Studien Koronasmitte i Oslos bydeler er presentert i Tidsskriftet torsdag. Studien har gjennomgått fagfellevurdering, og resultatene har dermed ikke vært tilgjengelige før nå. Kunnskapen har likevel forfatterne Erik Ganesh Iyer Søegaard og Zhanna Kan sittet på siden desember 2020.
I mellomtiden har det stadig vært argumentert for innvandrernes trangboddhet og dårlige sosioøkonomiske status for å forklare den dramatiske overrepresentasjonen av smitte i innvandrerbefolkningen.
Ingen sammenheng
«Innvandrerandel ser ut til å være en viktig risikofaktor for smitte i Oslo. Vår analyse antyder at sammenhengen kan ha andre forklaringer enn lav sosioøkonomisk status og høy husstandstetthet», konkluderer forskerne, som har brukt variablene trangboddhet, sosioøkonomisk status og innvandrerandel.
En regresjonsanalyse med hver av disse variablene enkeltvis samt en multijustert analyse med de tre samtidig. I den multijusterte analysen ser vi at sammenhengen for innvandrerandel består, mens sammenhengen for sosioøkonomisk status blir liten og ikke-signifikant og sammenhengen for husstandstetthet blir negativ og ikke-signifikant.
Dermed er den eneste gjenstående forklaringen på smitteforekomst innvandrerandel.
Folkehelseinstituttet har nylig kommet til samme konklusjon:
Blant de bosatte i Oslo har smittetrykket og sykdomsbyrden vært høyere blant utenlandsfødte enn blant de som er født i Norge, og dette gjelder særlig blant personer med fødeland Pakistan, Somalia og Tyrkia. Årsakene til forskjellene kan i liten grad forklares med de dataene vi har tilgjengelig
«Systematiske misforståelser» om smitte
Forskerne foreslår at årsaken til forhøyet smitteforekomst blant innvandrerne har noe med adferd å gjøre. Ifølge forskerne ser det ut til at det er måten innvandrere omgås på som er forklaringen bak overrepresentasjonen. De utelukker heller ikke «systematiske misforståelser om smitte».
Det kan være at kulturell/etnisk bakgrunn i seg selv er en faktor i smittespredningen. For eksempel kan det være andre normer for fysisk og sosial nærhet, eller det kan eksistere systematiske misforståelser om smitte og smittebegrensende tiltak. Språkbarrierer kan også være medvirkende, spesielt hos innvandrere født utenlands.
Hva de «systematiske misforståelsene» består i sier forskerne ingenting om. Det som likevel vites med sikkerhet, er at det har vist seg nær umulig å få spesielt de muslimske moskémiljøene til å lytte til myndighetenes råd. Innvandrerorganisasjonene er selv tydelige på at innvandrere prioriterer etter egne ønsker snarere enn etter myndighetenes anbefalinger, nå sist i forbindelse med feriereiser til tross for skjerpede karantenekrav og helsemyndigheters innstendige råd om å la det være.
Ikke så trangbodde likevel
En annen interessant opplysning i forskernes studie er andelen trangbodde blant innvandrerne. Med «trangbodd» som et svært populært begrep for å forklare alt fra overrepresentasjon av skoletapere, kriminelle og nå smittede, skulle man anta at andelen trangbodde var svært høy, slik at det hadde tydelig relevans for forståelse av innvandrernes problemer med normalfungering i samfunnet. Men andelen trangbodde er ikke påfallende mye høyere enn den er i befolkningen for øvrig.
Til sammen var det ca. 688 000 innbyggere i de 15 bydelene i Oslo. De fire bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand hadde mest påvist smitte, 2 086–2 623 tilfeller per 100 000 innbyggere. Samtidig hadde disse høyest innvandrerandel (44–59 %) og høyest andel trangbodde (15–17 %). De tre bydelene i vest, Ullern, Nordre Aker og Vestre Aker, samt bydel Nordstrand hadde betydelig lavere smitterater, 893–1 161 påviste tilfeller per 100 000 innbyggere, lavere innvandrerandel (18–21 %) og lavere andel trangbodde (6–11 %). Målene for de resterende seks bydelene lå i et mellomsjikt (tabell 1).
15–17 prosent mot 6–11 prosent er en så marginal forskjell at det neppe kan forklare overrepresentasjon på kriminalitetsstatistikk når det ikke kan forklare overrepresentasjon av koronasmitte.
«Fordelene ved vår analyse er at vi enkelt og raskt har funnet sammenhenger som kan være nyttige for bl.a. helsemyndighetene, og som kan danne utgangspunkt for en mer fullstendig analyse på individdata», avslutter forskerne sin artikkel i Tidsskriftet.
Det er ikke bare helsemyndighetene som bør ta til seg disse sammenhengene. Snarere bør studien gi god grunn til å se ærlig på hvorvidt «kulturell/etnisk bakgrunn i seg selv er en faktor» også ved annen overrepresentasjon.