Frankrike preges av de samme debattene om «systemisk rasisme» og «etnisk diskriminering» i politiet som vi har i Norge. Mens det norske Arbeiderpartiet vil innføre kursing av kommunalt ansatte for at de skal operere ut fra en forståelse av at vi alle er underliggende rasistiske, går Frankrikes president hardt ut mot det samme tankefosteret:
– Nei, det finnes ikke noe slikt som systemisk rasisme og rasistisk vold i politiet, tvert i mot er politiet satt til å beskytte folk mot kriminalitet og å avskrekke kriminelle, sa Macron i et intervju med Le Figaro søndag.
– Vi trenger mer politi i gatene, ikke mindre, presiserte han.
Sikkerhetsloven
Frankrike er i ferd med å innføre en ny og strengere sikkerhetslov som ledd i arbeidet mot islamistisk separatisme. Loven berører en rekke forhold som har vakt bred debatt, og lovens kritikere mener den er en overvåkningsmanual. Foreløpig er det likevel tverrpolitisk enighet om tilstramming i sikkerhetsloven – rett og slett fordi Frankrike er så hardt rammet av terrorhendelser og har store, segregerte miljøer som utgjør en trussel.
Senest 15. april vedtok den franske nasjonalforsamlingen (75 for, 33 mot) et forbud mot å identifisere politibetjenter i tjeneste dersom identifikasjonen har «åpenbar hensikt å skade». Den som publiserer bilder av politibetjenter med onde hensikter, risikerer fengsel i inntil fem år og en bot på opp til 75.000 euro.
Parallelt innføres ny lovgivning om kameraovervåking på offentlig sted, og Macron var klar på hensikten med kameraene.
– Nøytrale overvåkingsfilmer vil gi objektiv gjengivelse av hendelsesforløp på gaten, i motsetning til hva vi ser av private opptak med mobilkameraer, sa Macron til Le Figaro.
Kamp mot narkotika
Narkotikadebatten er like aktiv i Frankrike som i Norge, og presidenten mener at legalisering er feil vei å gå.
– Frankrike har blitt et forbruksland, og derfor må vi bryte dette tabuet og starte en stor nasjonal debatt om narkotikaforbruk og dets skadelige effekter.
Macron mener at det ligger et stort problem bak rekreasjonsbruk av også lettere narkotiske stoffer, og påpeker at når «forbrukeren ruller en joint i stuen sin», støtter han samtidig samfunnets viktigste kilde til svekket trygghet – de kriminelle nettverkene.
Kampen mot narkotika er en viktig del av kampen både mot separatistiske nettverk og mot hverdagskriminalitet, sa Macron.
– Å ikke gi narkotikasmuglere noen pusterom er i praksis å redusere kriminalitet overalt.
Macron ønsker også å fjerne muligheten for at kriminelle kan påberope seg å ha vært «utilregnelig i gjerningsøyeblikket» dersom de har vært påvirket av narkotiske stoffer. Ifølge Macron er det grov misbruk av loven når rusede personer unntas straff, og ofrene for kriminelle handlinger får ingen reell oppreisning dersom det ikke felles dom.
– Velger man å ruse seg, må man også stå for handlingene man begår i ruspåvirket tilstand, sa Macron til Le Figaro.
Retten til fredelige liv
Macrons iherdige motstand mot identitetspolitikken handler om å identifisere reelle ofre snarere enn å sympatisere med personer som innehar en eller flere offerroller.
Macron er ikke villig til å la menneskers følelsesmessige opplevelser av å være diskriminerte danne grunnlag for realpolitikk.
-Jeg kjemper for folks rett til å leve fredelige liv, konkluderte den franske presidenten.