Kvinnens historie presenteres anonymt i Tønsberg Blad (TB, bak betalingsmur), men mye kan tyde på at kvinnen selv har innvandret. Hun omtaler seg selv som «godt integrert» og at hun ikke bruker hijab. Sannsynligheten er vel også stor for at hun har syrisk bakgrunn, ikke minst fordi hun opptrer som tolk for mannen.
Spiller falskt
Det var våren 2017 kvinnen møtte mannen, som da var i begynnelsen av 30-årene.
– Han ville at vi skulle bli kjent. Han sa at han var utdannet som lege og nevrolog, og i tillegg sa han at han hadde økonomiutdanning, sier kvinnen til TB.
Hun forteller at mannen var god til å prate for seg og hun innledet et forhold til han. Hun hjalp til med flytting, tolking og med å søke oppholdstillatelse i Norge. De giftet seg «gjennom en religiøs seremoni» som det heter, åpenbart for å unngå å si at de inngikk et muslimsk ekteskap i en moské.
Han fikk permanent oppholdstillatelse i Norge.
Planen var at hun skulle bli ferdig med studiene og at han skulle få sin utdanning godkjent i Norge. Vitnemål fra økonomiutdanningen ble sendt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) for godkjenning.
Året etter, i 2018, fikk de et barn.
– Da vi møttes for første gang, så han at jeg var opptatt av utdanning, jobb og frihet. Men bare et par måneder etter at vi fikk et barn sammen, så ble det fullstendig «kulturkrasj». Da prøvde han å kontrollere meg mer og mer, og han ville at jeg skulle følge hans religiøse regler. Og han var veldig streng, sier kvinnen, som presiserer at hun ikke er imot religion, og fortsetter:
– Men han så jo da vi giftet oss at jeg var godt integrert og at jeg ikke brukte hijab. Jeg ville prøve å hjelpe ham, siden han er far til mitt barn. Men han ville ikke utdanne seg og han ville ikke lære seg norsk. Jeg opplevde ham som falsk, sier kvinnen.
Så kom beskjeden fra NOKUT at vitnemålene var falske. Det bekreftet for kvinnen at hun sto overfor en falsk mann og det oppsto kontrollerende hendelser som skremte henne. En gang skal han ha tatt fra henne både hus- og bilnøkkel samt penger. Da skal hun og barna, som de enten har fått flere av eller at hun hadde barn fra før, ha rømt leiligheten.
Da hun ville bryte med han, skulle hun også få bekreftet hvor utspekulert han er – gitt at hun kommer med den riktige versjonen av historien.
Anmeldelser
Hun forteller at han har anmeldt henne til Barnevernet, der han har brukt falske bevis. I tillegg baksnakker han henne, da med falske anklager i et forsøk på å skade hennes ære, som hun sier.
– Han sendte ei bekymringsmelding på 120 sider til barnevernet. Han sa at jeg hadde slått ham, at jeg har trua ham med drap og at jeg slår barna mine. Han har også sagt at jeg er psykisk syk. Det her var veldig tungt, sier kvinnen, som ble livredd for at barnevernet skulle tro på mannen og hente barna.
Hun forteller videre at da hun fortsatt trodde han var lege, skal han ha studert et blåmerke som ett av barna hadde og tatt bilde av det. I et annet tilfelle skal han ha gitt henne noen medisiner som slo henne ut – og filmet henne. Bildet og videoen skal han nå bruke som bevis for hennes uskikkethet som mor og for selv å få fullt foreldreansvar. Filmen skal han også ha vist til hennes familie og sagt at hun drikker alkohol. Han skal i tillegg ha vist filmen til politiet, forteller hun.
Barnevernet har vurdert saken, men skal ikke ha funnet noe som støtter mannens bekymring. Det er hun lettet over. Hun har på sin side politianmeldt mannen for trusler og bedt om besøksforbud. Sistnevnte fikk hun ikke.
Hun forteller videre at hun har hørt at NOKUT skal anmelde mannen for falske vitnemål.
Politiet bekrefter overfor TA at mannen er anmeldt for trusler, og at saken etterforskes av det politidistriktet hvor den anmeldte mannen nå bor.
Et mislykket arrangert ekteskap?
Denne historien har i mine øyne en rekke «huller», som kan skyldes journalistens uvitenhet og derav mangel på spørsmål. I tillegg kan saken ha fått noen «forunderligheter» i forsøket på anonymisering.
For det første kan det se ut som om vi står overfor et arrangert ekteskap som bringer mannen til Norge. Men det ble, som kvinnen sier, kulturkollisjon. At han er mer religiøs enn henne hjelper jo heller ikke for parets samhold, men hun er tydeligvis religiøs «nok». Det merker vi på hennes fokus på egen skikkethet, for eksempel at hun er opptatt av ære.
For det andre burde kvinnen og hennes familie vite at det er både enkelt og billig å få tak i falske vitnemål i korrupte land. Det kan hende vi står overfor et slett forarbeid. Saken sier jo heller ingenting om hvor de møttes, men sannsynligheten er vel stor for at det var i Syria. Det vil hun kanskje ikke si, da det igjen vil avdekke at personer ned flyktningstatus er på besøk i landet de flyktet fra.
Hvis vi står overfor et mislykket arrangert ekteskap har kvinnen uansett satt seg selv og barna i en sårbar situasjon, der hun vet at hevnen kan vente bak neste sving fra han, noen i hans familie eller i hans miljø. Det er forståelig at hun ønsker besøksforbud og antakelig ønsker hun han utvist fra Norge. Men så enkelt blir det ikke – og det burde hun også ha tenkt på før.
Dette er spekulasjoner fra min side, men jeg skulle ønske at journalister var litt mer kritisk til de historier de får servert – og spurte mer direkte om det som kan oppfattes som ømtålige tema.