Han heter Ahmed Shaheed (57) og er en diplomat fra Maldivene. Han er FN Menneskerettighetsråds spesialrapportør for religions- og trosfrihet. Dette er såkalte uavhengige menneskerettighetseksperter, et verv som ikke er lønnet for en periode på tre år, der de yter etter individuell kapasitet, og med mulighet til forlengelse i en periode.
Nylig rapporterte Shaheed til Menneskerettighetsrådet i Genève, der han tok opp muslimer posisjon i deler av den vestlige verden.
Ifølge Shaheed har muslimers dårlige kår eskalert til «epidemiske proporsjoner». De «skyldige» er ikke minst statlige, regionale og internasjonale organer.
Gjennomgripende stigmatisering
Ifølge FN Nyheter benyttet han som begrunnelse for påstanden europeiske undersøkelser fra 2018 og 2019, der det skal ha kommet frem at fire av ti har «ugunstige synspunkter» om muslimer. En amerikanske studie kom i 2017 frem til at 30 prosent av amerikanerne opplever muslimer «i et negativt lys».
Videre har stater svart på sikkerhetstrusselen fra islamister ved å «vedta tiltak som uforholdsmessig retter seg til muslimer generelt, og som definerer muslimer både som en høy risiko og i fare for å bli radikalisert». Dette er tiltak, ifølge Shaheed, som begrenser muslimer fra å leve i pakt med sin tro, sikrer deres religionsfrihet, begrenser deres adgang til statsborgerskap, medfører sosioøkonomisk ekskludering og fører til en gjennomgripende stigmatisering av muslimer.
Shaheed påpekte at denne utviklingen har skutt fart etter terrorangrepet 9/11 og etterfølgende «angivelige» terrorangrep utført i islams navn.
Islamofobi vs kritikk
I stater der muslimer er i mindretall blir de stigmatisert på «stereotypen» av en muslim, fortsatte Shaheed. Det handler om navn, hudfarge, klær, sistnevnte presisert til «muslimske klær», slik som for eksempel hijab.
Islamofobi og diskriminering krysser dessuten hverandre, slik at for eksempel en kvinne kan bli «trippelt straffet», som kvinne, minoritet og muslim, mener Shaheed, og legger til at dette forsterkes av medier, politikere, influensere (av «populærkultur») og akademisk diskurs.
Rapporten viser imidlertid til at islamkritikk ikke er det samme som islamofobi og at menneskerettighetene er til for å beskytte personer, ikke religioner. Kritikk av islams ideer, ledere, symboler eller muslimsk praksis er ikke islamofob i seg selv, sier Shaheed, og legger til: med mindre den ledsages av hat eller fordommer overfor muslimer generelt. «Hat» er selvforklarende, men «fordommer» kan raskt bli et definisjonsspørsmål.
Fei for egen dør
Spesialrapportør Shaheed mener det er helt nødvendige at de ulike stater tar affære.
– Jeg oppfordrer sterkt stater til å treffe alle nødvendige tiltak for å bekjempe direkte og indirekte former for diskriminering av muslimer, og forby enhver form for religiøst hat som oppfordrer til voldsbruk, sa Shaheed til Menneskerettighetsrådet.
Men spørsmålet er om ikke Shaheed og en rekke av landene i dette rådet burde feie for egen dør først.
I Shaheeds hjemland Maldivene er befolkningen sunni-muslimer der enhver annen religion er forbudt og hvor en således blir utsatt for straffeforfølgelse. Ikke-muslimer kan heller ikke bli statsborgere.
I FNs Menneskerettighetsråd sitter for eksempel land som Afghanistan, Irak, Cuba, Kina, Pakistan, Russland og Qatar. Saudi-Arabia mistet plassen sin i fjor. Men dette er altså stater som verken er kjent for religionsfrihet eller for å ivareta menneskerettigheter. Men det er stor sett Israel som utsettes for kritikk av rådet. USA har trukket seg ut (2018), ikke minst på grunn av rådets elendige funksjon. «En hyklerisk og opportunistisk organisasjon», var beskjeden fra USAs representant.
Og det er helt rett. Det er rett og slett et supperåd, som holdes liv i av FN, antakelig som ledd i (den falske) dialogen.