Det er en interessant avsløring Document-TV har satt i sving i tospann med Svein Moen. Moen arbeider i Shadow Company, som omtaler seg selv som en gruppe idealister med lang erfaring fra det offentlige og private, både innen politiet, forsvaret, regnskap, revisjon, inkasso og advokatvirksomhet. Drivkraften er at de har sett seg leie på at det ofte «lønner seg å være kriminell».
I arbeidet som etterforsker i inkassosaker, oppdaget Moen hvordan en eritreer svindlet en leverandør for millioner av kroner, tilsynelatende på vegne av eritreiske myndigheter. Han tipset Document om sine erfaringer med eritreere i Norge, hvorpå de har inngått et samarbeid gjennom serien «Vårt naive Norge».
Asyljuks, pengestrømmer og krigsforbrytere
I første program tok de opp hvordan det eritreiske regimet overfører millioner av kroner til eritreere som har fått oppholdstillatelse i Norge. En eritreer i Norge skal ha mottatt rundt 50 millioner kroner i 2010-2012 fra regimet i Eritrea, uten at det har ført til noen oppmerksomhet for norske myndigheter. Andre program fokuserte på asyljuks, og hvordan det eritreiske regimet krever skatt fra eritreere i Norge. Regimet ris bak speilet skal være represalier mot gjenværende familie i Eritrea.
I tredje sending forteller Moen at han har anmelde eritreere i Norge som har oppfordret til folkemord og fått asyl på feil grunnlag. Anmeldelsen ble henlagt, noe Moen har klaget på. Her møter vi også en eritreer i Norge som i en norsk småby traff på en kjent offiser fra det eritreiske regimet. Denne offiseren skal være viden kjent for sin brutale fremferd og sin grove, seksuelle utnyttelse av kvinnelige fanger, forteller Document. Offiseren er blitt norsk statsborger, der det i programmet fremkommer hvordan han fortsatt pleier omgang med og besøker regimet han hevder å ha flyktet fra.
Sistnevnte program skal nå ha blitt spredt internasjonalt, og er derfor også blitt tekstet på engelsk, men det kanskje mest interessante er at eritreere i andre land skal ha startet kronerulling for Document-TV for å fortsette arbeidet med å avsløre asyljuks og andre forbrytelser.
«Vi står altså i den merkelige situasjonen at norsk ytringsfrihet får nødhjelp fra Eritrea! Ikke fra diktaturstaten, men fra opposisjonelle eritreere.»
Nå er det ingenting av dette som er nytt, verken når det gjelder asyljuks, at store summer overføres til og fra privatpersoner i Norge uten kontroll eller at det finnes krigsforbrytere blant oss. Problemet er bare at norske myndigheter vet – uten at det settes i verk effektive tiltak. De etablerte mediene drypper gjerne med en sak i ny og ne, men sjelden og aldri blir det fulgt skikkelig opp. Politikerne toer sine hender, for uten medienes søkelys «tvinges» de heller ikke til å gjøre noe. Slik sett er det mer enn prisverdig at alternative medier, i dette tilfellet Document, prioriterer slike saker. Men det er kanskje også derfor at en rekke politikere og medier er så sterke motstandere av såkalte alternative medier.
For er det noe vi vet, så er det at problemene lesses over på reelle asylsøkere og flyktninger. Derfor er det vel også at eritreere som er regimemotstandere i dette tilfellet ser sitt snitt til å få satt problematikken på agendaen – igjen. Men om det vil få våre politikere til å ta et grep er vel dessverre heller tvilsomt. Imens vokser problemene seg større og større.
Eritreere som støtter regimet
Ved inngangen til 2021 var det 30.123 med eritreisk bakgrunn bosatt i Norge (tall fra SSB). Med andre ord er det mange eritreere som har funnet veien til Norge, og mange er kommet som enslige mindreårige asylsøkere.
