Den spente stemningen mellom de to statslederne Emmanuel Macron og Recep Tayyip Erdogan er tiltakende etter et intervju den franske presidenten ga tirsdag.
«Åpenbart. Det vil bli gjort forsøk på innblanding ved neste valg. Det er uttalt, og truslene blir ikke tilslørt”, erklærte Macron i et intervju med TV-kanalen France 5s program C dans l’air, i forbindelse med kanalens dokumentarprogram om den tyrkiske presidenten.
« Il y a eu à l'automne dernier [en Turquie] une politique de mensonge d'Etat ».
Interview exceptionnelle du Président @EmmanuelMacron à suivre dans notre documentaire inédit "#Erdogan, le sultan qui défie l'#Europe".? Ce soir à 20.50 sur @France5tv pic.twitter.com/BThrTe0b8K
— C dans l'air (@Cdanslair) March 23, 2021
Macrons kamp mot islamisme
Macrons lange og tydelige kamp mot islamisme kommer til uttrykk i hans tydelighet overfor Erdogan. Før Erdogan overtok roret i Tyrkia, var landet på full fart inn i sekularismen og frihet. Men enda sliter Erdogan med å få folket sitt til å legge seg ved Allahs føtter. Dermed er popularitetens hans, ikke minst i storbyer, tynnslitt. Bedre blir det ikke av at landet sliter økonomisk.
Det stadig spente forholdet mellom Frankrike og Tyrkia har flere årsaker, men konflikten er alltid der mellom sekulære frihetsverdier og islam. Både Syria, Libya og NATO er stridstemaer mellom landene. Kurderne har de også stor uenighet om. Allerede i oktober 2019 kritiserte Frankrike Tyrkia for å sette i gang en offensiv mot syriske kurdiske militser som kjempet mot IS. Ankara svarte med å beskylde Macron for å være terrorsponsor for kurderne.
I april 2019 hisset Erdogan seg voldsomt opp over Frankrikes markering av det armenske folkemordet, begått i 1915 av det osmanske riket som Erdogan ønsker å være arving til. Han ville forby Macron å «gi leksjoner» til Tyrkia og anklaget Frankrike for å være ansvarlig for folkemordet i Rwanda. Truslene satt løst.
– Å adressere de 700 000 armenerne som bor i Frankrike vil ikke redde deg, Mr. Macron. Lær å være ærlig i politikken først. Hvis du ikke er det, vil du ikke kunne vinne, gjenga France24.
Kaller Macron «hjernedød»
Ting ble verre fra november 2019, etter Macrons uttalelser om «Natos hjernedød», med referanse til at USA unnlot å konsultere Nato før de trakk styrkene sine ut av Nord-Syria. Macron spurte også om Nato fortsatt var forpliktet til kollektivt forsvar. Da USA trakk styrkene sine ut av Syria åpnet det for at Tyrkia – selv et mektig Nato-medlem – kunne rykke inn i Syria og skape det det kalte «en sikkerhetssone» langs grensen. Kurdiske styrker, som hadde hjulpet USA med å bekjempe Den islamske staten (IS) -gruppen, ble fordrevet ut av området.
Macron kritiserte Natos unnlatelse av å svare på den tyrkiske offensiven. Erdogan svarte igjen voldsomt til Macron:
– Jeg snakker fra Tyrkia til den franske presidenten Emmanuel Macron. Få din egen hjernedød sjekket først. Ingen tar hensyn til deg. Du har fortsatt en amatørside, start med å rette opp det. Når det gjelder skryt, kan du gjøre det veldig bra. Men når det gjelder å betale NATO de pengene du skylder, er det noe annet, refererte The Economist.
Macron beskyldte deretter Tyrkia i juni 2020 for å ha et «historisk og strafferettslig ansvar» i den libyske konflikten. Tyrkia er bærebjelken i regjeringen for nasjonal enhet i Tripoli, mens Frankrike støtter Khalifa Haftars hær i bekjempelse av islamisme, hevdet Macron.
Da den tyrkiske marinen truet med å åpne ild mot franske båter i Middelhavet, advarte den franske presidenten Erdogan om at han spiller «et farlig spill».
Beskyldninger om kolonisering
Sommeren 2020 øker spenningen mellom de to mennene ytterligere. Macron går for megling i Libanon, som Erdogan anser å være sin egen bakgård. Før landet var under fransk mandat fra 1920 til dets uavhengighet i 1943, forble landet fire århundrer under ottomansk dominans. Den tyrkiske presidenten erklærte: «Det Macron og selskapet ønsker er å gjenopprette den koloniale ordenen i Libanon. Vi er ikke interessert i å opptre foran kameraene.»
Krangelen mellom Paris og Ankara tiltok i september 2020, denne gangen om gassreserver i det østlige Middelhavet som Hellas og Tyrkia kjemper om. Til støtte for Hellas sendte Frankrike krigsskip og jagerfly inn i regionen.
