I Sverige har som kjent Sverigedemokraterna (SD) vært skjøvet ut i kulden som et påstått høyreekstremt og fremmedfiendtlig, ja, beint frem rasistisk parti. Akkurat det har alle de øvrige politiske partier vært enige om, til applaus fra et samlet mediekorps.
Imens har SD-leder Jimmie Åkesson ledet partiet til nye høyder. På meningsmålingene ligger de blant de tre største partiene, også som det største, så det er liten tvil om at SD har velgerappell. Det er ikke det minste rart, da SD har vært det eneste partiet som over tid har pekt på utfordringene med Sveriges innvandringsliberale politikk og kommet med en rekke forslag til tiltak. Det er jo akkurat det som har gjort dem politisk uspiselig.
For ingen må komme å fortelle at det er noe galt med innvandringen, den er ikke hovedproblemet, om det så gjelder forfallet i svenske skoler eller den økte kriminaliteten. Dessuten koster ikke innvandringen noe heller, den er økonomiske berikende. Har de øvrige partiene hevdet.
Mer seriøse
Nå når virkeligheten har innhentet noen av dem, ja selv den sosialdemokratiske statsminister Löfven har krøpet til korset (dog uten å komme med et eneste treffsikkert tiltak for å snu den negative utviklingen), så må en jo finne ut av hvordan en skal skjule fortidens tabber.
Der har Moderaterna (vårt Høyre) funnet løsningen. For ifølge M-lederen Ulf Kristersson, har SD endret seg – de er blitt mer seriøse. Derfor har Moderaterna åpnet opp døren for SD.
– Jeg mener Sverigedemokratenas retorikk har endret seg mye de siste årene. De har en bredere politisk plattform og deltar mer seriøst i det parlamentariske arbeidet. I samtaler som vi har hatt med dem angående for eksempel kriminalitetspolitikk, innvandringspolitikk og en del av energipolitikken, synes jeg de har vært seriøse og konstruktive. Og de har vært like konstruktive som alle andre under koronapandemien, sier Ulf Kristersson.
Nå er det vel et åpent spørsmål hvor konstruktive noen som helst i Sverige har vært under koronapandemien, men skal man tro på Kristerssons SD-analyse må man antakelig være svensk.
SD har over tid tatt eierskap til flere og flere politikkområder. I 2017 (året før siste riksdagsvalg) kom det en opinionsundersøkelse som politisk kommentator i Aftonbladet, Lena Mellin, omtalt som den «mest skremmende hun hadde lest i hele sitt liv». Her kom det frem at velgerne stolte mest på SD når det gjaldt flyktning- og innvandringspolitikk, eldreomsorg og forsvar. De fosset også frem på en rekke andre områder; de tok andreplassen på helse, tredjeplassen på sysselsetting, utdanning og økonomi. I sum fortalte målingen at av Riksdagens partier eide SD tre politikkområder, mens Moderaterna eide to. Kristdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet eide ingen politiske saker, mens de øvrige partiene eide ett politikkområde hver.
«Det är enormt uppseendeväckande. Partistrategerna bör genast tänka ut en grundläggande krisplan om de vill undvika att nästa val blir ett blodbad. Det kan dock redan nu vara för sent. Sverigedemokraternas fäste i den svenska opinionen är långt mer omfattande än väljarbarometrarna, som mäter stödet för partierna, ger intryck av», sa en sterkt opprørt Mellin.
Ikke seriøs nok
Det bør være liten tvil om at SD over tid har favnet stadig bredere politisk, samtidig som det nok har gått opp for mang en vanlige mann i gata at konsekvensene av innvandringen er sektorovergripende. En kostbar og ikke-bærekraftig innvandring virker inn på de fleste andre politikkområder, noe ikke minst minstepensjonistene i Sverige har fått merke på lommeboka. Utryggheten ved kriminaliteten kjenner vel folk flest på – om ikke annet i sympati med dem som ikke kan gjemme seg i et rikmannsområde eller flytte fra landet.
Så ble det jo ikke en borgerlig regjering i 2018, men kaoset var såpass komplett at det tok svært lang tid før en regjering kom på plass. Socialdemokraterna og Miljöpartiet trakk til slutt det lengste strået, men kun fordi Liberalerna og Centerpartiet byttet side. De to sistnevnte gikk nemlig til valg på et borgerlig samarbeid, men endte opp som støttepartier til en S-ledet regjering (i det som omtales som «januaravtalen»). Tilbake satt en slukøret Ulf Kristersson.
Lite tyder på annet enn at Moderaterna har innsett at veien til regjeringsmakt er blokkert av SD. Men selv om M-lederen mener SD er blitt et (mer) seriøst parti, så er det ikke seriøst nok, fortsatt ifølge Kristersson, til å danne regjering med. De skal bare ha SDs støtte for å danne regjering, men regjeringen skal utgå fra Moderaterne og Kristdemokraterna.
Nyvalg?
Vi får se, valget er til neste år, og mye kan skje innen den tid. Ikke minst siden Liberalernas leder, Nyamko Sabuni, rasler med sabelen om å trekke seg fra januaravtalen – og dermed åpner opp for et eventuelt ekstraordinært riksdagsvalg. For Sabuni støtter ikke regjerningens forslag til ny migrasjonslov, en lov som kommer til å øke innvandringen til Sverige og dermed utgiftene, ifølge Sabuni.
I tillegg reagerer den sittende justis- og migrasjonsminister Morgan Johnsson (S) sterkt på Kristersson uttalelser. Han kastet seg på twitter med følgende melding:
Men reaksjonene ble kanskje noe annerledes enn Johansson hadde tenkt seg – for mange reagerer på statsrådens bruk av «gripe makten», og spør hånlig om det insinuerer at M og SD skal gjøre et statskupp?
Interessant er det også at Kristerssons tanker om fremtidig regjeringsmakt fremkom i en nysatsing fra SVT. Onsdag var det premiere på det nye intervjuprogrammet 30 minutter. Her skal programleder Anders Holmberg søke svar og gå i dybden med en aktuell makthaver. Det kunne kanskje også være en idé for NRK, for her på berget vet vi knapt hva makthaverne i landet mener, da alt skal være kjapt – og helst konfronterende.