Det svenske Migrationsverket, som tilsvarer det norske Utlendingsdirektoratet (UDI), har uttalt seg om regjeringens forslag til ny innvandringslov. De nye formuleringene om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan til slutt dekke så mange mennesker at opphold på humanitært grunnlag ikke lenger er et unntak, skriver Migrationsverket.
Det vil innebære en vesentlig liberalisering.
I sitt høringssvar advarer Migrationsverket mot regjeringens forslag om en ny innvandringslov, melder Fria Tider.
Forslaget innebærer blant annet at reglene for å få oppholdstillatelse av humanitære årsaker blir lempet på, noe som ble presset gjennom av Miljøpartiet De Grønne.
Partiet krevde at «ekstremt smertelige omstendigheter» skulle erstattes med formuleringen «spesielt smertelige omstendigheter». TT presenterer forslaget slik:
I stället för synnerligen ömmande omständigheter ska det nu räcka med särskilt ömmande omständigheter.
I det norske lovverket om opphold på humanitært grunnlag brukes formuleringen «sterke menneskelige hensyn», og det skal mye til å få innvilget opphold i Norge på dette grunnlaget. Anførsler skal veies mot innvandringsregulerende forhold og man må ta høyde for at like tilfeller skal behandles likt, i dag og i framtida.
Den svenske regjeringens forslag kan innebære at barn skal kunne få enda lettere opphold enn i dag. Dette gjelder også visse voksne, hvis de har fått en spesiell tilknytning til Sverige i løpet av den tiden de har oppholdt seg her med midlertidig oppholdstillatelse, opplyser Migrationsverket.
– Jo lenger en person er i landet, jo sterkere forbindelse får han eller hun til Sverige. Derfor mener vi at flere og flere mennesker over tid kan være omfattet av bestemmelsen, og at det over tid derfor ikke kan betraktes som den unntaksbestemmelsen den var før, sier Migrationsverkets sjef, Mikael Ribbenvik.
Han krever derfor «veiledning» om hvilke faktorer som skal inngå i vurderingen og beslutningsgrunnlaget. En gruppe som kan bli berørt, er for eksempel tusenvis av unge (og nesten utelukkende mannlige) afghanere, som fikk midlertidig opphold under den såkalte Gymnasielagen, som ble vedtatt i flere varianter i årene 2017 og 2018. Kjernen i lovbestemmelsen var at de som gikk på videregående skoler, kunne bli værende i Sverige, tross avslag på asylsøknaden. Om de klarte å skaffe seg arbeid innen seks måneder etter endt utdanning, kunne de så søke om permanent opphold. Mange av disse menneskene har i dag gyldige vedtak – etter dagens regelverk – om utvisning, påpeker Migrationsverket i sin høringsuttalelse.
Et tilfelle i Norge som peker i retning av at vi har en egen «Gymnasielov» de facto under oppseiling, er Mustafa Hasan i Asker; han har fått utsatt utreiseplikt slik at han kan fullføre videregående skolegang.
Masseinnvandringen til Sverige har allerede skapt store problemer for landet, men i en tid er regjeringen absolutt burde strammet kraftig inn, skjer altså det motsatte.