I januar i år ble det sendt en bekymringsmelding til Statsforvalteren. Bekymringen handlet om Det Islamske Forbundet i Drammen, en moske som er Rabita-moskeens søstermoske og kaller seg Rabita Drammen på Facebook. Det som tidligere het Det Islamske Senteret i Buskerud registrerte seg på nytt da det ble innført endringer i trossamfunnsforskriften, og for å få økonomisk tilskudd etter lovendringene må trossamfunnene fylle ut et skjema der de besvarer spørsmål om verdigrunnlag, aktiviteter og hvilken religion eller livssyn samfunnet bygger på. Slike opplysninger er nødvendige når staten skal vurdere om kriteriene for tilskudd er oppfylt.
Da islamkjenneren fikk innsyn i hva moskeen hadde svart – og påfølgende fått godkjent – ble han «ikke beroliget», og besluttet å advare Statsforvalteren. Hele bekymringsmeldingen er et omfattende skriv som dokumenterer hvordan Det muslimske brorskap opererer. Vi har publisert hele bekymringsmeldingen her. Avslutningsvis står det:
Når trossamfunnet har brukt så mange honnørord som enten ikke har dekning i islams lære eller er tvetydig, ser jeg kun én hensikt: for å gi goodwill slik at trossamfunnet skulle bli registrert og få offentlig støtte. Det er fare for at statsforvalteren ble villedet, og registreringen er skjedd på falske premisser.
Statsforvalteren bør finne ut hva trossamfunnet lærer medlemmene sine. Om man går i dialog om dette, vil trossamfunnet ganske sikkert trekke frem koranvers som viser hvor tolerant islam er, og med en human etikk som likner kristen etikk, f.eks. 6:151-153.
(…)For å få et riktig bilde av hva trossamfunnet underviser, bør man være i moskéene anonymt, «undercover». Da får man annen informasjon. Det ble gjort i Oslo i 2002 i Dagbladets sak Imamsamtalene. og Les opptakene i sin helhet. Blant annet sa imamen at en hustru må etterkomme mannens ønsker.
Dansk TV 2 brukte undercover i 2016 i saken TV2 avslører: Dansk imam underviser muslimer om steining og pisk, der imamen talte om dødsstraff, og i saken Moskeer i Århus: Gå ikke til politiet hvis din mann er voldelig, der imamen sa «Ikke gå til politiet hvis mannen din bruker vold mot deg.» Da kvinnen sa «Mannen min ønsket å gifte seg med én dame til, men jeg ønsker det ikke, hva skal jeg gjøre?», da svarte imamen: «Du plikter å rette deg etter mannen din. »
BBC brukte det i 2007: Jeg anbefaler filmen «Undercover Mosque. The Return». Først etter at kvinnen hadde gått i moskéen 2-3 måneder, ble hun invitert inn i en lukket kvinnegruppe. Her fikk hun høre at sharia-reglene skal brukes og mye annet som ikke ble sagt offentlig.
Oppfordringen til Statsforvalteren om å oppsøke moskeen anonymt for å avdekke hvorvidt det er grunnlag for å fjerne det økonomiske tilskuddet er høyst velbegrunnet. På samme tid er det et forslag som man må anta at Det Islamske Forbundet i Drammen ikke vil sette stor pris på. Islamkjennerens forbauselse var derfor stor da han fikk svar fra Statsforvalteren. Uten noen videre kontakt, uten å informere, sendte Statsforvalteren bekymringsmeldingen til moskeen, uten å anonymisere varsleren.
Ingen lovfestet beskyttelse
I enhver annen form for varsling, være seg varsler fra arbeidstakere om forhold ved arbeidsplass eller bekymringsmeldinger til barnevernet, er varsleren beskyttet. Arbeidstilsynet presiserer hvordan offentlige myndigheter skal håndtere varsling.
Som ansatt i en offentlig myndighet har du taushetsplikt. Det vil si at du har plikt til å hindre at andre får kjennskap til navnet eller andre identifiserende opplysninger til den som varsler.
Tilsvarende presiserer Bufdir at du kan forbli anonym når du sender inn bekymringsmeldinger vedrørende barn.
Beskyttelse av varslere er godt implementert i lovverket som angår arbeidstakere i Norge, men private varslere har ikke samme beskyttelse. Norge har som EØS-land ikke implementert EU-direktivet om varsling (Directive (EU) 2019/1937). Dette direktivet gir såkalte whistle blowers lovfestet beskyttelse, og vern mot gjengjeldelse gjelder en bredere krets. I Norge er det likevel ikke fritt fram for offentlig myndighet å offentliggjøre eller dele personopplysninger.
