Diskrimineringsnemnda har nylig avgjort at en mann av afrikansk opprinnelse ble etnisk diskriminert av politiet i Trondheim. Mannen ble i perioden 2015-2020 stoppet ti ganger i ulike trafikkontroller, og hevdet at det måtte være på grunn av etnisitet, siden hans hvite kamerater ikke stoppes like ofte.
Frykt for rasismestempel?
Trondheimspolitiet har ifølge avgjørelsen til Diskrimineringsnemnda stoppet mannen for mange ganger og konkludert med at etnisitet er sannsynlig årsak, siden mannen selv påstår det. Men ikke bare mannen selv påstår at etnisk diskriminering har funnet sted.
Til tross for at operativt personell sier at det er i ett av tilfellene loggført at mannen ble stoppet som følge av registrering i etterretningsregistret, i to andre tilfeller er mannens kjøreadferd loggført, og i flere øvrige tilfeller handler det om rutinemessige kontroller nattestid i områder med mye kriminalitet, ble det også sendt en beklagelse til mannen fra Trondheim politidistrikt:
Det synes som at du er kontrollert mange ganger i forhold til andre, noe som vanskelig kan forklares på annen måte enn at din etnisitet er bakgrunn. Dette er ikke bra.
Det er således ikke samsvar mellom operativt personells påstander om at det er både er forklarlig og tilfeldig at mannen ble stoppet og politidistriktets beklagelse til samme mann.
«På bakgrunn av Trøndelag politidistrikt sin uttalelse her, legger nemnda til grunn at politiet har erkjent forskjellsbehandling på grunn av etnisitet», heter det i nemndas avgjørelse.
Hvorvidt det er politidistriktets administrative eller strategiske stab som frykter rasismestempel eller mangler tiltro til egen operative stabs evne til å utføre arbeidet sitt, verken drøftes eller vurderes av Diskrimineringsnemnda.
Bevisbyrden
Gjennomlesing av nemndas 12 sider lange avgjørelse gjør på ingen måte at man sitter igjen med et inntrykk av at politiet har stoppet mannen grunnet etnisitet. Snarere ser det ut til at operativt personell har utført arbeidet sitt som de pleier, og at mannen av afrikansk opprinnelse er ute og kjører nattestid, samt har en avvikende «kjørestil» som gjør at han har blitt stoppet et par ganger årlig.
Men Diskrimineringsnemnda trenger da heller ikke bevis på at diskriminering har funnet sted. De opererer etter sannsynlighetsvurdering.
Loven har følgende bestemmelse om bevisbyrde i § 37: «Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd.»
(…) Dersom det etter en slik bevisvurdering unntaksvis er absolutt bevistvil, fremgår det av bevisbyrderegelen i likestillings- og diskrimineringsloven § 37 at tvilen skal gå ut over den påstått ansvarlige. I formuleringen «grunn til å tro» ligger at klageren må vise til konkrete holdepunkter eller indikasjoner for at diskriminering har skjedd, utover en ren påstand. Gjør klageren det, må innklagede «sannsynliggjøre» at det likevel ikke har funnet sted diskriminering.
Slik kan Diskrimineringsnemnda fatte avgjørelser om etnisk diskriminering uten noe håndfast bevis overhodet, og polititjenestemennene som har utført rutinemessige kontroller helt etter boka, må avfinne seg med at de er rasister.
Nemnda har ikke funnet grunn til å gå nærmere inn i alle de beskrevne situasjonene, men nøyer seg med å konstatere at etnisitet har vært den utslagsgivende grunnen i flere tilfeller.
Nemnda finner altså at politiet indirekte har diskriminert mannen med afrikansk opprinnelse ved å utføre jobben sin slik de pleier, altså ved ikke å loggføre hver eneste stoppede bil i trafikken. Denne arbeidsformen fungerer til vanlig, men ikke i møte med minoriteter, mener nemnda å vite, for da er en slik praksis indirekte til byrde.
Villet politikk
HRS skrev torsdag om Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) og Oslos AUF-leder Varin Hiwas forslag om å gå til kamp mot «etnisk profilering» i politiet, og å innføre kursing i «strukturell rasisme» for kommuneansatte. Dette er villet politikk på politisk venstreside.
Bak begrepet «etnisk profilering» ligger en antakelse om at politiet er underliggende rasistiske og derfor stopper etniske minoriteter oftere enn andre. Denne antakelsen tar ingen høyde for at en nordmann med samme adferd ville blitt stoppet akkurat like ofte, men konstaterer at det er en iboende rasisme i etniske nordmenn og dermed i det norske politiet.
I Diskrimineringsnemndas avgjørelse framgår det at Trondheimspolitiet er godt i gang med arbeidet om å forstå sin egen «strukturelle rasisme».
Politiet lister i sitt svar til Diskrimineringsnemnda opp en rekke tiltak i arbeidet med å forebygge trakassering; for eksempel nevnes dialogmøter med etniske minoriteter, møter med Forandringsfabrikken og Mangfoldsrådet, samt innhenting av kompetanse fra andre politidistrikt og aktiv rekruttering av tjenestepersoner med annen etnisk bakgrunn til arbeid i politiet.
Diskrimineringsnemndas avgjørelse var enstemmig.
1) Trøndelag politidistrikt diskriminerer ikke A på grunn av etnisitet, ved behandling av opplysninger i etterretningsregistret.
2) Trøndelag politidistrikt trakasserer ikke A på grunn av etnisitet.
3) Trøndelag politidistrikt bryter ikke plikten til å forebygge og søke å hindre trakassering.
Men likevel:
Diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak:
Trøndelag politidistrikt diskriminerer A på grunn av etnisitet.
Velkommen til den nye tiden.