I august klaget Christian Tybring-Gjedde (FrP) Bergens Tidende inn til Pressens Faglige Utvalg. Nå er saken behandlet i PFU, hvor utvalget konkluderer med at BT ikke har brutt god presseskikk, men PFU reagerer likevel på hvordan BT svarte på klagen.
Klagen rettet seg mot en kommentar fra politisk redaktør Eirin Eikefjord. I kommentaren i juni (bak betalingsmur) het det blant annet:
«Forsøket på mytteri og brunskvetting i Oslo Frp ble slått kraftig ned, men den indre striden i partiet er ikke over. ( … )
Selv om de nasjonalpatriotiske krigshisserne er et nokså lokalt problem, har de også funnet veien ut av Oslo-boblen.»
Tybring-Gjedde mener kommentaren kobler både klager og Oslo FrP til nasjonalsosialismen – og derav til nazismen – og anførte brudd på Vær Varsom-plakatens 4.3 om stigmatiserende omtale.
Denne koblingen til nasjonalsosialisme vet vi jo i ettertid at det er flere som har latt seg rive med av, antakelig godt anført av mainstream media, derfor er det interessant at PFU reagerer på bruken – og forklaringen til BT – av «brunskvetting».
Omdefinering av begreper
Bergens Tidende avviste klagen fra Tybring-Gjedde og viste til at hverken kommentaren eller bruken av ordet «brunskvetting» var et personangrep på klager. De mener det utelukkende var «en beskrivelse» av en pågående situasjon i Oslo FrP.
PFU gjengir at BT «mener begrepet ikke utelukkende kan oppfattes som en referanse til nazistiske holdninger, og at det i dagligtalen for eksempel brukes om nasjonalistiske og nasjonalkonservative strømninger som er spesifikt diskutert av aktørene i saken».
Nina Fjeldheim, representant for allmennheten i PFU, hevder at BT kan mene at man i dagligtalen bruker begrepet feil, men det er likevel åpenbart at «brunskvetting» er å koble noe opp mot nazismen. Hun forventer at et mediehus forholder seg til den betydningen ordet faktisk har. Gunnar Kagge, representant for journalistene, oppfatter BTs forsøk på å omdefinere «brunskvetting» som «litt sært». PFU-leder Anne Weider Aasen var enige med dem som mener at «det var et særdeles dårlig tilsvar fra BT, der de prøver å snakke dette ned eller bort», melder Journalisten.no.
PFU advarer
I klagen anførte Tybring-Gjedde at BTs bruk av «brunskvetting» manglet både begrunnelse og dokumentasjon, og at påstander om «brunskvetting» og tilknytning til nasjonalsosialismen, dermed fikk «stå som en ubegrunnet, men meget belastende påstand».
I PFUs uttalelse etter behandlingen av saken, skriver de følgende (min uthev.):
«PFU slår fast at det skal være stor takhøyde i meningsjournalistikken og i den løpende, politiske debatten. På meningsplass må man akseptere både spissere formuleringer og kraftigere karakteristikker enn på nyhetsplass, og profilerte politikere som selv søker offentlighet må også tåle mer enn menigmann.
Samtidig vil PFU minne om at utvalget tidligere har advart mot sterke, belastende karakteristikker av organisasjoner og personer. Når det brukes betegnelser som er spesifikt belastende, er det nødvendig å godtgjøre at det er saklig grunn til å bruke slike karakteristikker.
Etter utvalgets mening er det ikke tvil om at ordet «brunskvetting» assosieres med nasjonalsosialisme, og at bruken av det derfor fordrer ekstra varsomhet. Utvalget legger i dette tilfellet likevel vekt på at ordbruken ikke er rettet mot klager eller at den stempler medlemmer i Oslo Frp som nasjonalsosialister. PFU merker seg at bruken av ordet i artikkelen blir knyttet til den offentlige debatten i kjølvannet av intervjuet med lederen i Oslo Frp, der både «nasjonalistisk korstog» og «nasjonalistiske strømninger» var begreper som ble brukt.»
Etter min mening er det slik at noen «profilerte politikere» og andre aktører som ikke har sammenfallende meninger med MSM, ikke bare må tåle mer enn meningmann, de må tåle det meste – og det vet MSM, derfor dundrer de på spesielt under dekke av at det er på meningsplass. Jeg husker godt i en klage HRS hadde til PFU for en del år tilbake, der jeg prøvde å forklare at grove påstander som var fremmet mot oss, påstander som verken lot seg bevise eller motbevise, er umulig å forsvare seg mot. Jeg prøvde å eksemplifisere med at hvis noen hadde beskyldt (daværende) PFU-leder for å ha pedofile tendenser, så ville det henge med vedkommende nettopp fordi det faktisk var offentliggjort. Svaret fra PFU var at ingen, ingen ville funnet på å publisere slike vanvittige påstander. Det er her jeg ser PFUs største fallgruve: PFU har problemer med å ta innover seg hvor langt en del saker og kommentarer faktisk går, og hvor belastende det er å (stadig) få slike insinueringer hengende ved seg.