Historiene om kvinnene som frivillig tilsluttet seg terror-kalifatet IS er relativt like. Kvinnene har bodd i Vesten, men vært fascinert av islamsk stat og ønsket å bidra til det skrekkveldet kalifatet er. Hvorvidt man aktivt dreper og mishandler eller man tilrettelegger for at andre kan utføre handlingene, spiller mindre rolle. Avreise til Syria har vært høyst frivillig fra kvinnenes side, og de har på ulike måter bidratt til terror.
I Norge har ikke det høyst problematiske ved at disse kvinnene har utsatt barna sine for grov omsorgssvikt blitt diskutert. Selv ikke etter at den «norske» IS-kvinnen beviselig holdt den påstått syke sønnen sin tilbake i Syria da norske myndigheter tilbød å hente ham, ble det løftet noen tanker om omsorgssvikt.
Til tross for at kvinnen har sittet fengslet siden hun ble hentet tilbake og barna hennes per i dag ivaretas i offentlig regi, har hun ikke mistet foreldreansvaret for barna. «Barna blir heldigvis veldig godt ivaretatt av offentlige instanser, i samråd med mor,» uttalte advokat Nils Christian Nordhus til VG i januar 2020. IS-kvinnen har også hatt besøk av barna i fengselet.
Sverige fratar omsorgsrett
Svenskene tilnærming er en annen. Til tross for at Löfven henter «hjem» IS-kvinner som om de var charterturister, ser det nå ut til at svenskene har en forståelse av at barn trenger en annen omsorgsbase enn mødre med terrorpreferanser.
I en pågående rettssak i Lund tingrett er en svensk IS-kvinne siktet for det som på svensk heter «egenmäktighet med barn«, som kanskje enklest oversettes til norsk med «planlagt omsorgssvikt». Bulletin har gjengitt svenske TT som følger rettssaken.
I 2014 forsvant kvinnen og barnet fra Sverige under påskudd av at en ferie i Tyrkia var nært forestående. Men i stedet reiste hun mot det IS-kontrollerte området. Seks år senere, i november i fjor, dukket hun opp igjen med sin nå åtte år gamle sønn og to andre små barn født i Syria.
Faren til den nå åtte år gamle sønnen har full omsorgsrett for gutten. I dommen om forvaring fra Lund tingrett heter det at kvinnen, mot farens vilje, tok barnet til et miljø som åpenbart er uegnet for et lite barn å bo i. I den nå pågående rettssaken er svenske myndigheter krystallklare:
Tilslutning til IS-kalifatet er ikke forenlig med å være en god mor.
Voldsromatisering
Den svenske IS-kvinnen vært ettersøkt internasjonalt og ble pågrepet på Arlanda flyplass i Sverige i slutten av november i fjor, mistenkt for krigsforbrytelser.
Hun skal ha promotert livet i IS under flere navn på Facebook for å få kvinner i Sverige til å tilslutte seg kalifatet, men nekter å ha utsatt barna for omsorgssvikt. Det svenske nyhetsbyrået TT har gjengitt noen av IS-kvinnens Facebook-oppdateringer:
«Min nye bestevenn haha», skrev IS-kvinnen som billedtekst til et bilde av et automatisk våpen i Syria. Mange av kontaktene hennes reagerte i følge nyhetsbyrået med gru, og lurte på hvordan hun kunne ta barnet sitt dit.
“Hunder vil alltid bjeffe. Sønnen min har det bedre og er trygg », svarte IS-kvinnen. «Hva synes du er så forferdelig med dette?» skrev hun i et annet innlegg.
Den svenske IS-kvinnen skrev også at det ikke finnes noe som er bedre enn å bo i kalifatet. Da noen påpekte at IS holder slaver, svarte hun: «Hva er problemet ditt med slaveri?» og bemerket at slaver har det bedre blant muslimer enn blant de som ikke er det.
I Norge fungerer «anger»
I Norge fungerer tilsynelatende «påstått anger» etter IS-deltakelse dersom man vil være både terrorist og mor. Norske myndigheter har ikke på noe tidspunkt vært opptatt av muligheten for å frata den «norske» IS-kvinnen foreldreansvaret. Tvert i mot har det blitt hevdet at «barna trenger sin mor». Det er en hårreisende tilnærming til lovverket.
I noen situasjoner er det helt nødvendig med omsorgsovertakelse for å beskytte barnet mot en utilstrekkelig, eller potensielt skadelig, omsorgssituasjon. Alle typer vold mot barn er forbudt etter barneloven § 30 tredje ledd og barnekonvensjonen artikkel 19, og er straffbare etter straffelovgivningen. Å nekte sitt eget barn helsetjenester faller definitivt inn under begrepet omsorgssvikt.
De senere år har det også blitt satt stadig mer fokus på psykisk mishandling, og de følgene det kan ha for et barn å vokse opp i et hjem hvor dette forekommer. Dette gjelder enten barnet selv blir utsatt for det, eller er vitne til det. Slike hendelser regnes som alvorlig omsorgssvikt, og omfattes av § 4-12 første ledd bokstav c. Psykisk vold er straffbart etter straffeloven § 219. Høyesterett har i flere saker fastslått at barn som er vitne til vold eller mishandling i nære relasjoner også må regnes som voldsutsatt. Besøk Testsiden å lære mer.
Men norske myndigheter vil ikke anvende dette lovverket mot IS-kvinnen. Hun angrer jo, sier hun. Ja, da så.
I sjeldne tilfeller kan det faktisk være lurt å gjøre som svenskene. Dette er et slikt tilfelle.