Islamkjenneren som sendte bekymringsmelding til Statsforvalteren forventet naturlig nok at alvorsgraden i bekymringsmeldingen ville utløse noen tanker om mulig gjengjeldelse, og påfølgende ville være anonymisert i Statsforvalterens videre kommunikasjon med Det Islamske Forbundet. Men Statsforvalteren sendte bekymringsmeldingen i sin helhet, inkludert varslerens navn, adresse og telefonnummer.
– Mitt navn, adresse, telefonnummer og epost-adresse er irrelevant for innholdet av klagen og må så vidt jeg forstår anses som «personlige forhold». Saksbehandleren har etter min mening brutt § 13 ved å røpe dette. Det utgjør en sikkerhetsmessig risiko for meg og er kritikkverdig, sier han til HRS.
Forvaltningslovens § 13 omhandler taushetsplikt.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
1. noens personlige forhold, eller
2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige (min uthev.)
Varslerens navn, adresse, telefonnummer og epost-adresse er irrelevant for bekymringsmeldingen og røper nettopp «andre forhold som må anses som personlige». Opplysningene burde vært sladdet. Statsforvalterens vurderinger framstår ganske enkelt hensynsløse, og det er flere grunner til å reagere.
Unntatt offentlighet
Til HRS forteller varsleren at både svaret Statsforvalteren har sendt ham og brevet til Det islamske forbundet i Drammen begge er unntatt offentlighet, med henvisning til off-l § 13, jf forv.l. § 13.
Det er absolutt interessant, for offentlighetsloven beskrives slik i Lovdata:
Offentleglova er en norsk lov som regulerer innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter.
Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Lova skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon.
Loven bygger på offentlighetsprinsippet, det vil si det system at saksdokumenter som beror hos en offentlig myndighet, som hovedregel skal være fritt tilgjengelig for enhver som ønsker å gjøre seg kjent med dem.
– Loven skal legge til rette for at forvaltningen er åpen. Ja, vel, kommenterer islamkjenneren med en viss sarkasme. For det er altså unntak fra innsynsretten Statsforvalteren viser til når de unntar sitt eget brev og brevet til moskeen fra offentlighet.
§ 13.Opplysningar som er underlagde teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.
– Opplysningene i min bekymringsmelding skulle etter det jeg forstår av forvaltningslovens § 13 vært underlagt taushetsplikt, og dermed unntatt fra innsyn, og da skulle Statsforvalteren selvfølgelig ikke sendt det ut med personlig data, sier islamkjenneren.
Skremmes til taushet
Det er liten tvil om at varsleren har rett i sin bekymring. Islamic Cultural Centre har utgitt Koranen på norsk med kommentarer. Vaskeseddelen sier at «Arbeidet med oversettelsen av Koranen til norsk er et ydmykt forsøk på å formidle Koranens budskap til alle som forstår norsk. Koranen er den primære kilden til enhver muslims tro og praksis. Visdom, doktrine, tilbedelse, forretninger, lov og rett m.m.». Blar man i den, er det ikke vanskelig å registrere det politiske aspektet. Her er 9:29 forklart slik:
«Hensikten med å bekjempe dem er ikke å få dem til å omfavne islam, men å avskaffe deres herredømme slik at de ikke kan herske over folk. Lederskapet bør kun ligge hos de som følger Den rette vei. Ikke-troende som bor i staten bør leve underordnet den islamske staten. De som ønsker, kan akseptere islam ut av sin egen frie vilje, eller de kan fortsette å betale beskyttelses-skatten (Jizia). Jizia betales av «de beskyttede» (zimmiene) til gjengjeld for sikkerhet og beskyttelse som de er garantert i den islamske staten. Dette er også et symbol på det faktum at de velger å bo der.»
– Kan det sies klarere? Islam handler om å herske over andre. Makt-ideologi, sier varsleren når jeg spør om hva han tenker om eksempelet. Han har utvilsomt bedre oversikt enn hva undertegnede har, og poengterer:
– Tre vers sier at Sendebudet fikk i oppdrag å gjøre «sannhetens levemåte [altså islam] overordnet alle andre levemåter», 16:101, 2:106 og 13:39. Dette handler om samfunnet, ikke det religiøse. Det er et politisk mål. Det religiøse er ikke poenget. En av de store oppgavene er å få politikerne våre til å skjønne at islam først og fremst er en politisk ideologi. Det religiøse er sekundært, fastslår han.
– Norge bør omdefinere islamske «trossamfunn» til politiske organisasjoner, og da kan de ikke få støtte etter trossamfunnsloven.
Han er ikke skremt til taushet, men det bør være liten tvil om at andre kan bli det. Dersom man leverer et alvorlig, veldokumentert varsel og ikke kan stole på at Statsforvalteren ivaretar noe så grunnleggende som personopplysninger, er det all grunn til å tro at mennesker ikke minst innad i miljøene vil unnlate å varsle.
Hovedillustrasjon: Collage av bilder moskeen selv har publisert på Facebook