Ikke minst flykter eritreere fra landet, da de – også i ung alder – kan tvinges til en eller annen form for militærtjeneste, dertil på ubestemt tid (det heter at det skal være 18 måneder), men typisk for lang tid. Desertører straffes hardt, de kan fengsles for lang tid og ende med å bli henrettet. Denne plikten er definert som «nasjonaltjenesten», men da stadig flere eritreere fra 2002 prøvde å komme seg unna denne nasjonaltjenesten, tok myndighetene i bruk sterkere virkemidler. Knyttet til dagens regler får de fleste asylsøkerne fra Eritrea opphold på grunnlag av denne nasjonale plikten. I tillegg er Eritrea ett av de land som nekter å ta imot avviste asylsøkere som har dratt fra landet.
Men ikke alle som har forlatt Eritrea tar avstand fra det regimet de har flyktet fra. I 2019 omtalte NRK at eritreere i Norge dro på en fest i Oslo, arrangert av Den eritreiske forening i Oslo og omegn, nettopp for å feire innføringen av nasjonaltjenesten. Her var også Eritreas nest mektigste mann tilstede; Yemane Gebreab, som er den eritreiske presidentens nærmeste rådgiver. Festen ble avholdt i Eventhallen på Bryn og på scenen stilte en rekke av festdeltakerne seg opp med kamuflasjefargede T-skjorter og det eritreiske flagget. Det ble ropt militære eksersis-kommandoer som høyre, venstre, bakover.
Ifølge NRK ble det sagt fra scenen at «vi skal vise dere hva vi lærte i Sawa, og militærtrening må man gjøre hver dag, det er lett å glemme».
Sawa er en av de mest omtalte treningsleirene i Eritrea, som i 2016 var stipulert til å huse rundt 30.000 personer.
Så er spørsmålet: hvem var disse eritreerne som deltok på festen? Ifølge NRKs kilder har flere av dem som deltok fått asyl i Norge på grunn av nasjonaltjenesten. Ifølge Eritrea-ekspert Kjetil Tronvoll var noen på denne festen fordi de ønsker et fellesskap. Andre fordi de føler et sosialt press for å stille opp, eller rett og slett fordi de hyller regimet. Woldab Feshatzion, motstander av det eritreiske regimet og leder av Eritreisk fellesskapsforening i Norge, ble sterkt provosert av at eritreere i Norge deltok på denne festen. Han hevdet at dette ikke er reelle asylsøkere og at de har fått opphold i Norge på falskt grunnlag.
Samme år, i 2019, hadde Vårt Land en reportasje om eritreere med overskriften «Eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur». Bakgrunnen for reportasjen var at UDI meldte at stadig flere eritreere som hadde fått asyl i Norge søkte om tilbakevending med pengestøtte. Katinka Hartmann i UDI fortalte at i 2019 hadde fire personer returnert til Eritrea og ti personer hadde en søknad til behandling. Til sammenlikning hadde fem personer returnert til Eritrea i perioden 2010-2018.
En tur innom statistikkbanken til SSB forteller oss at et betydelig høyere antall eritreere har utvandret fra Norge siden 2007, men det sier ikke noe om hvor de har utvandret til. I perioden 2007 – 2020 flyttet til sammen 758 eritreere ut av Norge, i 2020 var det 90 personer mot 27 året før. Men tallene forteller oss også at det har vært en betydelig økning fra 2007, for deretter et fall i 2018 og 2019, for så å ta seg opp igjen (se figur).
Dette forteller oss igjen at dagens asylinstitutt må skrotes. For én ting er det Woldab Feshatzion fremholder i NRK, at det er nedslående at norske myndigheter ikke klarer å avdekke hvem som er reelle asylsøkere og ikke, men det utgjør også en alvorlig sikkerhetsrisiko for borgerne i dette landet. Skal det bare få fortsette uten noen politisk handling? Skal diverse innvandringsliberale politikere og NGO-er få fortsette som ukritiske pådrivere for et system som beviselig ikke fungerer?