Jens Tomas Anfindsen, HRS
Erkebiskop Rowan Williams’ resonnement beveger seg fra er til bør. Fordi det
allerede er slik at svært mange muslimer ikke føler noen forpliktelse overfor
Storbritannias sekulære lover, bør man imøtekomme dette problemet ved å
innvilge muslimene rett til å regulere sivilrettslige forhold etter islamsk
sharialov; dette for å sikre lov, orden og sosial sammenhengskraft, ifølge
Williams.
Biskopen ser ikke for seg at islamsk lov kan innføres i sin helhet. Han tok
klart avstand fra de såkalte hudud-straffene, som bl.a. innebærer
avkapping av kroppslemmer og dødsstraff for seksuell umoral. ”Jeg tror ikke noen
ved sine fulle fem ville ønske å se den type umenneskelighet, som noen ganger
assosieres med rettsutøvelsen i enkelte islamske land, praktisert i dette
landet – for eksempel de ekstreme
straffene og holdningen til kvinner”, sa Williams til BBC. (Her tar han nok feil. Det finnes ingen mangel på britiske islamister som ønsker full innføring av sharialovene, in due time).
Derimot ser biskopen for seg at shariadomstoler (eufemisk omtalt som
”shariaråd”, her i Norge) kan gjøres gjeldende innen ekteskapsrett,
reguleringen av finansielle transaksjoner og rettslige strukturer for megling
og konfliktløsning.
The
Archbishop of Canterbury caused consternation yesterday by calling for Islamic
law to be recognised in Britain.
He
declared that Sharia and Parliamentary law should be given equal legal status
so the people could choose which governs their lives.
This
raised the prospect of Islamic courts in Britain with full legal powers to approve
polygamous marriages, grant easy divorce for men and prevent finance firms from
charging interest.
Williams utspill høster massive protester I den britiske offentlighet:
His
comments in a BBC interview and a lecture to lawyers were condemned at a time
when government ministers are striving to encourage integration and stop the
nation from «sleepwalking to segregation».
The Prime Minister rapidly distanced himself from Dr Williams’s view. Gordon Brown’s spokesman
said: «Our general position is that sharia law cannot be used as a
justification for committing breaches of English law, nor should the principles
of sharia law be included in a civil court for resolving contractual disputes.
«The
Prime Minister believes British law should apply in this country, based on
British values.»
Trevor Phillips, som er formann i Storbritannias Equality and Human Rights
Commission, sa at Williams utspill var splittende og farlig, og at de første
som ville få lide, dersom hans ideer skulle bli satt ut i livet, ville være
kvinner i de muslimske miljøene.
Trevor
Phillips, chairman of the Equality and Human Rights Commission, said Dr
Williams’s comments gave «succour to extremists».
«He
needs to understand that his words carry enormous weight,» he said in a
Channel 4 interview.
«What
he seems to be talking about is a situation in which people are treated
differently under the law according to their religion. People cannot be treated
differently. Everyone should be equal in the eyes of the law.
«I
don’t doubt the archbishop’s desire to accommodate diversity, but we cannot do
so at the expense of our common values.»
He
described Dr Williams as «muddled» and «dangerous».
Mr
Phillips was the first prominent Labour figure to condemn multiculturalism, the
Left-wing doctrine which promotes different cultures.
He
declared that under its influence Britain was sleepwalking to segregation.
Yesterday
he said the «implication that British courts should treat people
differently based on their faith is divisive and dangerous.
«It
risks removing the protection afforded by law, for example, to children in
custody cases or women in divorce proceedings.
«The
first people who would suffer would be ethnic-minority citizens. Follow the
logic of this extreme multiculturalism through and where do we end up?
With
a group of white Christians in Barking and Dagenham deciding they had a
conscientious objection to nonwhite Muslims in their neighbourhoods – and
seeking the support of the courts?»
Mike Judge fra Christian Institute påpeker at det er vanskelig å tenke seg
at bare deler av sharia skal innføres, uten at hele pakken vil bli forsøkt
innført senere.
Mike
Judge, of the Christian Institute, said: «I am appalled that the head of
the Church of England is advocating that parts of sharia law should be
introduced into British law.
«The
idea that you can have the moderate bits without the nasty bits coming along at
a later time is naive.»
Tory
backbencher David Davies, an Anglican, said: «I am astounded. Dr Williams
is a nice enough man, very intellectual, but he has clearly lost the plot.
