Det var nok ikke bare jeg som skvatt da førsteoppslaget på 08-nyhetene hos NRK fastslo det som jeg har vært overbevist om at journalister etterhvert har forstått, nemlig at innvandringen til Norge er særdeles kostbar. Men den gang ei: «Innvandring lønner seg», het det uten forbehold.
Bakgrunnen for saken er et samarbeidsprosjektet («Den store folkevandringa») som NRK har inngått med lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA) og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).
Saman lager vi saker om korleis folk i Noreg flytter på seg, kva det gjer med samfunnet vårt og kva framtida vil bringe.
Me blir glade for å høyre frå andre som synest dette er spennande og meiningsfulle tema.
Utvilsomt er denne reportasjeserien både et spennende og meningsfullt tema, men det krever fakta og redelig journalistikk. Så da er det ikke sikkert de blir så glade for å høre hva andre mener. Det blir vel heller som den gangen NRK laget reportasjeserien «Dalen vår» der gjennomgangstonen var alt det positive med innvandrertette Groruddalen. Men de som mente at det var problemer i Dalen grunnet innvandringen, ja de ble rett og slett ikke tatt med. De «passet ikke inn i regikonseptet vårt», forklarte NRKs Elisabeth Brun.
Solskinnshistorier
Nå er NRK etter alle solemerker i gang igjen. Det passer kanskje godt i et stortingsvalgår å fortelle folket at uten innvandring kan bety «alvorlege følger» for distrikts-Norge.
Kort fortalt handler saken om polske Anna Szalaj og Piotr Waclawski som har slått seg ned i Valdres i Vang kommune. Piotr er snekker og Anna jobber i barnehagen, mens deres to barn er i henholdsvis i barnehage og skole. De fikk gratis tomt av kommunen og huset har Piotr bygget på fritida.
Flott historie, ikke engang særlig unik, da svært mange av arbeidsinnvandrere gjør nettopp det. Østeuropeere er dessuten kjent som et arbeidsomt folk, men det kan man antakelig ikke si høyt – fordi det vil jo innebære at ikke alle folkeslag er like arbeidsomme. Nå er jo østeuropeere også kjent for noe annet, en grov voldskultur, men det vil jo være som å banne i kjerka i denne sammenheng.
Vi skal også helt øst i Vang, til Ryfoss. Der har etiopiske Sara Siwar startet en kafé, og det er så unikt at til og med dronning Sonja har vært på besøk. Dessuten har hun og mannen Awad tre barn, så «no har desse slått rot i Ryfoss i Vang». Flott historie det også, men det er jo et par ting en lurer på. For det er jo en kjent sak at mange ikke-vestlige innvandrergrupper har en tendens til å trekke til samme område, typisk byer. De som velger å bli boende i typisk norske miljø, er gjerne kristne, og mange fra Etiopia i Norge er kristne. Men vi får ikke vite noe om Sara og Awads bakgrunn.
Det vi får vite, med henvisning til SSB, er at flere flyktninger enn før blir boende på bygda. Kanskje, men ser vi på SSBs figur over flyttinger er det nå ikke de enormt store forskjellene:
Men én ting er nå flytting, noe annet er økonomisk integrering – altså i hvilken grad innvandrerne er selvforsørgende. Her har SSB også tall, men de ligger NRK langt unna. De passer vel ikke inn i regikonseptet?
SSB har tidligere pekt på at det er store forskjeller mellom dem som kom i 1993-kohorten og 2000- og 2005-kohorten. 1993-kohorten bestod stort sett av europeere på flukt fra krigen på Balkan, og disse hadde et ganske vellykket økonomisk integreringsløp de 12 første årene i Norge. De to senere kohortene bestod i større grad av personer fra Asia og Afrika, som hadde større økonomisk avstand til øvrig befolkning etter lang botid. Familieinnvandrerne til disse hadde omtrent samme svake integreringsløp.
Arbeidsinnvandrerne hadde sterk yrkestilknytning i alle tre kohortene, men de mannlige arbeidsinnvandrerne i 2005-kohorten fra de nye EØS-landene hadde noe lavere gjennomsnittlige yrkesinntekter. De blir med andre ord brukt som billig arbeidskraft – og så vet vi lite om det svarte arbeidsmarkedet.
Bedraget
Mange kommuner vil ha flere flyktninger, er NRKs budskap. Men bedraget er det samme som før: med flyktninger følger det penger i form at av statlige overføringer.
Dette bidreg til viktige og attraktive arbeidsplassar, og om flyktningane blir buande, så får kommunen også fleire innbyggjarar.
Ja visst, det er et tidsbegrenset årlig bidrag betalt av skattebetalerne, som «noen» kommunepolitikere og nesten alle journalister ser på en slags kommunal tilleggsbevilgning. Og mange oppfører seg slik også – for pengene kan bli brukt til annet enn det opprinnelig var tiltenkt, kanskje bygda trengte bedre veibelysning?
Men etter fem år er den politiske linjen at flyktninger mottar tjenester av kommunen på lik linje med andre innbyggere. Eksemplene på små bygder som trodde de gjorde et skup med «tilleggsbevilgning», men gikk på trynet er mange. Erfaringer med hvem som spiser opp kommunens sosialbudsjett er det også mange som har.
NRKs ensidige vinkling er bare trist. For flyktningemottak i kommunen bidrar til arbeidsplasser, men de er særdeles kostbare, og det hjelper ikke å få flyktninger ti å bli boende hvis de ikke blir bidragsytere – og da utover å få barn. Det hjelper selvsagt på folketallet, men barna skal også ha kommunale tjenester som koster penger. Vi snakker gjerne både om «gratis» skole og annet, men vi skjønner forhåpentligvis alle at det er skattefinansiert. Skjønt, jeg er ikke sikker.
I dag kom for øvrig også nye tall fra Danmark, en analyse utført av Danmarks Videnscenter for Integration for avisen Berlingske, om de syriske asylsøkerne og arbeidsmarkedet. Som kjent var gjennomgangsmelodien at syrerne var godt utdannet, så det var bare å få de i jobb fra dag én. Ifølge analysen var 39,4 prosent av de syrerne som kom i 2015 sysselsatt ved utgangen av 2020. Det er færre i jobb enn afghanere, iranere og eritreere som kom til Danmark samme år. Kun gruppen av statsløse palestinere har lavere sysselsetting. Blant syriske menn er godt halvparten (53,7 prosent) i jobb, mens færre enn hver femte syriske kvinne (17,8 prosent) er sysselsatt.
Så da ser vi frem til at NRK legger innvandringsregnskapet på bordet i denne reportasjeserien, for man kan vanskelig holde et land gående ene og alene på folketall.
NRK: Innvandring har berga folketalet på bygda. Men no er det bråstopp