Innlegg refuseres over en lav sko i en avis som Aftenposten. Typisk innlegg fra innfødte nordmenn som er politisk bekymret for et Norge som har endret karakter dramatisk siste årene. Nordmenn som taler mot konsensus. Men å legge spaltene åpne for påstander om «islamofobi» knyttet til publisering av Muhammed-karikaturer, se den sjansen lar ikke avisen gå fra seg.
Normaliserer dødbringende krefter
I kategorien innfødt nordmann inngår Fahad Qureshi. For han er født i Norge. Men han er like lite norsk som bakgatene i Karachi. Qureshi er ikke en av oss. Det har han selv bestemt seg for ikke å være, da han har omfavnet antakelig den totalitære ideologien som er størst i Norge og Vest-Europa, salafismen. En tro kopi av ideologien man ser utspille seg i et land som Saudi-Arabia.
Og dette vet Aftenposten, at Qureshi er en hard core salafist. Men ettersom avisen tidligere har ment at salafister som Qureshi burde tas inn i antiradikaliseringsarbeidet til politisk ledelse i landet vårt, og samme avis også har støttet Aisha Shezadi Kausars turnering i norske skoler ikledd nikab for å ufarliggjøre plagget – som avisens redaktør endog mente var prinsipielt riktig å sponse med statlige midler – er mønsteret helt utilslørt: Man støtter oppunder en normalisering av krefter som vil ødelegge vårt demokrati. Ødelegge vår frihet.
Vi bør kanskje minne Aftenposten om den beryktede videoen fra Islam Net-konferansen, «Fredskonferansen», tilbake til 2013, der han blant annet stiller dette spørsmålet til salens unge:
«Hvor mange av dere er enige i at straffene beskrevet i Koranen og sunna,199 enten det er død, enten det er steining for utroskap, uansett hva det er, hvis det er fra Allah og hans budbringer, så er det den best mulige straffen noensinne for menneskeheten, og det er dette vi bør innføre i verden. Hvem er enige i det?»
Hendene til tilhørerne er med knapt et unntak i været, til Qureshis kommentar:
«Allahu Akbar! Er dere alle radikale ekstremister?»
Spontan latter vekkes i salen, hvorpå Qureshi fortsetter slik:
«Så dere alle sier at dere er vanlige muslimer, dere går alle i ulike moskeer i Norge. Eller er dere en spesifikk sekt, Islam Netsekten, eller noe slikt? Er dere det? Nei. Er dere det? Vær så snill å rekke opp hendene hvis dere er som en slik ekstrem islam, som en ekstrem Islam Net-sekt eller noe slikt. Ingen! Allah Akbar! Hvor mange av dere går i normale sunnimoskeer i Norge? Vær så snill å rekke opp hendene deres.»
Til hvem og hva er lojaliteten?
Denne ideologiske forføreren får altså spalteplass som en vanlig muslim som representerer enhver troende muslim – verden over. Og da handler det om påstått islamofobi og rasisme hos ikke-muslimer. At Qureshi ikke kan vår historie rundt karikaturer, satire og maktkritikk, for så være. Han er som sagt ikke en av oss. Han bor mentalt i hjemlandet til foreldrene sine, Pakistan. Men at Aftenposten prioriterer spalteplass på ham, dertil i kjølvannet av hodeavkappingen av Samuel Paty, drapene i Notre-Dame-kirken i Nice, de fire terrordrepte i Wien, og president Emmanuel Macrons lovnader om å bekjempe de samme salafistene i Frankrike, fremstår som nærmest ufattelig og empatiløst.
Hvor er avisens lojalitet? Har ledelsen fremdeles ikke våknet, gnidd søvnen ut av øynene og erkjent at tåken ligger tett over et landskap mer og mer preget av ufrihet og også det rene barbariet?
Vi må også kort minne om at Qureshis «søster», som han vil kalle henne, Aisha Shezadi Kausar, befinner seg i en interneringsleir i Syria etter deltakelse i Det islamske staten. Kvinnen som både har vært gift med jihadisten Arfan Bhatti (shariaekteskap i moské i Oslo), og IS-krigeren Bastian Vasques, ønsker seg en gang ikke tilbake til Norge. Hun vil heller til Pakistan, har hun uttalt. Og hun var aktivt medlem i Qureshis Islam Net.
Salafisme
Qureshi får i all sin hjelpeløshet lov til å definere karikaturer av Muhammed for islamofobisk. Ja, slike karikaturer er vi ikke vant med å se i Aftenposten. De var ikke på trykk på 5-årsdagen for massakren på Charlie Hebdo. De var ikke på trykk på 15-årsdagen for Jyllands-Postens karikaturer. De var ikke på trykk den dagen hodet til Paty lå i en gate 30 km fra Paris.
Men de var på trykk her den dagen, 16. oktober 2020.
Vi vet hvor lojaliteten til Qureshi er: den ligger godt beskyttet i de saudiske sanddynene, godt beskyttet i profetens favn.
Hvis Aftenposten vil prøve å unnskylde fadesen på trykk i dag med at avisen vil bringe mangfold og ikke nekte folk scenen deres, må vi igjen minne om alle de refuserte innleggene. Og hvis salafisme hører inn under Aftenpostens syn på et ønsket mangfold, vel da får dere jammen meg åpen spaltene på vid gap for Vigrid også. For hva er eventuelt forskjellen på nazisme og salafisme – annet enn «profetene», Hitler og Muhammed?
Emmanuel Macron, Sebastian Kurz, Ulf Kristersson, og alle andre europeiske politikere som nå har reist seg for å redde Europa fra islams mørke, må søke helt andre steder etter nødvendig støtte enn i statssubsidierte medier.
Vi står overfor en lang og seig kamp, og det vil bli ofre underveis. Ofret i dag er (igjen) vår kulturtradisjon for maktkritikk.
Hovedillustrasjon: Skjermdump fra TV2.