I VG mandag argumenterte lege Kaveh Rashidi godt for at uassisterte fødsler bør forbys.
Fagfolk og forskning er samstemt om at dette er risikabelt for barnet, selv om det ofte går greit.
Vi bruker allerede lovverket til å beskytte ufødte barn mot alkohol, narkotika og vold. Å forby frifødsel er en naturlig forlengelse av det samme prinsippet.
Aftenpostens Synnøve Vereide Trampe mener derimot at en forbudslinje er helt feil.
Kanskje rakk hun ikke frem i tide. Eller kanskje var planen hele veien å bli hjemme. For politiet vil det være tilnærmet umulig å bedømme om en uassistert hjemmefødsel var planlagt eller ikke.
Men så vanskelig å vite er det ikke. Gravide kvinner i Norge følges opp av jordmor ved helsestasjon og/eller fastlege under graviditeten, og fødselsplanlegging er en integrert del av oppfølgingen. Den gravide kvinnens fødeplaner vet man om.
Unntaksvis kan kvinner finne på å ikke involvere helsevesenet overhodet under graviditeten, men det er ikke slik at man kan gå fullstending under radaren i Norge. Når barnet er født må det registreres, og som det heter i Helsedirektoratets veileder, skal mor og barn deretter følges opp:
Hjemmebesøk til nyfødte bør være den første av totalt 14 konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet for helsestasjon 0–5 år.
Hjemmebesøket bør gjennomføres av helsesykepleier 7–10 dager etter fødselen.
Skulle noen klare å unndra seg også denne oppfølgingen ville alle varsellamper blinke.
Plikt til å varsle
Man kan altså generelt vite det på forhånd når kvinner planlegger uassistert hjemmefødsel. Det logiske er å benytte det lovverket vi allerede har og den pålagte varslingsplikten som hviler på helsepersonell. Helsepersonell skal melde fra til barnevernet når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, og en mor som planlagt setter sitt barn i livsfare bør i aller høyeste grad utløse varslingsplikten. Det er ikke engang valgfritt, det er en plikt.
I barnevernloven heter det at «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold i følgende tilfeller:
a.
når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt
Noen større omsorgssvikt enn å frarøve sitt barn muligheten for livreddende hjelp skal godt gjøres å finne. Det er ganske enkelt en hårreisende selvsentrert vurdering å finne på å bytte ut helsehjelp med duftlys, trommer og helsefaglig ukvalifiserte doulaer. Når man foretar så farlige valg for sitt barn er det åpenbart behov for å vurdere hvorvidt moren er i stand til å ta vare på et barn etter fødselen også.
Rashidis konklusjon er helt korrekt: «Barns rett til helse er nemlig viktigere enn foreldres ønske om frihet. Dette er en beskjed vi må sende, klart og tydelig, til alle foreldre.»
Ansvar
I Aftenposten peker kommentatoren i retning av doulaer dersom noen skal holdes strafferettslig ansvarlig.
Fødselsinfluensere spiller på kvinners frykt for fødselsomsorgen. Doulaer bistår kvinner under «fri fødsel» for 30–50.000 kroner.
Mange promoterer en svært risikabel praksis, andre profitterer på den. Hvor går den juridiske grensen her? Om noe, så er det hitover blikket må rettes.
Og hitover:
På spørsmål om uassistert hjemmefødsel er trygt, svarer nesten 3 av 10 kvinner «ja» eller «vet ikke». Det sier noe om behovet for tydelig informasjon og kunnskap.
Ansvaret for dette hviler på helsemyndighetene og ansatte i fødselsomsorgen, men også på mediene – og helseprofiler som deltar i den offentlige debatten.
Men dypest sett hviler ansvaret på foreldrene. Det er foreldrene som tar avgjørelser som er farlige, det er foreldrene som setter barna i livsfare. Hvis man setter seg dritings bak rattet og lar det stå til, kan man ikke i ettertid peke på vinmonopolet eller påberope seg manglende kunnskap om at det er farlig å kjøre bil i beruset tilstand. Det er et aktivt valg man selv har tatt og påfølgende må ta konsekvensen av.
Dette landets duftlysforeninger og føling i fjæra-fødende kvinner må faktisk holdes ansvarlige. De må lære at barnet i magen ikke er en eiendel de kan sjalte og valte over etter eget forgodtbefinnende, barnet i magen er et menneske med krav på beskyttelse. Det hjelper ikke å unngå alkohol, sigaretter og usunn mat gjennom hele svangerskapet dersom man svikter når det farligste skal skje.