«He’s
one of the most influential Christian prelates in the world and he’s supposed
to be standing up for Christianity.
«What
he’s doing is abandoning his own religion. If people come to this country they
should be prepared to compromise their own traditions to fit in with the host
country.
Og det konservative Tory-partiet hevder at
likhet for loven må oppholdes som et ufravikelig prinsipp:
Tory
cohesion spokesman Baroness Warsi, a Muslim herself, said: «The
archbishop’s comments are unhelpful and may add to the confusion that already
exists in our communities.
«Freedom
under the law allows respect for some religious practices.
«But
let’s be absolutely clear. All British citizens must be subject to British laws
developed through Parliament and the courts.»
En
kikk i kommentarfeltet til denne artikkelen gir en aldri liten indikasjon på hvilken
enorm frustrasjon og fortvilelse Williams utspill utløser i store deler av den
britiske befolkningen. Samtlige 92 kommentarer (i skrivende stund), mange av
dem meget velformulerte, uttrykker sorg, avsky, fordømmelse og hoderystende
fortvilelse.
Storbritannia er et land som har massive
integreringsproblemer med sin muslimske befolkning, og et land
der det foregår omfattende og tiltagende, islamistisk
forfølgelse og trakassering av kristne og andre ikke-muslimer.
For en tid tilbake sto en annen av Church of England sine biskoper frem og
advarte om at britiske muslimer, i et ønske om å islamisere sine omgivelser, er
i ferd med å opprette no-go
soner for ikke-muslimer i flere britiske byer – akkurat slik
islamkjenneren Patrick
Sookhdeo lenge har advart om. Likevel observerer folk at
britiske myndigheter og fremtredende representanter for ”etablissementet” går
ut av sitt gode skinn for å imøtekomme muslimske særkrav og for å innføre kostbare sosiale ordninger som skal hjelpe
muslimene på alle mulige tenkelige vis. Folk ser en enveisdialog og enveiskompromisser. De opplever
at deres eget samfunn er blitt mer kriminelt, voldelig og splittet på grunn av
den muslimske innvandringen, men samtidig kan de observere at muslimene på en
rekke områder mottar positiv særbehandling. Det er ingen overdrivelse å si at svært
mange etniske briter føler at myndighetene og ”eliten” – nå også kirken – har forrådt
dem.
91% (i skrivende stund) av de spurte i en
online-spørreundersøkelse gjennomført av Daily Mail, svarer at Williams er
uegnet til å være biskop av den anglikanske kirke. 69% mener at Williams utgjør en større fare for det britiske samfunnet en den
islamske ekstremisten Abu Hamza.
Human
Rights Service tar, selvfølgelig, på det sterkeste avstand fra ethvert forslag om
hel eller delvis innføring av sharialovgivning noe som helst sted i verden.
Dersom sivilrettslige shariadomstoler innføres Storbritannia, Norge eller et hvilket
som helst annet land, vil dette innbære svekkede rettigheter for kvinner, barn
og unge, øke den etnisk-religiøse segregeringen i samfunnet, og styrke
utviklingen i retning av autonome, islamske enklaver. En hvilken som helst
anerkjennelse av at sharia har noen som helst juridisk autoritet over noe som
helst segment av et hvilket som helst samfunn, vil være ett vesentlig skritt i
retning av islamisering av dette samfunnet. Innfris et slikt krav, vil da også de
islamske særkravene bare forflytte seg. Har muslimene fått innvilget sivilrettslig
autonomi, vil de kreve føderalstatlig autonomi, har de fått føderalstatlig
autonomi, vil de (trolig) før eller senere kreve statlig løsrivelse, slik de gjorde
i Pakistan, og slik islamister den dag i dag forsøker å fremterrorisere i
Indonesia, Thailand, Filippinene og Libanon, blant annet.
Det globale kravet om
kontinuerlig utvidelse av islamsk jurisdiksjon er ikke noe annet enn en logisk
konsekvens av islamsk lære, slik denne tradisjonelt forstås innenfor islams samtlige
lovskoler. Den som ikke makter å ta dette normativt-teologiske aspektet ved
islamsk ekspansjonstrang med i betraktningen, vil heller ikke lykkes i å forstå
hva det er som foregår i de islamske miljøene i Europa. Da er sjansen stor for
at man, som biskopen av Canterbury, reduseres til en nyttig idiot for de krefter
som ønsker å innlemme Europa i islams hus.
Canterbury Cathedral, i et gjenskinn av fordums glans