Midtøsten-, islamisme- og terrorekspert, Gilles Kepel, omtalt som Terrorens Gudfar, har nylig gitt ut en bok som oppsummerer året 2020. Kepel advarer mot en fjerde fase med jihad som berører oss i Europa.
Midtøsten er en av verdens mest ustabile regioner, og Gilles Kepel har en imponerende oversikt over kompleksiteten i de ulike konfliktene som utspiller seg i regionen. I et dybdeintervju i anledning utgivelsen av hans nye bok, som på norsk kan oversettes til Profeten og pandemien. Fra Midtøsten til atmosfærisk jihadisme, snakker Kepel med Marc Semo, assisterende redaktør for idé- og debatt ved Institut du monde arabe.
Kepel sier at 2020 er det året omveltningene i Midtøsten beveget seg til Europas forsteder. Med den motstandsdyktige terrortrusselen, storstilt migrasjon og hard konkurranse om kontroll over olje, mener Kepel at 2020 kan forstås som et forvarsel på det kaoset som skal komme. Og kaoset er ikke lenger begrenset til Midtøsten.
Kepel mener at hele Middelhavsområdet preges av nye skillelinjer innen islam. Der det tidligere var en sterk konflikt mellom sunni- og sjiamuslimer, er det nye skillet nå mellom tilhengere og motstandere av politisk islam.
Atmosfærisk jihadisme
Det Gilles Kepel omtaler som atmosfærisk jihadisme, er den nye formen for jihad.
Islamismeeksperten oppsummerer de tidligere tre fasene av moderne jihad: i årene 80-90 var det jihad i blant annet Afghanistan og Algerie, mens det ved årtusenskiftet var al-Qaida som var førende. På 2010-tallet vokste IS, Den islamske staten, fram.
– Vi er vitne til fremveksten av en fjerde fase: atmosfærisk jihadisme, der isolerte, psykologisk svake individer tar grep fordi de suger til seg propagandaen som formidles på internett av «sinte entreprenører» som utpeker mål, sier Kepel.
Kepel sier at halshuggingen av læreren Samuel Paty var et utslag av en slik jihadistisk atmosfære. Han beskriver det som hendte i forkant av drapet som en ekstremt farlig trussel, fordi kombinasjonen av proislamistiske foreldre, godt hjulpet av profesjonelle agitatorer, bruker internett til å både spre propaganda og utpeke mål. Den tsjetsjenske migranten som utførte halshuggingen av Paty, hentet instruksene på nettet.
– Denne atmosfæriske jihadismen unnslipper etterretningstjenestene, fordi det ikke er noen materiell kobling mellom de som presser på for handling og de som handler, påpeker Kepel.
Pandemi og oljekræsj
Kepel har flere tiårs erfaring i regionen, og setter året 2020 inn i en videre kontekst. Han peker tilbake på konflikter til både det gamle osmanske riket, Yom Kippur/Ramadan-krigen i 1973 og kjølvannet av den arabiske våren. Disse ulike konfliktene gjør at regionen er svært ustabil, og at kombinasjonen av pandemi og oljekræsj påvirker regionen spesielt på en katastrofal måte.
Den destabiliseringen som pandemien og fallet i oljeprisen i 2020 utløste, utgjør en fare for fremtiden. Kepel sier at sivilsamfunnene i større grad enn tidligere er truet, og at økonomisk nedgang kombinert med pandemi svekker ytterligere visse skjøre stater og skaper nisjer for islamister som vet å utnytte uro og kaos. Kepel sier dette danner grobunn for både militær provokasjon og ideologisk opptrapping i hele Middelhavsområdet, ikke bare i Midtøsten alene.
Han peker videre på at store folkemengder har beveget seg fra Midtøsten til Europa, og at de tar med seg uroen de forlater.
Erdoğan farlig
Kepel bruker gjentatte ganger begrepet «sinte entreprenører». Begrepet omfatter forkjempere for politisk islam, og i denne sammenhengen mener Kepel at Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan er en spesielt farlig politisk aktør.
– Han som de naive tok for en demokrat, opprettet et system for totalitær kontroll gjennom politisk islam. Han mangedobler trusler, sender leiesoldatene sine til Libya og Aserbajdsjan og driver voldsom provokasjon mot Frankrike, sier Kepel.
Kepel peker på de nye alliansene i den muslimske verden, der man på den ene siden har Iran, Tyrkia og Qatar og på den andre siden Saudi-Arabia, Israel, Egypt og Emiratene.
Ifølge Kepel vil Erdoğan bruke enhver anledning til å utvide politisk islams betydning i regionen, og han utnytter den uroen og krisen som er følgen av 2020. Den pågående konflikten mellom Erdoğan og den franske presidenten Emmanuel Macron er et spenningspunkt, og også dette vil øke den atmosfæriske jihadismen, mener Kepel.