DEI er en forkortelse for Diversity, Equity and Inclusion, på norsk brukes ofte begrepene mangfold, likeverd og inkludering, som Donald Trump har tatt et oppgjør med etter at han igjen ble president. Dette oppgjøret er en del av bekjempelsen av woke-kulturen.
Men brevet fra amerikanske ambassader, som blant annet minner selskapene om et konkret dekret signert av Trump gjelder alle leverandører til amerikanske myndigheter, er så vagt formulert at det skaper usikkerhet og forvirring blant mottakerne.
Skjevstyring fra USA?
Faksimile fra Berlingske
Flere påpeker at de aldri sett noe lignende før, der USA prøver å bestemme og gripe inn i ledelsen av europeiske virksomheter.
Man kan med rette spørre seg om når har noen hørt om en fremmed stat, gjennom sine ambassader, utøver en blanding av trusler og rettshåndhevelse mot en virksomhet i Europa? slik som en ledelseskommentar i Berlingske spør.
«Debatten handler først om prinsipper. Etterpå kan vi ta opp kampen for verdier» slås det fast. For det handler ikke om man er for eller imot eller i hvilken grad mangfold, likeverd og inkludering skal praktiseres, men om prosessen. Brevet til europeiske virksomheter ville vært like så galt om det handlet om miljø, klima, Ukraina, Russland, menneskerettigheter, likestilling eller noe annet.
Logikken i brevet Trump-administrasjonen har skrevet er at en virksomhet fra Afghanistan, Iran eller Saudi-Arabia, hvor kvinners rettigheter er en by i Russland, vil lettere kunne få en kontrakt med amerikanske myndigheter enn LEGO, Novo Nordisk eller Maersk.
Det sirkulerer i hvert fall ikke nå noen historier om at virksomheter i Iran, Nord-Korea eller Saudi-Arabia også har mottatt noe brev, selv om disse landene er i permanent skrikende konflikt med amerikanske antidiskrimineringslover. Det er galskap.
Spørsmålet flere stiller er om dette egentlig er et ledd i en handelskrig, som Berlingske mener ikke bare er en tollkrig, men en reguleringskrig.
Ifølge Berlingske har flere danske virksomheter mottatt brevet, om det er norske virksomheter i samme situasjon vites ikke.
Kan få fatale følger
Det påpekes at det er lett for oss andre å være skinnhellige, men vi må innse at virksomhetene som har mottatt brevet er i et vanskelig dilemma. De økonomiske kostnadene ved å avvise brevet kan bli enorme dersom Trump-administrasjonen «erklærer krig mot en konkret virksomhet».
Dilemmaet er enda større for virksomheter som har base i et land som har godkjent EUs kjønnsbalansedirektiv, slik som for eksempel både Danmark og Norge har.
Dessuten må USA dokumentere konkrete overtredelser av sine lover eller regler og unnlate fra å fremme total lovløshet for virksomheter med aktiviteter i USA. Brevet er så generelt at det reelt ikke bare skaper usikkerhet, men også en flytende rettstilstand.
Berlingske sitt råd til virksomhetene som har fått brevet er å ikke svare på det selv, men sende det til EU-kommisjonen leder, Ursula von der Leyen, som kan korrigere et svar.
Og klokke 16 i dag (amerikansk tid, 22 norsk tid) kunngjør Trump de nye tollene, som visstnok skal iverksettes umiddelbart. Her hevder finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at Norge kan rammes hardere mer enn veldig mange andre land. Aps løsning er:
- Holde fast ved EØS-avtalen og innføre EU-direktiver i raskere tempo
- Løpende samtaler med beslutningstakere i EU-kommisjonen.
- Holde orden på norsk økonomi
Høyres Erna Solberg slår tilbake med å foreslå kutt i toll for å verne Norge. Det kaller Stoltenberg et «billig triks», men selv lukter Aps løsning å være et triks for å få Norge inn i EU. For Ap tar ingen selvkritikk på Norges høye tollmurer for landbruket.