Erdogan gikk nok en gang til angrep på den franske presidenten, med dårlige tilslørte trusler:
– Macron, du har veldig lite tid igjen. Du er snart borte. Jeg fortalte deg i en telefonsamtale at du ikke vet noe om historien. Lær det først, og slutt å gi historieleksjoner til Tyrkia. Du har glemt forbrytelsene dine i Algerie, hvor du drepte en million algeriere. Du myrdet 800 000 rwandere. På grunn av din politikk har hundretusenvis av libyere blitt drept. Du kan ikke gi oss leksjoner om menneskeheten, gjengav Teller report.
– Macron må mentalundersøkes
Da Macron gikk ut med lovnad om å utrydde islamismen i Frankrike på slutten av fjoråret, provoserte også det Erdogan voldsomt. HRS dekket Erdogans reaksjoner i saken Erdogan: President Macron må mentalundersøkes.
– Hva kan man si om et statsoverhode som behandler millioner av medlemmer av et annet trossamfunn på denne måte? Først og fremt at han skal mentalundersøkes, konkluderte Erdogan i en tale på tyrkisk TV (her via dansk tv2).
Utbruddet pekte selvsagt på Macrons lovnader om å ryddet ut islamismen av Frankrike, mens samme Erdogan fant det ikke særlig vesentlig å peke på nedslaktningen og hodeavskjæringen av lærer Samuel Paty (47). Patys dødssynd var at han i ytringsfrihetens navn brukte karikaturer i undervisningen, også av Muhammed.
Derfor snakker Erdogan om religionsfrihet. Den er det langt viktigere for Erdogan å forsvare, enn det er å forsvare ytringsfriheten. For Erdogan oppfatter Macrons kamp mot islamismen, som Macron omtaler som «islamistisk separatisme», og for landets verdslige verdier som en «åpen provokasjon». Så: – rett på sykehuset med seg! ifølge Erdogan.
For øvrig oppfordret Erdogan i samme tale til boikott av franske varer, noe som mange har tatt til etterretning. Butikker fjerner franske varer fra hyllene. Ifølge France24 tilbakekalte Frankrike sin ambassadør i Tyrkia i går.
Frankrikes MDG støtter gigant-moske
Macrons uttalelser om tyrkisk innblanding i det forestående franske valget er allerede velbegrunnet, gitt Erdogans gjentatte trusler. Men trusselen fra Tyrkia får støtte fra Frankrikes svar på Miljøpartiet de grønne. Mandag godkjente kommunale myndigheter i Strasbourg, ledet av borgermester Jeanne Barseghian fra det franske partiet «de økologisk grønne», et tilskudd på 2,5 millioner euro – tilsvarende 25 millioner norske kroner – til Milli Görüs Islamic Confederation (CMIG), en paneuropeisk bevegelse for den tyrkiske diasporaen.
Miljøpartiet gir ikke støtte til smågutter ved å gjøre dette. Milli Görüs er en islamistisk bevegelse med sterk motstand mot sekulære verdier, og med stort ønske om utstrakt makt både i de muslimske miljøene og i vestlige land. De er kjent for hard intern justis og grov svindel, blant annet i Tyskland. De er også etablert i Norge.
Jeanne Barsghians støtte til islamistene har fått bred mediedekning i Frankrike, mens det i Norge er musestille. Den franske innenriksministeren stilte onsdag på TV og refset miljøpartiet for brudd på fransk lov. Innenriksminister Gérald Darmanin måtte forklare miljøpartipolitikeren hvordan den tyrkiske foreningen vil være en viktig innflytelsesvektor for Tyrkia og dets president Erdogan, mens forholdet mellom Frankrike og Tyrkia er som verst.
«Denne foreningen har vært på pengejakt i Qatar og nektet å undertegne charteret som sier at republikken er sekulær og at kvinner er likestilt med menn. Det er nasjonal innblanding, og vi kan ikke lenger støtte disse foreningene», konkluderte Darmanin i intervjuet på RMC/BMFTV.
De grønnes representant i TV-programmet så ikke ut til å forstå hvilken trussel den islamistiske foreningen kunne utgjøre. Ifølge henne hadde Strasbourg bystyre valgt å støtte oppføring av moskeen for å gjøre det mulig å ha «et levende islam» i byen.
“For å bekjempe terrorisme som kan bruke hemmelige moskeer i sine nettverk, har vi valgt å sette oppføring av denne moskeen i samarbeid mellom foreningen og byrådet, noe som gjør det mulig å ha en levende islam som respekterer verdiene til republikken» uttalte hun.
At både president Macron og innenriksminister Darmanin er mer troverdige i tolkning av islamisme og tyrkisk innblanding enn grønne politikere med stigmatiseringsangst, synes åpenbart. Nå er Frankrike i den heldige posisjonen der de har et lovverk som beskytter mot islamistiske moskeer. Da er det hårreisende at miljøpartipolitikere velger islam foran republikkens uttalte frihetsverdier.