I lovforslaget – en gjennomgang av eksisterende lovgivning om bekjempelse av parallellsamfunn – foreslo innenriksdepartementet den fastsatte maksgrensen for å «redusere risikoen for religiøse og kulturelle parallelle samfunn», skriver Daily Mail.
Sløyfer ghetto-begrepet
Regjeringen vil også fjerne begrepet «ghetto», som tidligere har blitt brukt som betegnelse på områder med mer enn 1.000 mennesker hvor mer enn halvparten var av ikke-vestlig opprinnelse, og som oppfylte minst to av de følgende fire kriteriene:
- mer enn 40 prosent av innbyggerne er arbeidsledige
- mer enn 60 prosent av 39-50-åringene har ikke videregående utdanning
- kriminalitet tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet
- innbyggerne har en bruttoinntekt 55 prosent lavere enn det regionale gjennomsnittet
Ikke-vestlige gir risiko for parallellsamfunn
Danske politikere mangler også frykt for å påpeke problemer. I motsetning til norske politikere med stigmatiseringsangst, evner danske politikere på venstresiden å påpeke det åpenbare; for mange ikke-vestlige i ett område øker risikoen for fremvekst av religiøse og kulturelle parallellsamfunn.
Danmarks innenriksminister Kaare Dybvad Bek var tydelig på dette onsdag, og også tydelig på mengden arbeid som kreves for å få bukt med parallellsamfunnene som er i stadig framvekst.
«Begrepet ghetto er misvisende … Jeg tror det bidrar til å formørke den store mengden arbeid man trenger å gjøre i disse nabolagene,» sa han ifølge Daily Mail, som oppgir at femten danske nabolag per i dag faller inn under denne kategorien, og 25 andre regnes som «i fare».
Et foregangsland
Den danske innvandringspolitikken er i dag en av Europas mest restriktive, mye takket være en venstreside som tør å adressere innvandringens negative konsekvenser.
Det er nesten ubegripelig at de danske sosialdemokratene er det norske Arbeiderpartiets søsterparti. Det som derimot ikke er vanskelig å påpeke, er den henholdsvise tilslutningen til de to arbeiderpartiene – og årsaken til at det danske har regjeringsmakt, mens det norske har stadig fallende oppslutning blant velgerne.
Det danske partiet bryr seg om sitt eget folk, mens det norske er opptatt med å bry seg om påståtte såre følelser i minoritetsbefolkningen – og da i særdeleshet den muslimske sådanne.
For mens Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre går ut med bekymring om HRS‘ og Frps retorikk, som han mener bidrar til «fordommer og frykt», klarer hans partikollega i Danmark å bruke akkurat samme retorikk om muslimsk innvandring som både HRS og Frp – og i tillegg faktisk få utrettet realpolitiske, positive endringer.
Støre får neppe kommet seg ut av stigmatiseringsangst-tåka innen valget til høsten, men vi anbefaler en telefon til Danmark for å bli påminnet om reelle sosialdemokratiske verdier.