernes hukommelse synes enda kortere, har ikke Israel glemt hva som skjedde i 2005 da de trakk seg ut av Gaza. For Israel vil det ikke være noen vesensforskjell om Fatah overtar i Gaza i stedet for Hamas. Risikoen for at det på nytt vil regne raketter over de sydlige deler av Israel vil være like stor som da Hamas styrte.
For å sikre sin egen befolkning har derfor ikke Israel noe annet alternativ enn å annektere Gaza. Om det gjenoppbygde Gaza ender opp som Midtøstens Monaco, slik president Trump har foreslått, er vel heller tvilsomt. Men det kan nok høres fristende ut å slå til på Egypts tilbud om en ny by for palestinerne i ørkenen i Sinai. Om ikke annet enn for å få litt arbeidsro.
Det som imidlertid er helt sikkert er at Israel, etter å ha opplevd den største massakren siden Holocaust, aldri vil gi fra seg kontrollen over Gaza. Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 og overlot til innbyggerne der selv å velge sin regjering. De valgte Hamas.
Israel gjør ikke samme tabben om igjen.
Hovedillustrasjon: Vestbredde-muren i Ramallah, Wikimedia Commons